artikler

– Det største teknologiskiftet i NRKs historie

Når NRK flytter hovedkvarteret fra Marienlyst til Ensjø i Oslo, går teknologi fra tilbake til 1960-tallet ut av drift. Foran dem står nå en enorm teknologitransformasjon.

Pål Nedregotten, NRKs teknologi- og produktdirektør i regikontroll ved studio 2 på Marienlyst. NRK skal gå vekk fra kabler til IP i blant annet sine flerkameraproduksjoner. Dette vil føre til en helt annen måte å jobbe på i NRK.
Pål Nedregotten, NRKs teknologi- og produktdirektør i regikontroll ved studio 2 på Marienlyst. NRK skal gå vekk fra kabler til IP i blant annet sine flerkameraproduksjoner. Dette vil føre til en helt annen måte å jobbe på i NRK.

Kortversjonen

  • NRK flytter fra Marienlyst til Ensjø i 2029 og oppgraderer fra ISD-teknologi til IP-teknologi, en overgang som gir langt større fleksibilitet og effektivitet, ifølge teknologidirektør Pål Nedregotten.

  • Transformasjonen innebærer fjernproduksjon via fiberkabel, reduserer behovet for fysisk tilstedeværelse og store trailere.

  • Prosjektet koster flere milliarder kroner over 8-10 år, men forventes å gi både økonomiske besparelser og bedre produksjonsmetoder, med salg av gammelt utstyr som en inntektskilde.

– Dette er den største teknologitransformasjonen i NRKs historie, sier Pål Nedregotten, teknologi- og produktdirektør i NRK.

Den enorme kringkastingsinfrastrukturen i NRKs hovedkvarter på Marienlyst i Oslo blir ikke med når de flytter til Ensjø i 2029.

Den gamle kablene skal byttes ut med IP-teknologi: Utallige grønne og lilla kabler med maksimum 130 meters lengde som går mellom produksjon og studio, skal byttes med ut internettrafikk via én enkelt fiberkabel.

Teknologiskiftet foregår globalt – all teknologi som utvikles og brukes til kringkasting går i denne retningen. Men de fleste store kringkastere er fortsatt i startgropa. Forberedelsene er nå i full gang i NRK, som har flyttingen av hovedkvarteret som absolutt siste frist. TV2 har tidligere gått over på IP, men i mindre skala enn NRK planlegger.

Bytter ut 30-40 år gammel teknologi

De betongtunge lokalene på Marienlyst er tilpasset den gamle teknologien. Kabler og annet utstyr er murt inn i betong og hvert produksjonsrom har hvert sitt dedikerte formål.

Det inkluderer en egen kabeletasje, med kabler som har ligget der i siden 1960-tallet.

Fra venstre: Pål Nedregotten og Andreas Munkelien i NRK i et kontrollrom ved siden av et av NRKs største TV-studioer. Mye av det gamle utstyret i kontrollrommene i TV-studiene på Marienlyst blir overflødig når NRK flytter produksjonen over på IP-teknologi. Foto: Arash A. Nejad
Fra venstre: Pål Nedregotten og Andreas Munkelien i NRK i et kontrollrom ved siden av et av NRKs største TV-studioer. Mye av det gamle utstyret i kontrollrommene i TV-studiene på Marienlyst blir overflødig når NRK flytter produksjonen over på IP-teknologi.

– Med mulighetene som teknologien gir oss nå, gir det ingen mening å flytte til et nytt bygg og basere seg på en teknologi som er 30-40 år gammel. Verden har gått videre, og mulighetene er mye større. Når vi skal flytte et helt produksjonshus, både kan og må vi ta valg som endrer oss, sier Nedregotten.

– Vi går fra mange, dedikerte rom til å flytte prosessering og lagring til felles datasenter. Når vi har gjort endringen, vil mye av måtene vi jobber på i dag fremstå som veldig tungvinne og kostbare. Vi går fra noe som er veldig statisk og tungt, til noe som gir oss mye større fleksibilitet, sier avdelingsleder Andreas Munkelien, som leder av moderniseringsprogrammet.

Andreas Munkelien er leder for teknologistrategi i NRK og leder av moderniseringsprogrammet. Foto: Arash A. Nejad
Andreas Munkelien er leder for teknologistrategi i NRK og leder av moderniseringsprogrammet.

NRK er ikke de første i Europa til å gjøre denne transformasjonen. Å ikke være først gjør at vi unngår barnesykdommene, sier teknologidirektør Nedregotten.

– Vi vurderer teknologien som moden nok. Samtidig er vi såpass tidlig ute at enkelte av våre leverandører må utvikle funksjonalitet spesifikt for oss i forbindelse med prosjektet. Det hadde de antakelig kommet til å gjøre uansett, men her har vi mulighet til å være med på å forme løsninger som skal ut i markedet, sier Munkelien.

Maks 130 meter

Hele produksjonen er i dag kablet, og alle kontrollrom og teknisk rom må ligge innenfor 130 meter fra studio. Til det tekniske rommet føres flere titalls kabler med hver sin datakilde (bilde, lyd, etc) inn i en ruter på størrelse med et serverskap, før like mange kabler sender dataene videre.

– Teknologien NRK benytter i dag er skikkelig solid, sier Munkelien, og viser til at NRK TV-kanalene har hatt total uplanlagt nedetid på kun 13 minutter de siste 14 årene.

– Men nå har vi annet behov, sier Munkelien.

De nye behovene styres i stor grad av endringer i publikums mediebruk, av innovasjonen i markedet, og av NRKs endrede behov i forbindelse med nye bygg.

Med den nye teknologien kan dataene fra studio fraktes via en enkelt fiberkabel inn i en ruter på størrelse med en pizzaeske, men som har langt høyere kapasitet enn dagens løsninger.

For øyeblikket er det en maks avstand på 130 meter mellom kamera og regikontroll. Derfor ligger kontrollromene for lyd og bilde, samt teknisk rom, vegg i vegg med TV-studioene. Andreas Munkelien og Pål Nedregotten i NRK står her vendt mot Studio 2 og med kontrollrommene rett bak seg. Foto: Arash A. Nejad
For øyeblikket er det en maks avstand på 130 meter mellom kamera og regikontroll. Derfor ligger kontrollromene for lyd og bilde, samt teknisk rom, vegg i vegg med TV-studioene. Andreas Munkelien og Pål Nedregotten i NRK står her vendt mot Studio 2 og med kontrollrommene rett bak seg.

– Vi har vært bundet av de 130 meterne. Når vi går bort fra det kan vi jobbe på en helt annen måte, sier Munkelien.

Behovet for store trailere med mobile produksjonsrom og ansatte på opptaksstedet reduseres, og store kostnader skal kunne bespares.

Endringene skjer gradvis i hele bransjen. Det syns ved store internasjonale arrangementer som OL, der store områder har vært fylt opp av trailere fra TV-selskaper. Nå har IOC varslet at de går bort fra å tilgjengeliggjøre parkeringsplass for å prøve å få mediehusene til å komme seg over på fjernproduksjon, forteller Munkelien.

TV-sendinger kan produseres ved at kun fotografer, lydfolk og eventuelle programledere og kulisser på stedet, mens produksjonen kan foregå på hvilket som helst av NRKs lokaler, som en fjernproduksjon. Det sparer miljøet for transport av mye utstyr og folk, påpeker NRK.

En fiberkabel, styrepaneler og skjermer i et vanlig møterom vil da være nok for drive produksjonen.

Gradvis prosess

NRK skal flytte i Oslo i 2029, og i Trondheim i 2026, fra Tyholt til Trondheim sentrum.

NRK har bygget en IP-lab på Marienlyst for å forberede seg, prøve, feile og lære og planlegger med en gradvis oppskalering av produksjonen på den moderne plattformen. Først i lav skala på Marienlyst, deretter i NRKs nye lokaler i Trondheim sentrum, før flyttingen til Ensjø i 2029.

– På den måten håper vi å unngå noe som er den store fallgruven i veldig mange prosjekter, at man kommer til den dagen hvor alt bare skal funke, sier Munkelien, og legger til:

– Vi jobber med å tiltrekke oss gode talenter, på innholdssiden men også på teknologisiden. Da er det viktig at vi får et så stort prosjekt til å være en smidig prosess.

Koster milliarder

Transformasjonen vil koste flere milliarder kroner over en periode på 8-10 år, forteller teknologidirektør Pål Nedregotten.

Dette er NRKs største teknologiprosjekt noensinne, og totalinvesteringen vil runde et par milliarder kroner frem til 2030, opplyser NRK.

Teknologi- og produktdirektør Pål Nedregotten i NRK forteller at teknologitransformasjonen vil koste flere milliarder kroner. Foto: Arash A. Nejad
Teknologi- og produktdirektør Pål Nedregotten i NRK forteller at teknologitransformasjonen vil koste flere milliarder kroner.

– Det er store summer, men det må samtidig understrekes at uten dette prosjektet, hadde vi likevel måtte gjøre svært kostbare teknologiinvesteringer for å bytte ut utrangert teknologi som er kritisk for NRKs sendeforpliktelser og leveranser til publikum, sier han.

Store deler av kostnaden er også knyttet til teknologibehovet i de to nye byggene i Trondheim og på Ensjø i Oslo. NRK forventer at prosjektet på sikt vil gi betydelige driftsbesparelser.

NRK har også budsjettert inn salg av en del av det gamle utstyret, der de forventer å få til mange titalls millioner i verdier.

– Det er mange kringkastere som har behov for det utstyret vi ikke har behov for lenger. Der er hele verden et marked, sier Munkelien.

Powered by Labrador CMS