− Tek Norge forsvarer plattformmakten, ikke barnas frihet

Regjeringen vil endelig innføre en 15-årsgrense for sosiale medier. Det liker Tek Norge dårlig. De hevder et forbud vil frata barn retten til å delta i samfunnet.

Men bak ordene om frihet og fellesskap skjuler det seg kun økonomiske interesser.

Tek Norge, tidligere IKT-Norge, har nylig levert sitt høringssvar til regjeringens forslag om en 15-årsgrense for sosiale medier. De advarer mot at et forbud kan svekke barns rett til å uttrykke seg, delta i samfunnsdebatten og finne tilhørighet.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Totalforsvar er eneste realistiske vei for å møte kravene i NIS2

Argumentasjonen er polert, empatisk og strategisk. Men den bør leses med et kritisk blikk.

Interesseorganisasjon

Tek Norge er ikke en barnerettsorganisasjon. De er en interesseorganisasjon for det digitale næringslivet, og representerer selskaper som Meta, Snapchat, Google, TikTok, Apple, Huawei og Amazon Web Services, alle med forretningsmodeller som tjener penger på barns og unges oppmerksomhet.

Når en organisasjon som Tek Norge går hardt ut mot et tiltak som kan begrense datainnsamling, skjermtid og algoritmisk manipulering, handler det ikke om barnas rettigheter, men utelukkende om plattformselskapenes inntekter.

Kommersielt kamuflert omsorg

Tek Norge hevder at et forbud vil skape mer utrygghet, fordi barn kan flytte seg til dårlig modererte plattformer utenfor EU. De viser til eksempler fra Frankrike og Sør-Korea, hvor aldersbegrensninger har blitt omgått.

Men argumentet bommer på poenget. Dette handler ikke om at barn må forlate sosiale medier, men at de er fanget der allerede.

Forskning fra blant annet Oxford Internet Institute, NOVA og Statens Medietilsyn viser en tydelig sammenheng mellom økt bruk av sosiale medier og psykiske helseplager. Vi snakker om lavere selvfølelse, konsentrasjonsproblemer, dårligere søvn, kroppspress, angst og depresjon.

Dette er ikke utilsiktede bivirkninger, men direkte konsekvenser av
plattformgigantenes design. Plattformene er bygget for å skape avhengighet og emosjonell stimulans, ikke for å fremme kritisk tenkning eller fellesskap.

Å hevde at vi bør unngå et forbud fordi «barn vil finne andre veier», er som å si at vi ikke bør ha aldersgrense for alkohol fordi noen kjøper smuglersprit. Argumentet er moralsk defensivt og teknologisk servilt.

Les også:

Møter kraftig motstand mot 15-årsgrense

Unicef som skjold

I sitt høringssvar viser Tek Norge til Unicef, som advarer mot at forbudet kan begrense barns tilgang til informasjon og digitale fellesskap.

Det er et klassisk retorisk grep å låne autoritet fra en humanitær organisasjon for å legitimere kommersielle interesser.

Unicef har aldri sagt at barn bør ha ubegrenset tilgang til manipulerende algoritmer. De argumenterer derimot for trygge, ansvarlige digitale miljøer, og det er det stikk motsatte av hva dagens sosiale medier tilbyr.

Å bruke FN-retorikk for å beskytte markedsandeler er ikke samfunnsansvar, men «tillits-vasking», der kommersielle interesser vasker sine motiver gjennom humanistisk retorikk.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Her får norske bedrifter solid drahjelp ut i nye markeder

Skjermavhengighet

Barns rett til ytring og deltakelse er grunnleggende. Men den må balanseres mot retten til beskyttelse. I dag er det ikke ytringsfriheten som trues, men barns evne til å være til stede i sitt eget liv.

Vi har aldersgrenser for film, spill, alkohol og kjøretøy. Det er ikke for å
kontrollere, men for å beskytte.

At sosiale medier fortsatt står uten en slik grense, er et historisk paradoks, gitt hvor sterke og destruktive de psykologiske mekanismene bak teknologien er.

Tek Norge fremstiller forslaget som et angrep på frihet. Men det handler om digital folkehelse. Om å skape et nødvendig pusterom for utvikling, læring og relasjoner uten konstant stimuli fra algoritmer som vet mer om tenåringens emosjoner enn foreldrene gjør.

Teknologisk håpløshet

Tek Norge hevder at loven er teknisk og juridisk umulig å håndheve. Det er en kjent hersketeknikk å påstå at noe ikke lar seg gjøre, for å slippe å gjøre noe.

Men teknologien for aldersverifisering er i rask utvikling, og EUs digitale lommebok vil gi nye løsninger. Å vente med å beskytte barn til vi har «perfekte systemer» er som å nekte å bruke bilbelte fordi det
en gang var vanskelig å produsere.

Dette er ikke et spørsmål om teknologisk gjennomførbarhet, men et spørsmål om politisk vilje og moralsk ryggrad.

Hvem kontrollerer hvem?

Tek Norge skriver på sin egen nettside at de vil være en «klar stemme i fortellingen om det digitale Norge». Det er prisverdig. Men den stemmen bør ikke være et ekko av Silicon Valley.

Vi står midt i en samfunnsendring der barns psykiske helse, oppmerksomhet og tillit er valuta. Da må vi tørre å spørre hvem det er som kontrollerer hvem. Og det spørsmålet unngår Tek Norge.

For dette handler om teknologien som bruker barna, ikke motsatt. Barnas rett til trygghet, utvikling og helse må alltid veie tyngre enn plattformindustriens rett til økonomisk vekst.

Derfor er ikke 15-års aldersgrense feil vei å gå. Det er den eneste veien som leder fremover.

Les også:

Nets: Stanset over 1000 falske nettsteder

Anmerkning fra redaksjonen:

Nygård-Hansen jobber som foredragsholder og konferansier, men tar også kommunikasjonsoppdrag, blant annet for flere teknologiselskaper. Hans kundeliste er tilgjengelig her.