Finnes knapt lærlingplasser for utviklere. Aslak (18) har søkt i flere måneder

– Det er så synd at arbeidsmarkedet ikke ser verdien i oss. Vi er en gullressurs! Vi har relevant erfaring fra skolen som vi kan bygge videre på, og får lønnstilskudd betalt av fylket. Det eneste selskapene eventuelt taper på, er at en ansatt må være ansvarlig for praksiseleven og sørge for et godt opplegg. Flere sier derfor at de ikke kan tilby et godt nok opplegg, forteller Aslak Finnesand (18).

18-åringen fra Sandnes går for tiden andre året i informasjonsteknologi på videregående skole og drømmer om å utvikle apper og annen programvare i fremtiden. Han drømmer også om relevant læreplass hos et firma der han både kan utvikle seg og få benyttet sin kompetanse. Men det er vanskelig å finne.

Nytt studium

Informasjonsteknologi og medieproduksjon ble lansert som et nytt felles yrkesrettet studium på videregående skoler landet over skoleåret 2020–2021 i forbindelse med innføringen av fagfornyelsen. Etter to år med klasseundervisning, skal elevene ut i toårig lære for å oppnå et fagbrev. For IT-elevene som søker seg til drift av databaser, finnes det flere muligheter, men det er få lærlingplasser innen IT-utvikling.

– Med tanke på at arbeidsmarkedet var med på å lage linja, og det er en linje som går på at man skal være utplassert, burde det ikke vært så vanskelig å få en plass. Men jeg har kontaktet alle de store konsulentfirmaene, og alle sier nei, forteller Finnesand.

18-åringen har lagt ut en åpen søknad på nett, og ringt rundt til mer enn 20 større IT-selskaper med spørsmål om de kan tilby en praksisplass eller lærlingplass, men foreløpig ikke fått noen positive svar. Fristen for lærlingsøknad gjennom den offentlige søketjenesten VIGO er 1. mars, og Finnesand føler deadlinen nærmer seg med stormskritt.

–Jeg er spent som bare det. Om du ikke får lærlingplass, og bare vil gå utvikling slik jeg vil, må du gå ett år til på videregående. Da får du fagbrev på ett år og ikke to, men da har du bare lært utvikling teoretisk, ikke i praksis. Da har du ikke så stor verdi for et firma senere, mener han.

Også moren Ann-Helen Finnesand, som er rådgiver i Stavanger kommune, synes det er synd at det ikke finnes lærlingplasser for IT-elever som ønsker å spesialisere seg på utvikling.

– Jeg jobber selv med datasystemer og vet at det er et skrikende behov etter utviklere i markedet. Men alle vil ha folk med bachelor eller master, ikke de som går på litt mer yrkesrettede fag. Det er korttenkt i en bransje som trenger alle hoder, mener hun.

Ifølge nettsiden vilbli.no, der alle godkjente lærebedrifter er registrert, er det kun ni godkjente bedrifter i Rogaland, hvor av tre er i Haugesund og tre er i Stavanger.

– Det er et kontor i fylket som prøver å få tak i bedrifter for å godkjenne dem som lærlingbedrifter, men det er vanskelig å få tak i bedrifter. Og det er elevens jobb å skaffe seg lærlingplass. Men det er en stor jobb for en 18-19-åring å ringe rundt uten hell, forteller Ann-Helen Finnesand. Hun oppfordrer IT-bedrifter til å åpne opp for lærlinger fra videregående.

Vet ikke om tilbudet

Utdanningsdirektoratet oppgir i en mail til Digi at det i fjor var 204 elever som søkte seg til IT-utvikling, og at det til nå er 103 enheter som har registrert seg som lærebedrift innenfor IT-utviklerfaget. De fleste bedriftene som er godkjente, ligger i Oslo, men også her opplever elever og lærere en betydelig mangel på lærlingeplasser innenfor IT-utvikling.

– Det var tidligere et utdanningsløp med fagbrev på IKT-servicefag, lignende IT-driftsteknikerfaget, så bedriftene er vant til å ta imot lærlinger innen drift. Men innenfor utvikling og programmeringsfag er bransjen mer vant til å rekruttere fra bachelor- og masterstudier. Da er det vanskelig å ta inn en videregående elev, sier Camilla Sandum, avdelingsleder for Informasjonsteknologi og medieproduksjon ved Elvebakken videregående skole i Oslo.

Sandum var med i gruppene som skrev de nye læreplanene for Utdanningsdirektoratet. Hun oppfordrer bedriftene til å ta i bruk kompetansen til videregående elevene.

– De som kommer i kontakt med ungdommene, er kjempepositive, og de som har hatt lærlinger i utvikling er kjempefornøyde. Det største problemet er nok at bedriftene ikke vet at dette tilbudet finnes, mener hun.

Hva noen av de store IT-bedriftene selv svarer, kan du lese om i denne saken.

Ikke rett på plass

Utdanningsdirektoratet viser til at ungdom som har fullført grunnskolen, har rett til tre års videregående opplæring, men derimot ikke rett til læreplass.

– Fylkeskommunen jobber aktivt for å koble søkere om læreplass med enkeltbedrifter. Kvalifiserte søkere som ikke har fått læreplass, skal få tilbud om å fullføre opplæringen sin i skole, i det som kalles alternativ Vg3, skriver Bjørg Rafoss Tronsli, direktør for avdeling for læreplan videregående opplæring i Utdanningsdirektoratet, til digi.no.

Hun forteller videre at fylkeskommunene har det formelle ansvaret, men at mange aktører er involvert i arbeidet for at alle søkere skal få læreplass.

– IT-utviklerfaget er et helt nytt lærefag med kompetanse rettet mot en del av arbeidslivet som ikke har hatt lærlinger tidligere, og vi har ingen indikasjoner på at det er særlig vanskelig å finne læreplasser i akkurat dette faget. På finn.no og arbeidsplassen.no er det for øyeblikket flere som har lyst ut stillinger for lærlinger i IT-utviklerfaget, det er altså noen ubesatte plasser rundt forbi i dette faget. Det er bedriftene selv som velger om de vil tilby læreplass til søkere, og de kan ha ulike grunner for å ikke inngå kontrakter.