Derfor kan mini-selskapene måtte slippe bredbånds-gigantene inn i nettet sitt

Tussa, Tafjord Connect og Neas, de tre selskapene som Nkom foreslår å gi status som bredbåndsaktør med sterk markedsposisjon (SMP), er alle små aktører sammenlignet med de store, landsdekkende bredbåndstilbyderne.

Men selv Tussa, som med sine rundt 16.000 bredbåndskunder er den minste av de tre, er en gigant i kjerneområdet sitt; en håndfull kommuner helt sør i Møre og Romsdal. Tafjord Connect og Neas har lignende posisjoner i kommunene der de er størst.

Bedre dekningsdata og nye opplysninger, som viser at markedsutviklingen ikke gikk den veien Nkom håpet, er grunnen til at disse bredbåndsmyggene er foreslått regulert, og kan bli nødt til å åpne nettene sine for konkurrenter. De argeste av dem er de landsdekkende bredbåndsaktørene, med Telenor i spissen.

Utfordrer hverandre for lite

I det opprinnelige høringsutkastet til ny bredbåndsregulering var Møre og Romsdal ett markedsområde. I det nye forslaget er fylket delt i fire; Sørlige- og nordlige del av Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre. De tre nye SMP-ene dominerer stort i tre av disse områdene: Tussa i sørlige del av Sunnmøre, Tafjord Connect i nordlige del av Sunnmøre og Neas på Nordmøre.

Kamilla Sharma, Nkoms avdelingsdirektør for marked og tjenester skriver til Digi at i det første reguleringsforslaget som ble sendt ut på høring, var sammenslåingen av kommunene i Møre og Romsdal til ett geografisk marked blant annet begrunnet med økende markedsdynamikk fordi Tafjord Connect hadde byttet TV-partner fra Altibox til Telia, i tillegg til at det var en viss overlapp mellom ulike tilbyderes dekningsområder. Men effekten viste seg å ikke bli så stor som Nkom hadde håpet.

– Nkoms gjennomgang etter den forrige høringen viser mindre grad av markedsdynamikk i Møre og Romsdal enn forventet. Ulike regionale tilbydere har høye og relativt stabile markedsandeler i sine områder, og disse aktørene synes bare i beskjeden grad å utfordre hverandre, skriver Sharma i en e-post til Digi.

Hun forteller at Nkom valgte å dele opp Møre og Romsdal på bakgrunn av ulike konkurransesituasjoner der mellomstore regionale tilbydere har høy dekningsgrad og høy markedsandel i hvert sitt adskilte område.

Tussa, Tafjord Connect og Neas karakteriseres som mellomstore tilbydere. I disse markedsområdene er det også enda mindre bredbåndsselskaper, som dominerer noen helt få, eller en enkelt kommune.

Mer enn 90 prosent

I høringsdokumentet som ble sendt ut i mars, beskriver Nkom markedsutviklingen i områdene som er dominert av de nye SMP-kandidatene, mer i detalj. Der står det blant annet at:

• Neas styrker sin posisjon i flere kommuner, og har mellom 76 og 95 prosent i fem av de seks kommunene hvor de er størst.
• Tussa IKT mister markedsandeler i fire av seks kommuner der de er største tilbyder, men har fremdeles mellom 90 og 100 prosent i tre av disse kommunene, mellom 80 og 90 prosent i to kommuner og mellom 70 og 80 prosent i en kommune.
• Tafjord Connect øker sin markedsandel i tre kommuner og går noe ned i tre andre kommuner der de er største tilbyder. Men de har fremdeles mellom 61 og 89 prosent markedsandel i disse kommunene.
• Telenor er nest største tilbyder i mange kommuner, men mister gjennomgående markedsandeler i fylket.

Tre slipper regulering

I det nye reguleringsforslaget er det bare 11 av de 22 opprinnelige markedsområdene hvor grensene ikke er endret fra det opprinnelige forslaget. De tre selskapene som slipper regulering i det nye forslaget, befinner seg i både uendrede og endrede områder.

Drammens-området, der Viken Fiber ikke lenger foreslås regulert, er innlemmet i Sentrale Østlandet. Markedsandelene til de største tilbyderne har ikke endret seg særlig, men andelen husstander med to eller flere bredbåndstilbydere i Drammen har mer enn doblet seg, fra 35 til 71 prosent.

I Indre Agder og Dalane har Altifiber ikke lenger SMP-status i det oppdaterte reguleringsforslaget. Nkom skriver at det har vært en feilrapportering i 2022, og at selskapets dekningsandel er lavere i 2023 enn det om ble oppgitt året før. Både Telenor, Telia og Altifiber har hatt vekst i dekningen i dette området det siste året. Telenor har det siste året spist seg forsiktig inn i Altifibers markedsandeler i Agder, og har tatt et solid jafs i Evje og Hornnes kommune.

Også i søndre del av Nordland, der Signal ikke lenger er forslått regulert, har det Nkom kaller betydelig forbedrede dekningsdata ført til lavere andeler for den tidligere SMPen i 2023 enn i 2022. Signals markedsandeler har dessuten krympet betydelig i tre av kommunene, og gått noe tilbake i åtte av de 13 andre kommunene i markedsområdet.

Færre endringer framover

Den nokså omfattende justeringen av bredbåndsreguleringen som er gjort, kommer bare ni måneder etter at det første reguleringsforslaget ble sendt ut på høring. Kamilla Sharma tror ikke endringene vil komme like hyppig framover.

– Det vil i utgangspunktet ikke være behov for hyppige oppdateringer av markedsinndelingen og tilbydere med sterk markedsstilling. Det skyldes både at kvaliteten på deknings- og abonnementsdata fra aktørene har blitt bedre det siste året, og at det de nærmeste årene sannsynligvis ikke vil være behov for den type korrigeringer i markedsavgrensingene som Nkom nå har gjort basert på konkrete høringsinnspill, skriver hun.

Sharma vil likevel ikke helt utelukke at endringer i markeds- og konkurransesituasjonen kan gjøre det nødvendig for Nkom å gjennomføre nye vurderinger – for eksempel hvis det skjer oppkjøp eller fusjoner.

Hun ser heller ikke bort fra at den høringen som gjennomføres nå kan føre til nye justeringer, men sier at Nkom ikke regner med at det vil bli behov for større endringer.

Fristen for å levere innspill til høringen er 22. april. Deretter vil Nkom se om analysen skal justeres ytterligere, og så sende utkast til vedtak om de nye SMP-ene til Eftas overvåkingsorgan Esa for vurdering – forhåpentligvis i løpet av sommeren. Sharma opplyser til Digi at det avhenger av ESAs tilbakemelding hvor raskt Nkom kan vedta reguleringen, men at man regner med at det skal skje tidlig i høst.