EU-parlamentet refser Schrems II-avtale: – Den er fortsatt ikke klar

EU-parlamentets utvalg for borgerrettigheter (Libe) ser betydelige problemer med den kommende dataavtalen mellom EU og USA.

Det forteller Juan Fernando López Aguilar, som er leder av Libe og talsperson for en uttalelse knyttet til arbeidet med rammeverket rundt avtalen.

– Vi ønsker ikke noen Schrems III-avgjørelse, vi ønsker ikke at det nye rammeverket skal annulleres av EU-domstolen. Derfor vil vi levere en uttalelse i Libe-utvalget og i parlamentet og protestere mot kommisjonens intensjon om å signere dataoverføringsavtalen, sier han.

Libe har jobbet mye med personvern og har også vært aktiv i diskusjonene om de to foregående dataavtalene, Safe Harbor og Privacy Shield, som ble felt av EU-domstolen i henholdsvis 2015 og 2020.

Uttalelsen er ikke ferdig, men i sin nåværende form oppfordrer Libe EU-kommisjonen til å ta med avtalen tilbake til forhandlingsbordet i stedet for å signere den.

– Hvis avtalen blir godkjent slik den er nå, tror du den vil holde dersom den blir utfordret i retten?

– Til syvende og sist er det opp til domstolene å vurdere. Kommisjonen mener det, men vi er skeptiske.

To store problemer

Ifølge Aguilar er det særlig to punkter som er avgjørende for å sikre EU-borgeres rettigheter ved dataoverføringer til USA.

– For det første kommer USAs endringer i form av en executive order fra president Biden. Det betyr at den kan bli trukket tilbake eller endret når som helst, og ikke bare av Biden, men også senere presidenter. Så det er ikke noe solid grunnlag for de rettighetene vi bekymrer oss for, forteller Aguilar.

Punkt nummer to er klagemulighetene for EU-borgere hvis de får problemer med data i USA.

– Først var det et ombud, noe som var helt utilstrekkelig, og nå skal det være en såkalt data protection review court, men det er ikke noen domstol. Den er ikke beskyttet av artikkel 3 i den amerikanske grunnloven. Det er en administrativ domstol, forklarer Libe-lederen.

– I tillegg blir man ikke representert av en advokat, men en såkalt special advocate, som blir valgt ut av retten og ikke av den som forsøker å få rettighetene sine håndhevet.

Det åpner for at både avgjørelser og beslutningsgrunnlag kan holdes hemmelig. Den mangelen på gjennomsiktighet er en kilde til stor bekymring hos Libe.

– Vi anerkjenner at det har skjedd framskritt, men endringene er ikke tilstrekkelige, sier Aguilar.

Annet utgangspunkt

Kort tid etter at Libe kom med det første utkastet til en uttalelse om den nye dataavtalen, kom Det europeiske personvernråd (EDPB) med sin vurdering. Den tegner et mindre kritisk bilde, selv om den inneholder kritiske punkter.

I den anledning var EDPB-leder Andrea Jelinek på besøk hos Libe. Under diskusjonen ble tonen til tider opphetet. Flere deltakere ville ha en klarere uttalelse fra EDPB. Jelinek henviste til at EDPB hadde konsentrert seg om kritikken fra Schrems II-dommen.

Ifølge Aguilar er det imidlertid ikke uvanlig med ulike konklusjoner, siden EDPB først og fremst er et juridisk og teknisk organ, mens Libe er et politisk organ.

– Det er helt naturlig. Utvalgets største bekymring er fundamentale rettigheter, og personvern er forankret i EUs charter om grunnleggende rettigheter. Det er derfor vi retter fokus mot dette punktet, sier han.

Fortsatt mange komplikasjoner

Aguilar har stor forståelse for at prosessen er vanskelig for EU-kommisjonen. Det skyldes at EU har innført personvern som en del av de grunnleggende rettighetene.

– Standaren for databeskyttelse i EU er den høyeste i verden, noe som i praksis fører til problemer for dataoverføring til tredjeland, sier han.

EU-lovgivningen er ifølge Aguilar et eksempel på at det er mulig å beskytte retten til personvern, og nettopp derfor er den så viktig i møte med for eksempel USA, der standardene ofte varierer fra stat til stat.

– Det er meningen at USA skal være et pålitelig demokrati, men rettssystemet deres har fokus på å beskytte egne borgere, mens man i EU er beskyttet uansett. I tillegg er det sikkerheten som veier tyngst i USA, men det ikke tilfellet i EU. De fundamentale rettighetene er en forutsetning for sikkerhet. De to tingene skal gå hånd i hånd, sier Aguilar.

– Men det er vel også årsaken til problemene når disse avtalene ikke kommer i havn?

– Det kan man si, men det er vilkårene for prosessen og kompleksitetene i EU. Det er sofistikert, komplisert og krevende, og det slutter aldri. Det er aldri en endelig avgjørelse, og det er aldri forhandlinger som ikke er underlagt gjennomsyn eller solnedgangsklausuler (at de skal vurderes etter en gitt tid). Det er alltid ett eller annet dokument som ligger og venter, sier han.

– Den formen for prosess gjør en ydmyk, men det er slik jobben er. Vår oppgave er å si ifra når noe er problematisk. Og det er også derfor vår beskjed til kommisjonen nå er at avtalen fortsatt ikke er klar.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.