I Måsøy kommune står Ingøymasta – en 362 meter høy konstruksjon bygget for langbølgesendinger – fortsatt oppreist. Ikke fordi den er i bruk, men fordi Telenor Towers verken har midler til å rive den eller drive den videre.
Dette gir oss en uventet mulighet: Å tenke nytt om nasjonal beredskapskommunikasjon.
Alternativ til full eLoran-utbygging
Debatten om eLoran som backup for GPS og GNSS har fått ny aktualitet. Men full utbygging er kostbar og tidkrevende. I mellomtiden står Ingøymasta ubrukt – en struktur som allerede har bevist sin rekkevidde og robusthet. Kan vi bruke den som del av et hybridt system for beredskapskringkasting?
Etter at FM og langbølget AM ble avviklet, har DAB ikke klart å levere den dekningen og penetrasjonen som trengs i krisesituasjoner. Mange nordmenn – særlig i tunneler, fjellområder og eldre bygninger – opplever manglende mottak. Dette er ikke bare et komfortproblem, men et sikkerhetsproblem.
Digital Radio Mondiale (DRM) er en global standard som gir digital kringkasting med lavt strømforbruk, høy rekkevidde og god innendørs dekning. Den brukes allerede i India, Russland og flere europeiske land – og kan enkelt integreres i eksisterende infrastruktur som Ingøymasta.
En oppgave for norske FoU-miljøer
DRM-mottakere finnes i mange versjoner internasjonalt og kan konstrueres med Software Defined Digital Radio (SDDR)-teknologi. Dette gir norske forsknings- og utviklingsmiljøer en konkret oppgave: Utvikle robuste, rimelige mottakere som kan distribueres til både husholdninger og offentlige etater.
Dette er en arena der unge teknologer kan bidra direkte til nasjonal sikkerhet – og samtidig bygge kompetanse innen radioteknologi, signalbehandling og systemdesign.
Fra passiv eierskap til aktiv beredskap
Telenor Towers har fått i oppgave å finne nye oppgaver for masten – eller kvitte seg med den. Men hvorfor ikke la staten, DSB eller beredskapsaktører vurdere en teknologisk reaktivering? Ingøymasta kan bli en sentral node i et nytt, redundant kringkastingssystem – parallelt med mobilnett og internett.
På orbcomm.no har Jens Hoxmark og jeg siden 2021 belyst hvordan dette kan gjøres. Vi har foreslått konkrete tekniske løsninger som kombinerer eksisterende infrastruktur med moderne teknologi – og som kan gi Norge en beredskapsfordel i en stadig mer uforutsigbar verden.
Flyttingen av nødnett-ansvaret er å anse som en offentlig reprimande
