Det kommer fram i Etterretningstjenestens sikkerhetsrapport Fokus 2020, som ble lagt fram mandag. Det er tiende gang E-tjenesten legger fram en ugradert vurdering av aktuelle sikkerhetstrusler mot Norge.
I år som i fjor utpekes Russland og Kina som de mest truende aktørene. Og trusselen øker, sier sjef for E-tjenesten Morten Haga Lunde til NTB.
– Vi ser det først og fremst gjennom aktivitet i det digitale domenet. Vi ser både russisk og kinesisk tilstedeværelse, og vi ser hvilke ambisjoner de har, sier Lunde, som peker på at begge landene beveger seg i en mer autoritær retning.
Større alvor
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) mener det hviler et større alvor over årets rapport.
– Trusselbildet er blitt mer komplekst, og vi ser tydeligere og tydeligere at truslene beveger seg fra militær til sivil side. Vi er like sårbare når det gjelder helsevesenet og bankvesenet som rent militært, sier Bakke-Jensen til NTB.
Det er særlig den teknologiske utviklingen som er driveren bak et større og mer mangfoldig sett av utfordringer, sier han og påpeker særlig viljen hos enkelte aktører til å bruke teknologi og sosiale medier i påvirkningsoperasjoner.
– Hva bekymrer deg mest?
– Det er om vi rekker å etablere et lovverk slik at vi opprettholder tilliten til både de hemmelige tjenestene og prosessene vi er avhengige av å ha for å forsvare Norge, sier forsvarsministeren.
Økte ambisjoner
I Russland har flere reformer de siste årene innen forsvaret ført til at landet i dag har en militærmakt som er mer fleksibel og mer anvendelig – noe som kommer tydelig til uttrykk i våre nærområder, påpeker Lunde.
Han advarer særlig mot at Russland nå er i ferd med å utvikle nye og mer avanserte våpensystemer.
– Vi er vitne til en militærmakt som evner å operere i hele spekteret, sier han og understreker at dette ikke er snakk om noen overgangsfase.
Grenseløst forsvar: – Ureflektert om personvern av Lysne
Kina har på sin side ambisjoner om å bli militært på høyde med USA innen 2050, og landet satser nå hardt på å bli en «supermakt» i det digitale domenet, ifølge rapporten. De enorme datamengdene som samles inn, styrker landets militære ambisjoner og kapasitet, også globalt.
– Kina satser på en digital silkevei, sier Lunde, som mener betydningen av dette vanskelig kan overdrives.
Evne og vilje
– Hvordan truer dette Norge?
– Det handler om tilgang på personopplysninger, helseopplysninger og stjeling av industrihemmeligheter. Truslene omhandler et bredt spekter og er blitt langt mer sektoroverskridende, både militært og sivilt, sier Haga, som stiller spørsmål ved om norske politikere har evne og vilje til å beskytte Norge mot truslene.
– Det er en diskusjon som må tas. Men vi har stor tro på den nye etterretningsloven som kommer nå, sier han.
Loven er allerede omstridt, særlig punktet om digitalt grenseforsvar som gir E-tjenesten mulighet til å overvåke nordmenns internettrafikk. Venstre er blant dem som sier nei til dette.
– Dette er et element vi mener vi må ha. Vi må ta innover oss den trusselen som faktisk eksisterer, sier Lunde, men medgir at det kan oppstå dilemmaer rundt personvernet.
Også uroen i Midtøsten og en mulig opptrapping i konflikten mellom USA og Iran, samt at islamistene i IS er i ferd med å omgruppere seg, trekkes fram som biter i trusselbildet.
– Dette må vi ta på alvor, sier Lunde til NTB.
EU utfordrer teknologikjempene
