Vet ikke hva som kommer etter Noark. Imens renner utviklingsmidlene ut

– Nei, Noark er ikke dødt. Det er fortsatt en standard som gjelder for offentlig sektor, konstaterer riksarkivar Inga Bolstad på telefon med Digi.

Samtidig vedgår hun at forvaltningen befinner seg i et slags arkiv-limbo. Den lovpålagte arkivstandarden lever på lånt tid.

– Det vi tenker, er at Noark var for en annen tid. Nå er behovene ute i offentlig forvaltning mer sammensatte og komplekse. Hvorvidt Noark i framtiden er svaret, det vet vi ikke.

Standardlab er et prosjekt Arkivverket har etablert for å finne ut av dette. En håndfull fagfolk jobber med å se hva som egner seg for standardisering, eller om andre virkemidler kan være like bra for å dekke behovene i offentlig forvaltning.

Måten det jobbes med dokumentforvaltning og nasjonens hukommelse på i dag, er annerledes enn før i tiden. Mest sannsynlig er ikke Noark svaret på alle behovene, mener Bolstad.

– Det kan være andre måter å sikre at det som skal arkiveres, blir arkivert. Vi hadde blant annet regulatorisk sandkasse og jobber med tanken om innebygd arkivering for å finne ut av dette, sier hun.

Men sandkassa er lagt på is fordi etaten må spare penger. Det skyldes delvis at nøkkelpersoner har valgt å slutte. Kuttene går også ut over satsingen på innebygd arkivering.

Har ikke råd til utvikling

– Problemet vårt er at vi har fått så høye strømutgifter. Vi må bruke utviklingsmidler til å betale for strømmen, som i 2022 kostet oss ti millioner kroner ekstra, sier Bolstad.

Lys og varme til svære magasiner med papirarkiver gjør at Arkivverket får ti millioner kroner mindre å rutte med til digitalisering hvert år framover.

Det er jo et paradoks, gitt at digitale arkiv både tar opp mindre plass og typisk er rimeligere å bevare enn fysiske medier.

Når det gjelder regulatorisk sandkasse har Bolstad et håp om at innovasjons- og moderniseringsprosjektet kan gjenopptas senere, hvis etaten får mer ressurser.

I løpet av kort tid forsvinner også to av Bolstads ledere, som over lang tid har spilt en viktig rolle i digitaliseringen av Arkivverket.

Guri K. Lande, avdelingsdirektør for strategi og kommunikasjon, samt Espen Sjøvoll, avdelingsdirektør for forvaltning, har begge valgt å gå til lederstillinger i Direktoratet for e-helse (som innlemmes i Helsedirektoratet fra nyttår).

Tøffe prioriteringer

Riksarkivaren medgir at det er nøkkelpersoner som forsvinner ut, og at det er en medvirkende årsak til at blant annet innebygd arkivering og regulatorisk sandkasse er satt på vent.

– Det er mange ressurser vi trenger, nå må vi prioritere veldig hardt hvilken kompetanse som er viktigst. Jeg er opptatt av å rekruttere så vi får mest mulig fart på utviklingen, sier Bolstad.

Arkivverket står i en kritisk økonomisk situasjon, uttalte hun nylig til Forskerforum.

– Ja, men samtidig er det fremdeles mye flinke folk her. Så jeg er optimistisk og ser fram til nye arkivregler, framholder Bolstad overfor Digi.

Dagens arkivlov fra 1992 trådte i kraft i 1999. Det har lenge pågått et arbeid med å modernisere lovverket. Flere i den offentlige debatten har etterlyst fortgang.

Stortinget kan tidligst få en lovproposisjon til behandling våren 2024. Det er fem år etter at arkivlovutvalget la fram lovforslag med NOU 2019:9 «Fra kalveskinn til datasjø».

Drypp til høsten, nytt lovverk trolig i 2025

Målet er at en revidert arkivlov med ny forskrift kan tre i kraft fra 2025, viser en oppdatering fra Arkivverket tidligere i år. Kulturdepartementet jobber med lovarbeidet.

I mellomtiden råder det en usikkerhet om hva som eventuelt vil kunne erstatte dagens arkivstandard om drøyt halvannet års tid.

– Det er nå engang sånn at Noark gjelder inntil det kommer noe annet. Behovene er annerledes, og vi jobber med å identifisere andre måter å løse arkivutfordringene på, avslutter riksarkivar Inga Bolstad.

Etaten planlegger å dele erfaringer fra Standardlab som kan begynne å kaste lys over noen av endringene i løpet av høsten 2023.

I påvente av revidert lovverk og nye regler er det flere som etterlyser fortgang. Det råder en frustrasjon både i markedet som lager løsningene og hos eksperten som foreleser i dette fagområdet på universitetet.