digitalisering og offentlig it

Danmark kåret til verdensmester i offentlig digitalisering. Norge klatrer til en 14. plass

– Norge bør på ingen måte være tilfreds med dette. Vi burde være helt i toppsjiktet.

Danmark rykker for første gang til topps i FNs kåring av verdens beste e-forvaltning. Det begynner å bli en stund siden Norge blandet seg inn i teten.
Danmark rykker for første gang til topps i FNs kåring av verdens beste e-forvaltning. Det begynner å bli en stund siden Norge blandet seg inn i teten.

FNs ferske rapport kårer Danmark til verdensmester i offentlig digitalisering. De etterfølges av Australia og Sør-Korea.

Så følger Storbritannia, Sverige, Finland, Singapore, New Zealand, Frankrike og Japan som opptar de øvrige plassene på topp 10-listen.

Vår holdning er at FN-rapporten er en god og relativt grundig temperaturmåler. Men verdt å merke seg at alt ikke er like relevant for Norge, for eksempel at den legger vekt på fastlinje til telefon, sier Abelias Kjetil Thorvik Brun. Foto: Esben Johnsen
Vår holdning er at FN-rapporten er en god og relativt grundig temperaturmåler. Men verdt å merke seg at alt ikke er like relevant for Norge, for eksempel at den legger vekt på fastlinje til telefon, sier Abelias Kjetil Thorvik Brun.

Norge klatrer fire plasser til en 14. plass i UN e-Government Survey 2018, som er en kartlegging av 193 medlemslands innsats på området. Rapporten utgis hvert annet år.

En samlet poengsum i hovedindeksen e-Government Development Index (EGDI) viser at Norge ikke har vært på pallen siden 2008, da vi kom på tredjeplass bak Danmark og Sverige.

Norden viser styrke innen e-forvaltning, men vår egen framgang blekner mot utviklingen i våre naboland.

De siste ti årene har Norge oppnådd følgende EGDI-score: 0,89 (2008), 0,80 (2010), 0,86 (2012), 0,84 (2014), 0,81 (2016) og 0,86 (2018). I tur og orden har det gitt slike plasseringer: bronse, 6. plass, 8. plass, 13. plass, 18. plass og sist altså 14. plass.

Norge bør være helt i toppsjiktet i disse rangeringene

Ingen grunn til å juble

Kjetil Thorvik Brun er leder for digitalisering i Abelia, som er NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

– Det er positivt at vi klatrer noen plasser oppover igjen, men Norge bør på ingen måte være tilfreds med en 14. plass på denne målingen, sier Brun til digi.no.

Han legger til at Norge er et av verdens mest digitaliserte land, med en svært digitalt kompetent og kravstor befolkning, og med et næringsliv som krever minst mulig grad av byråkrati for å være konkurransedyktige internasjonalt.

– Vi har også en svært god digital infrastruktur. Som nasjon må vi omstille oss for å møte fremtiden og vi har penger til digitaliseringen. Norge bør være helt i toppsjiktet i disse rangeringene, konstaterer Kjetil Thorvik Brun i Abelia.

Tydelig signal

Etterlyser pisk og gulrot og lærdom fra våre naboland: IKT-Norges Heidi Arnesen Austlid. Foto: Gorm K. Gaare
Etterlyser pisk og gulrot og lærdom fra våre naboland: IKT-Norges Heidi Arnesen Austlid.

Administrerende direktør Heidi Arnesen Austlid i IKT-Norge benytter anledningen til å gratulere våre danske naboer.

– De har forstått betydningen av digitalisering og handler deretter. At Norge ligger så langt bak våre naboland, der spesielt Danmark lenge har kjørt obligatorisk digitaliseringpolitikk og -praksis, er et tydelig signal på at vår frivillighet ikke fungerer, sier Austlid til digi.no.

Hun registrerer at også Sverige nå har fulgt etter, og mener at Norge nå er nødt til å lære av våre naboland og innføre «tilsvarende pisk og gulrotpolitikk».

– I tillegg er denne rapporten et tydelig signal på at vi må bygge vår digitale kapasitet og utdanne langt flere enn vi gjør nå og sikre at arbeidstagere og ledere har digital kompetanse til å stå i arbeid. Dette handler totalt sett om Norges kortsiktige og langsiktige vekstmuligheter og konkurransefortrinn og hvordan vi skal funke som samfunn. Da må vi forstå de digitale mulighetene vi har og kapitalisere på dette. Nå! sier en utålmodig Austlid.

Best i verden?

Senest i slutten av mai mente statsminister Erna Solberg at Norge er best i verden på digitalisering av offentlig sektor. Hun vedgikk at mange synes det går for sakte, men lovte at tempoet på digitaliseringen skal opp.

– Det nytter faktisk ikke at vi er middels gode, sa statsminister Erna Solberg på Evry-konferansen Insight tidligere i sommer. Solberg lovte samtidig at tempoet på digitaliseringen skal opp. Foto: Kjersti Flugstad Eriksen
– Det nytter faktisk ikke at vi er middels gode, sa statsminister Erna Solberg på Evry-konferansen Insight tidligere i sommer. Solberg lovte samtidig at tempoet på digitaliseringen skal opp.

e-Government 2018-målingene viser at det er et stykke fram til teten.

– Dessverre henger Norge etter på offentlig digitalisering. Regjeringen har gjort mye bra på området, men andre land gjør langt mer, sier Abelias Kjetil Thorvik Brun.

En bærekraftig forvaltning og en friksjonsfri offentlig tjenesteyting er to viktige mål for å skape et smartere samfunn, ifølge Abelia.

– I 2016 passerte offentlig sektor 50 prosent av bruttonasjonalprodukt. Regjeringens perspektivmelding påpeker at offentlige utgifter fra 2030 vil øke raskere enn inntektene om alt annet forblir likt. Dette er ikke bærekraftig. For Norge er det å hente ut gevinster fra digitaliseringen, for så å reinvestere i områder med potensiale for kostnadskutt vesentlig for å møte denne utfordringen, sier Brun.

– Fullt fortjent seier

At danskenes offentlige digitalisering nå er blitt utropt til verdens beste, har naturlig nok ikke gått upåaktet hen hos vinneren.

Det er første gang Danmark inntar førsteplassen i FN-målingen.

– Danmarks topplassering er fullt fortjent. Det gleder meg stort at mange års hardt arbeid med å digitalisere offentlig sektor, og gjøre den gjennomsiktig og enklere å nå både for innbyggere og virksomheter, nå for alvor slår igjennom i internasjonale målinger. Den ferske FN-målingen er en bekreftelse på at vi gjør de riktige tingene og dermed bidrar til å omstille offentlig sektor for fremtiden, til glede for alle.

Det sier innovasjonsminster Sophie Løhde (34) som representerer partiet Venstre i den borgerlige danske trepartiregjeringen i en kunngjøring.

«Kritisk veiskille»

FNs 270 siders rapport (PDF) slår fast følgende i innledningen:

«Verden befinner seg ved et kritisk veiskille, vi midt oppe i en digital revolusjon som handler om mer enn bare teknologi. Det handler også om menneskene og planeten vår. Vi er vitne til en samtidig utbredelse av big data, kunstig intelligens, datavitenskap, blokkjede, robotikk og andre grensesprengende og raskt voksende teknologier. Dette er teknologi som bygger på, men også forsterker hverandre, og som påvirker alt fra matvareproduksjon til vann og avløp, energi, utdanning, helse- og sosialtjenester.»

Norge scorer relativt godt på tilbud om nettbaserte tjenester (OSI-indeksen), som siden forrige rapport for to år siden har økt fra 0,8043 til en score på 0,9514.

Danmark har ved lov innført et prinsipp om digitalt førstevalg, med alternativ offline-støtte for innbyggere som trenger det (tilsvarende i Norge). Rapporten fremhever videre at danske myndigheter også har innført analytisk måling av tjenestene både digitalt og analogt, helt ned til hva slags type enhet som benyttes og hvor fornøyd brukerne er med tjenestene.

Danmark som denne gang rykker opp fra 9. til 1. plass i verden slår Norge på alle tre hovedkategoriene: nettjenester, utdanningsnivå og telekom-infrastruktur.

Sverige rykker opp fra 6. til 5. plass, det vil si de bytter plass med Finland, som går den andre veien fra 5. til 6. plass.

– Lite tverrgående samhandling

Thorvik Brun i Abelia mener at offentlig forvaltnings tjenestetilbud til befolkning og næringsliv er svært bra. Han peker likevel på flere grep som bør tas, hvis Norge skal lykkes med de uttalte ambisjonene om å være ledende på digitalisering.

– Dessverre preges tjenesteytingen av lite tverrgående samhandling, og kompleksiteten i virksomheten med over 820.000 ansatte speiles over på innbyggere og sektoren vokser raskt. For å lykkes med en friksjonsfri offentlig tjenesteyting må sterke siloer bli til åpne jorder, sier han og legger til:

– Digitalisering fordrer ny prosessdesign, automatisering fordrer modige beslutninger, og smarte offentlige tjenester fordrer tilgang på data og fellesressurser. Kompetanse, felleskomponenter og åpne data er sentrale elementer for at vi skal kunne lykkes med en raskere og bedre offentlig digitalisering. Modige offentlige ledere og politikere er en forutsetting.

Regjeringen kan med fordel bruke våre nabolands digitaliseringspolitikk som inspirasjon, sier Brun og nevner Danmarks politikk for digitaliseringsklar lovgivning som et eksempel.

– Det er en tiltakspakke rettet mot avbyråkratisering og digitalisering som har en rekke tiltak som også bør være relevante for Norge, sier Abelia-lederen.

Powered by Labrador CMS