Spørsmålet var hvorvidt reklame generert av KI må merkes som retusjert i likhet med retusjerte personer.
Forbrukertilsynet har funnet at markedsføringslovens paragraf to ikke gjelder nøktern bruk av KI, og de ber nå om en lovendring.
– På samme måte som at retusjerte personer i reklame kan føre til kroppspress, mener Forbrukertilsynet at KI-genererte personer også kan føre til et slikt press, sier underdirektør Nina Elise Dietzel til Kampanje.
Dietzel forteller at Barne- og familiedepartementet, som er det ansvarlige departementet for markedsføringsloven, vil orienteres om tilsynets konklusjon.
Hun understreker likevel overfor Kampanje at Forbrukertilsynet har mulighet til å slå ned på reklame som kan føre til kroppspress etter andre lovbestemmelser.
Cyberangrep fører til forsinkelser på europeiske flyplasser
