Disse IT-prosjektene gir en gevinst på 5756 prosent – og samfunnet kan spare milliarder av kroner

I fjor spyttet staten inn 105 millioner kroner i en rekke små- og mellomstore IT-prosjekter. Det var en beskjeden investering med en oppgitt gevinst på flere tusen prosent.

Nesten uvirkelige tall, men den samlede samfunnsnytten ble anslått til 3,8 milliarder kroner.

Les denne: Ekstrem avkastning for offentlig IT-støtte

Årets pott er nå fordelt til 14 nye prosjekter. Beregnet effekt denne gang er ikke mindre imponerende.

Skyhøy lønnsomhet

Prosjektene får til sammen 111 millioner kroner gjennom den såkalte medfinansieringsordningen. Gevinsten for samfunnet blir på hele 6,5 milliarder regnet over 10 år, mens for offentlig sektor er det beregnet en mulig gevinst på 3 milliarder kroner.

Det er Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) som velger ut hvem som får støtte etter en søknadsrunde.

Avkastningen er denne gang på svimlende 5756 prosent målt i samfunnsnytte, altså den totale innvirkning på næringsliv, innbyggere og offentlig sektor. Målt i mulig innsparing over offentlige budsjetter alene er gevinsten på 2603 prosent.

– Dette er mindre prosjekter med veldig høy samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Uten ordningen kan det godt hende at prosjektene aldri hadde vært satt i gang, sier Difi-direktør Steffen Sutoritus til digi.no.

Et viktig poeng med ordningen er at gevinsten ofte kommer i andre offentlige etater eller virksomheter enn hos prosjekteieren. Slike investeringer har historisk sittet langt inne. Kjennetegn for årets tildeling er også bedre bruk eller gjenbruk av data.

– Overgår alle forventninger

Regjeringens medfinansieringsordning er en kjempesuksess, sier Abelia-direktør Håkon Haugli til digi.no.

– Vi har lenge vært opptatt av og hatt tro på ordningen, men tallene overgår alle forventninger. I tillegg til bedre tjenester for innbyggere og brukere, viser dette at digitalisering gir store gevinster i og for statlig sektor, sier han.

Med en slik imponerende avkastning gjentar Abelia at de mener at ordningen må styrkes kraftig og samtidig utvides til å omfatte også kommunene.

– Mange sentrale offentlige tjenester til innbyggerne kommer fra kommunene, og spesielt innen helse- og velferdsteknologi er det et stort potensial for gevinst. Kommunene kan også samarbeide bedre for å ta i bruk de beste løsningene. I dag er det for mange pilotprosjekter i enkeltkommuner som aldri blir innført i større skala, sier Haugli.

Digital transformasjon

Av prosjektene som har fått tilsagn om støtte trekker Difi-sjefen blant annet fram at Direktoratet for e-helse jobber sammen med kommunene for å utvikle digital kommunikasjon mellom hjemmetjenesten og brukere. Nav skal i samarbeid med utvalgte kommuner utvikle digitalsøknad om sosialhjelp og Direktoratet for byggkvalitet jobber med metodikk for å heve datakvalitet som skal benyttes i selvbetjeningsløsninger.

Samlet mener Steffen Sutorius i Difi at prosjektene kan betraktes som digital transformasjon av delvis manuelle prosesser. Han synes derfor at prosjektene er mer innovative enn tilfellet var i fjor.

– Jeg opplever absolutt at disse prosjektene er innovative. Det at de gjør mer enn bare å oppgradere dagens prosesser er nok en stor forutsetning for gevinstverdien, sier Difi-sjefen.

Færre søknader, mer nytte

I fjor kom det inn 44 søknader fra 36 virksomheter bare i første runde. I år har antallet søknader falt en del, og det er ikke planlagt flere tildelinger i 2017. Totalt kom det inn 16 søknader denne gang.

– Gitt kvaliteten på prosjektene er jeg ikke bekymret, men vi må se nærmere på om det er mulig å få opp antall søknader ytterligere. Vi har nå bevilget midler til svært gode og lønnsomme prosjekter. Nytten for samfunnet er enda større enn for prosjektene som fikk midler i 2016, sier Sutorius.

Det har ifølge Difi-sjefen ikke kommet signaler fra politisk hold om at ordningen kan bli utvidet til å gjelde også kommunale digitaliseringsprosjekter.

Bedre byggedata

Blant prosjektene med størst oppside er arbeid som skal munne ut i økt datakvalitet på plan- og eiendomsdata.

Direktoratet for byggkvalitet har fått tilsagn om 14 millioner kroner til et prosjekt i samarbeid med Kartverket og planavdelingen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Hele samfunnet vil tjene på prosjektet med en oppgitt lønnsomhet på over 2 milliarder kroner over ti år.

Olaug Hana Nesheim er prosjektleder innen digitalisering i Direktoratet for byggkvalitet.

– Vi eier ikke dataene selv, men skal sørge for at de blir gode. Målet vårt er å legge til rette for selvbetjening i byggesaker, sier seniorrådgiver Nesheim til digi.no.

I dag er det stor forskjell på hvor digitaliserte plandata er fra kommune til kommune. Hos noen er datakvaliteten varierende.

Tiltakspakke

Hos enkelte går det i papir eller i beste fall PDF-dokumenter med et tungt, byråkratisk språk. Brukertester har avslørt at skjemaene er vanskelige å forstå, forteller Nesheim. Resultatet er at folk ringer til kommunene, som dermed er nødt til å sette opp en ganske heftig bruk av støttetjenester.

– I og med at det er store forskjeller i hvor langt kommunene har kommet, så er målet med prosjektet å lage en tiltakspakke som støtter dem.

Det er altså ikke IT-løsninger, som markedet selv skal få lage, men snarere kravspesifikasjon, juridisk hjelp, veiledning og kompetansetiltak og annen bistand som Direktoratet for byggkvalitet skal utvikle i dette prosjektet.

– Og når vil dette komme kommunene til gode?

– I år skal vi først jobbe med forprosjektet. Kommunene vil få et tilbud i begynnelsen av neste år, sier prosjektleder Olaug Hana Nesheim.

Digital hjemmehjelp

Like bak i oppgitt gevinst kan nevnes Direktoratet for e-helse med et prosjekt for å digitalisere kommunikasjon mellom hjemmetjenesten og brukerne i kommuner.

Mindre papir, telefoner, unødvendige besøk og færre bomturer skal resultere i en innsparing på 1,6 milliarder kroner.

Les om de øvrige prosjektene i en sammenfattet liste på nettsidene til Difi.