Verden går videre, sies det. Men i teknologiens verden betyr det ofte at vi må kaste det gamle – ikke fordi det er ødelagt, men fordi det ikke lenger støttes.
I takt med at programvareutviklere som Microsoft faser ut Windows 10 og presser brukere over på Windows 11, oppstår en ny virkelighet: en virkelighet der maskinvaren du eier ikke lenger er god nok, og der programvaren du bruker ikke lenger er din.
Det handler ikke bare om operativsystemer. Det handler om en hel modell-endring, fra eierskap til abonnement. Fra lokal lagring til skybasert kontroll. Fra privat bruk til deling som standard. OneDrive, Microsofts skylagringstjeneste, er ikke lenger et valg for mange – det er en integrert del av systemet.
_logo.svg.png){kind=logo}
Skriver du et dokument i Word, Excel eller PowerPoint, havner det automatisk i skyen. Selv sletting er ikke umiddelbar: du må vente i tretti dager før filen forsvinner for godt.
Dette er ikke bare et teknologisk skifte – det er et paradigmeskifte. Datasentre bygges i rekordfart for å håndtere den enorme mengden data som sendes opp og ned fra skyen.
Men for mange brukere oppleves dette som tregt, tungvint og invaderende. Hvor ble det av den tiden da man visste at det man gjorde på sin PC, faktisk ble værende der?
Lengselen etter Windows 7 er ikke bare nostalgi. Den er et uttrykk for ønsket om kontroll, enkelhet og pålitelighet.
I en tid der alt skal deles, synkroniseres og overvåkes, er det kanskje på tide å spørre: Hvem tjener egentlig på denne utviklingen – og hva mister vi på veien?
Microsofts tall-blemme skapte forvirring
