Cisco-sjef: Det offentlige bør ansette flere teknologer for å få fart på smartbyprosjektene

STRØMSTAD (digi.no): Smarte byer og kommuner var ett av hovedtemaene på Tek-konferansen i Strømstad denne uken, en konferanse arrangert av digi.nos søsternettsted Inside Telecom.

Men hva er egentlig smarte byer, hvor langt har man kommet rundt omkring i norske kommuner, og hvordan bør man egentlig gå frem for å skape bedre digitale løsninger for innbyggerne? Blant foredragsholderne på konferansen var representanter både fra bransjen og fra kommunene.

Enklere med større kommuner

Statssekretær Reynir Jóhannesson i Samferdselsdepartementet mener det er flere kommuner i Norge som lykkes med å bygge smarte byer, og nevner blant annet Bærum, Oslo og Bodø.

– Det er disse kommunene vi må følge, og så må vi følge de som gjør ting riktig og hjelpe dem til å bli enda bedre, sa Jóhannesson fra scenen.

Han mener den pågående kommunereformen er en viktig brikke for å få smartere kommuner.

– Vi skal ha større kommuner som har mer kompetente miljøer til å jobbe med disse teknologispørsmålene. Det skal ikke være en 10 prosentstilling som får i oppdrag å lage en brosjyre om en smart kommune. Slik er det en del steder, hevder Jóhannesson.

Jóhannesson understreker at man ikke trenger 400 løsninger – men kun den beste. Når en kommune lykkes med en løsning, bør denne kopieres av andre.

Statssekretæren berømmer mobilbransjen i Norge for at de bygger plattformer som andre kan bruke, og at man legger opp til en strategi som bygger på partnerskap – i stedet for å gjøre alt selv. Her viser han til IoT-plattformene til Telia og Telenor, som er plattformer som tredjepart kan utvikle egne løsninger på.

– At man lager en industri i Norge som bygger på partnerskap, det er det kommunene trenger. De trenger offensive ekomselskaper som inviterer gründermiljøene til samarbeid. Ekomselskapene i Norge har den kunnskapen som kommunene trenger. Vi kan ikke forvente at kommunene skal bygge opp alle mulige kunnskapsmiljøer som allerede eksisterer i Norge.

Dette kjennetegner de som lykkes med smarte byer

Administrerende direktør Sven Størmer Thaulow i Cisco fortalte i sin presentasjon at selv om man gjerne trekker frem enkelte byer som såkalte «fyrtårn» innenfor smarte byer, som København, Barcelona eller New York, så har heller ikke disse kommet så veldig langt.

– Men det vi i hvert fall ser, er at nå er forankringen på plass, både politisk og administrativt i kommunene. Det er viktig, man må starte på toppen for å kunne gjennomføre en smart by-implementasjon.

Det andre som nå er kommet på plass mange steder, ifølge Størmer Thaulow, er budsjetter til å gjennomføre smartbytiltak. I tillegg begynner man nå å få organisert seg i kommunene og byene for å kunne gjennomføre det.

Thaulow mener det er noen fellesnevnere for de som lykkes med smartbyprosjekter.

– Politisk og administrativ forankring er nødvendig. Hvis ikke blir det et roteromsprosjekt hos en eller annen teknisk etat. Det pleier sjelden å gå bra. Så må det være fokus på menneskene og ikke teknologi.

De byene som lykkes har ikke nødvendigvis løst veldig mange problemer, men har en fremtidsvisjon for hvor de skal, og man har klare prinsipper for hva de skal gjøre – for eksempel felles identitetsløsninger og betalingsløsninger.

Veldig mange av smartby-prosjektene rundt om i verden, og i Norge, dreier seg om mye av det samme – som miljø og trafikk, smartere søppelhåndtering, IoT-sensorer for parkering eller måling av luftkvalitet, og så videre.

Byene bør ansette egne teknologer

De som har lykkes har i stor grad fokusert på å utvikle tjenester som forbedrer livene til borgerne, fremholder Thaulow. Men for å lykkes kan man heller ikke gjøre alt alene.

– Mange tenker som store selskaper. Flere av de store byene etablerer egne enheter inne i byen som er en slags digitalenhet, slik man ofte gjør i store konsern. Årsaken er at sektorene i byen er som små etater i seg selv, og snakker sjelden med hverandre.

Store byer har gjerne egne IT-avdelinger for ulike sektorer, og skal man lykkes med et smartbyprosjekt bør man lage en egen enhet for å samordne dette, sier Thaulow. Denne enheten skal kjøre prosjektet, og noen ganger kanskje hente inn folk fra ulike sektorer for å få gjennomført prosjektet.

Blant annet Abelia har vært kritisk til at det offentlige bygger opp store IT-satsninger selv, og mener dette bør overlates til det private næringsliv. Thaulow mener imidlertid det er helt nødvendig at også det offentlige ansetter teknologer, og at dette er ett av kjennetegnene for de som lykkes med smartbyprosjekter.

– Man er nødt til å få inn folk som kan teknologien, en kritisk masse med folk som kan kode. Og så kan de bruke privat sektor for å fylle på. Hvis de ikke har det internt, klarer de ikke å bli gode bestillere, og de klarer ikke å forstå systemene – og så blir det dårlige løsninger, sier Thaulow.

København er ifølge Thaulow den byen i Norden som har kommet lengst innenfor smartbyer. Der har de blant annet laget en egen «solutions lab» hvor de kobler sammen startups, borgere, bydeler og universitetene for å kunne drive innovasjon. De baserer seg på en Cisco-plattform som kalles CDP (City Digital Platform).

– Dette er vi nå på jakt etter å gjøre også i Norge, sammen med noen serviceprovidere. Vi ønsker å komme igang med å få et økosystem av spillere som jobber på offentlige data innenfor smarte byer.