Denne boksen kan overvåke hva som helst, og spyr ut data. Det skaper jobber

Forskere og industriaktører finner stadig nye bruksområder for Distributed Acoustic Sensing (DAS)-teknologien som utvikles av Trondheim-selskapet Alcatel Submarine Networks (ASN).

Nå rigger selskapet seg for å møte den økende etterspørselen etter utstyret deres.

Samtidig er et nytt selskap i ferd med å spinnes ut fra NTNUs forskning på teknologien. Sensnet Analytics skal analysere data fra DAS-overvåking, og håper å ha 10–11 ansatte i løpet av tre år.

Dobler produksjonskapasiteten

DAS-teknologien går kort fortalt ut på at man sender en laserpuls inn i ubrukte fibre i fiberkabler, og analyserer lyset som kommer tilbake i en «interrogator» – som er den viktigste komponenten ASN lager i Trondheim. Lyd og rystelser påvirker fiberen, og dermed lyset som sendes tilbake.

Ved å analysere det tilbakesendte lyset kan man identifisere hva som påvirker fiberen og hvor langs fiberen det skjer. Og legger man fiberkabelen sammen med annen infrastruktur kan man bruke DAS-utstyret til å overvåke nesten hva som helst.

Den politiske situasjonen har gjort både myndigheter og næringslivet mer nervøse for at anleggene deres kan bli utsatt for sabotasje, og eiere av forskjellig typer kritisk infrastruktur i ferd med å oppdage at DAS-teknologien kan brukes til å overvåke deres utstyr.

Daglig leder Hilde Nakstad i ASN sier til Digi at salget av interrogatorene deres har økt betydelig, og forklarer det blant annet med at flere miljøer har gått fra å teste ut DAS-systemer til å sette dem i drift.

Selskapet dobler nå produksjonskapasiteten sammenlignet med 2024, for å møte den økte etterspørselen.

Nakstad forteller at ASN-kundene kommer fra et bredt spekter av bransjer, og nevner forskning, telekom, kraft og olje som eksempler.

– Jeg tror det vil bli vanligere og vanligere å bruke DAS-utstyr til å overvåke infrastruktur. Om man ikke vurderer bruken tror jeg faktisk det skyldes at man ikke vet om at teknologien fins, sier ASN-sjefen.

ASNs interrogatorer har i dag en rekkevidde på opp mot 150 kilometer før instrumentstøyen begynner å gå ut over signalene man lyttes etter. Men monterer man signalforsterkere på fiberen kan man i praksis overvåke over så lange avstander at man dekker en hvilken som helst undersjøisk rørledning, mener Nakstad.

Skal selge dataanalyse

Overvåking ved hjelp av DAS-teknologi genererer store mengder data, i noen tilfeller så mye som syv terabyte per døgn ved kontinuerlig lytting.

Under NTNUs forskningsprosjekter har forskerne blitt assistert av en rekke studenter for å få analysert dataene, men nå er et nytt selskap i ferd med å spinne ut fra NTNU-miljøet for å tilby analyse av DAS-data på kommersiell basis.

Sensnet Analytics, som selskapet heter, er fremdeles under stiftelse, men skal være operativt fra mars i år, forteller Jan Langhammer, som er daglig leder i selskapet.

Sensnet er allerede involvert i analyse av data fra flere av NTNUs DAS-forskningsprosjekter, og Langhammer håper at flere av disse prosjektene skal gå over til å bli rent kommersielle oppdrag.

Det er imidlertid bruken av teknologien på stadig nye områder utenfor forskning, som skal holde liv i selskapet, forteller han.

– Vi ser at det er mulig å selge dette som en tjeneste til eiere av kraftledninger, sjøkabler, jernbane, eller infrastruktur på norsk sokkel. Nå starter arbeidet med å få kontrakter med kunder og investorer, og helst kunder som også vil være investorer, sier Langhammer.

Han regner med at selskapet vil ha behov for rundt 15 millioner kroner i ny kapital de neste par årene. Det skal gjøre det mulig å utvide selskapet – hvor han i dag er eneste fulltidsansatte – til fire ansatte før året er omme, og 10–11 medarbeidere i løpet av tre år.

Overvåker høyspent i sanntid

En av de første kundegruppene Sensnet vil konsentrere seg om, er kraftselskaper. I mange høyspentlinjer er det allerede fiberkabler integrert i jordingskabelen, og derfor enkelt å sette i gang DAS-overvåking av strekkene.

I tillegg til å analysere dataene, vil Sensnet også bearbeide dem, slik at de kan brukes av kraftselskapenes egne driftssentraler. Da kan man blant annet se i sanntid hvor langs høyspentstrekkene vinden river hardest i strømkablene under uvær, og hvor kabelbrudd oppstår.

Dette er opplysninger som er viktig både i forbindelse med langsiktig planlegging og vedlikehold av strømnettene.

Langhammer forteller til Digi at selskapet etter hvert også vil se etter kunder i utlandet.

– Når det gjelder overvåking av jernbane, for eksempel, er Sverige et større marked enn Norge, ettersom de har et fire ganger større jernbanenett enn oss. Det er heller ikke mange aktører i dette markedet internasjonalt, sier han.

I og med at DAS-teknologien fremdeles er relativt ny, tror Langhammer at daglig bruk vil gjøre dataanalysene langt mer treffsikre.

– Det blir en trimming både av den menneskelige intelligensen og den kunstige intelligensen vi kommer til å bruke i dataanalysene. Det er ingen tvil om at jo flere målinger vi gjør og jo lenger tidsrom vi måler over, jo mer detaljert vil vi kunne beskrive det vi ser i dataene, sier han.

Kunne hindret kabelkutt

Både Digi og TU.no har tidligere skrevet om DAS-teknologien, og forskningen på teknologien som ledes av Martin Landrø, professor i geoakustikk ved NTNUs institutt for elektroniske systemer i Trondheim.

Landrø, som også leder CGF – NTNUs senter for forskningsdrevet innovasjon innen geofysisk overvåking og varsling, forteller at de tester ut stadig nye bruksområder for DAS-utstyret. Bruer, vindmølleparker og gassrørledninger, snøskred og kvikkleireskred er ting de tester ut eller planlegger å teste ut overvåking av i nær framtid.

På Island blir DAS brukt til å overvåke vulkanutbruddene nær Grindavik, og NTNU-senteret har til og med foreslått for ESA å bruke DAS for å lete etter vann på månen.

Hilde Nakstad i ASN sier at utstyret deres kan være til praktisk nytte allerede i dag.

Som et eksempel nevner hun hendelsen i oktober 2023, der et kinesisk containerskip rev over et gassrør og flere fiberkabler i Finskebukta fordi det seilte med ankeret ute.

– Hadde man hatt utstyret vårt i drift der da, ville algoritmene våre kjent igjen signalet som skapes i fiberkabelen når et anker dras langs havbunnen, opp til tre kilometer før ankeret traff kabelen. Koblet med åpne AIS-posisjonsdata kunne man også slått fast hvilket fartøy som nærmet seg, og varslet det direkte. Det hadde kunnet redusert skadeomfanget betydelig, sier hun.