.jpg){kind=small}
Sjefen for Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Sofie Nystrøm, måtte gå på dagen da det 8. desember ble kjent at NSM hadde lånt 200 millioner kroner.
Justis- og beredskapsdepartementet har varslet en intern gransking av saken, men allerede før saken ble kjent for offentligheten, fikk de kritikk fra Finansdepartementet, skriver TV 2.
I et brev fra dem til Justisdepartementet datert 29. november fastslår Finansdepartementet at saken er svært alvorlig.
«Basert på forelagt dokumentasjon er FINs vurdering at det også påhviler JD et ansvar i saken, og at spørsmål og tettere oppfølging fra etatsstyrer på et tidligere tidspunkt kunne ha bidratt til å avdekke, og ev. avverge, regelbrudd i saken».
Gjennomgår rutiner
Finansdepartementet skriver at NSM utvilsomt har begått brudd på flere av statens budsjett- og økonomiregelverk. Samtidig understrekes det at Justis- og beredskapsdepartementet har et ansvar.
Finansdepartementet skrev også i brevet at de mente sakens omfang og alvorlighetsgrad tilsier at saken bør legges fram for Stortinget.
I sitt svarbrev til Finansdepartementet datert 7. desember skriver Justisdepartementet at de mener det er viktig å bringe klarhet i alle sider av saken for å hindre at dette kan skje igjen. De vil derfor gjennomgå egne rutiner for økonomi- og etatsstyring av NSM, herunder rutiner for behandling av leiesaker.
For øvrig viser Justisdepartementet til den løpende dialogen om håndtering av saken inn mot regjeringen og Stortinget.
Facebook fyller 20 år som omstridt og populær pengemaskin
SV: – Justisdepartementet har ikke hatt kontroll
Justisdepartementet har ikke hatt kontroll i NSM-saken, mener SV. Høyre mener departementene driver med pekelek for å fraskrive seg ansvar.
– Det er tydeligere og tydeligere at Justisdepartementet ikke har hatt kontroll. Hvordan er det mulig at ikke en eneste alarmklokke ringer tidligere når en underliggende etat har tosifret tall millioner til renter og avdrag, sier SVs Andreas Sjalg Unneland til NRK.
– Utrolig at noen slikt kan skje, sier han.
Høyres Sveinung Stensland mener departementene ikke tar tilstrekkelig ansvar i den alvorlige saken
– Finansdepartementet mener Justisdepartementet må ta mer ansvar. Det er Justisdepartementet uenig i, sier han.
– Det er en pekelek, og det er det motsatte av å ta ansvar.
Får ikke svart på kritikken
Onsdag behandler Stortinget en proposisjon der det fremmes forslag om å øke bevilgningen til NSM med 200 mill. kroner i 2023 for å kunne tilbakebetale det mye omtalte lånet.
Onsdag opplyste Justisdepartementet til NRK at Justisminister Emilie Enger Mehl har fått korona og derfor ikke kunne stille i Stortinget for å svare på kritikk om NSM-saken.
Ord som oppsiktsvekkende og bekymringsfullt ble brukt fra talerstolen. Likevel støttet alle partier unntatt FRP at NSM skal få økt bevilgningen for 2023 med 200 millioner, for å innfri lånet.
– At Nasjonal sikkerhetsmyndighet har tatt opp et lån på 200 mill. kroner med gråmarkedsbetingelser, og at dette hverken fanges opp av departementets kontroll, virksomhetens internkontroll eller Riksrevisjonens revisjon, reiser store spørsmål og er bekymringsfullt, mener samtlige av de andre partiene, kommer det frem fra finanskomiteens innstilling i saken.
Flere partier understreker at en godkjenning av økt bevilgning, på ingen måte skal forstås som at saken kan avsluttes. Mehl må svare på spørsmål ved flere andre anledninger, blant annet i Kontrollkomiteen.
Vil ikke innfri lånet nå
Som eneste parti gikk FRP i mot forslaget om den ekstra bevilgningen.
– Her dukker det opp ny informasjon hver eneste dag, og det er ingen helhetlig informasjon, sa FRPs medlem i finanskomiteen, Hans Andreas Limi fra talerstolen onsdag.
Han vil ha flere svar på bordet, og utforske handlingsrommet staten har overfor den private långiveren før beslutningen blir tatt.
– Jeg vil ikke at staten skal være en dårlig låntager, men her er faktum at det er undertegnet en avtale av noen uten fullmakt. Vårt forslag er at vi fryser denne avtalen før man gjør en så stor bevilgning, sa Limi.
NSM-saken: – Naturlig å spørre om dette er en forsvarlig etatsstyring
