Debatt

Hvem har ansvaret når KI-piloten virker?

Problemet er ikke bare å få teknologien til å virke, men å plassere ansvaret for resultatene.

Mange virksomheter finner både budsjett og entusiasme til et pilotprosjekt. Videreføring er vanskeligere, skriver Jonas Olsson (t.v.) i Nagarro Norge og Stian Brekke i Radar Norge.
Mange virksomheter finner både budsjett og entusiasme til et pilotprosjekt. Videreføring er vanskeligere, skriver Jonas Olsson (t.v.) i Nagarro Norge og Stian Brekke i Radar Norge. Foto: Privat
Jonas Olsson, daglig leder i Nagarro Norge, og Stian Brekke, administrerende direktør i Radar Norge
25. sep. 2026 - 10:35

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Innlegg kan sendes til debatt@digi.no.

85 prosent av norske virksomheter har investert eller planlegger å investere i kunstig intelligens og maskinlæring i år. Samtidig viser Radars nordiske undersøkelse at over halvparten mangler formell oppfølging av hva investeringene faktisk gir. Problemet er ikke bare å få teknologien til å virke, men å plassere ansvaret for resultatene.

«Vi investerer i AI, men ingen vet om det virker.» Det var den bevisst spissede tittelen da vi samlet teknologer, analytikere og næringslivsledere til debatt under årets Arendalsuke.

Diskusjonen synliggjorde en utfordring som får for liten plass i begeistringen over nye verktøy: Vi bruker mye oppmerksomhet på å få teknologien til å fungere, men mindre på hvem som skal sørge for at den faktisk forbedrer virksomheten.

Hva skjer etter en vellykket pilot? Hvem endrer arbeidsprosessene? Hvem eier gevinstene? Og hvem har ansvaret dersom løsningen fungerer, men resultatene uteblir?

Svarene sier ofte mer om virksomhetens evne til å lykkes med KI enn antallet piloter den har startet.

Investering

I Radars nordiske datagrunnlag oppgir bare 8,3 prosent at KI er integrert i hele virksomheten. 32,6 prosent befinner seg fortsatt i en eksperimentfase uten en tydelig organisatorisk modell, mens 45,5 prosent har integrert KI i enkelte funksjoner og prosesser.

Det betyr ikke at flertallet har mislyktes. Men sammen med den svake oppfølgingen av gevinster gir tallene grunn til å spørre om investeringsviljen har kommet lenger enn evnen til å skape verdi.

KI kan spare den enkelte ansatte for tid. Virksomhetsgevinsten oppstår imidlertid først når den frigjorte tiden brukes til å forbedre arbeidsprosesser, tjenester eller resultater.

Her oppstår det ofte et gap. IT-avdelingen eier gjerne investeringen, mens gevinstene skal hentes ut i kundeservice, saksbehandling, salg eller drift. Dermed kan teknologien fungere som planlagt uten at virksomheten nødvendigvis leverer bedre eller blir mer effektiv.

Radars data viser at 95 prosent måler IT-kostnader. Langt færre følger opp innovasjonstakt, inntektseffekt eller hvor lang tid det tar å skape resultater. Vi følger pengene tettere enn effekten pengene skal skape.

Ansvaret for gevinstene må derfor ligge hos lederne som eier arbeidsprosessene. IT er en avgjørende partner, men kan ikke alene gjøre kundeservice bedre eller saksbehandlingen raskere.

Den virkelige testen

Mange virksomheter finner både budsjett og entusiasme til et pilotprosjekt. Videreføring er vanskeligere. Når en løsning skal inn i ordinær drift, kreves finansiering, eierskap, opplæring og organisatoriske endringer.

Teknologi og organisasjon må utvikles sammen. Legger vi KI oppå eksisterende arbeidsmåter, risikerer vi å digitalisere flaskehalsene i stedet for å fjerne dem.

Virksomheten må derfor på forhånd avgjøre hvilke initiativer som skal videreføres, hvilke som skal avsluttes, og hvem som har ansvaret for beslutningen. En pilot har også verdi når den viser at en idé ikke bør videreføres. Men da må virksomheten vite hva den ønsker å lære, og hvem som skal handle på læringen.

Den samme ansvarsfordelingen gjelder data. I Norge prioriterer 80 prosent datakvalitet og datastyring i 2026, samtidig som 55 prosent omtaler det som en av sine største utfordringer. Når informasjonen er fragmentert, definisjonene varierer og eierskapet er uklart, blir heller ikke KI-resultatene bedre. Dette er ikke bare et teknologisk problem, det er et ledelsesansvar.

Noen må eie resultatet

Gevinster handler ikke bare om reduserte kostnader. Bedre tjenester, færre feil, raskere arbeidsprosesser og bedre beslutninger kan være vel så viktige effekter. Men de må defineres, måles og eies.

Det samme gjelder risiko. Bare 3,8 prosent oppgir at de følger KI-risiko aktivt. Ansvaret for en KI-løsning opphører ikke når prosjektet avsluttes og teknologien settes i drift.

Mange av de beste bruksområdene oppstår hos dem som kjenner arbeidsprosessene best. Ledelsens oppgave er å gi retning, rammer og ansvar – og sørge for at gode eksperimenter faktisk kan bli en del av virksomheten.

Før neste KI-prosjekt får grønt lys, bør tre spørsmål derfor være besvart:

  • Hva skal virksomheten gjøre bedre?
  • Hvem eier resultatet?
  • Hva gjør vi dersom løsningen faktisk virker?

Hvis svarene er uklare, er risikoen stor for at enda en vellykket pilot ender som et interessant eksperiment – uten varig verdi for virksomheten.

Jalapeño-brikken kan bli et viktig ledd i å løfte KI-teknologien til det neste nivået.
Les også:

Denne skal gi deg raskere Chat GPT-svar