Forskere har bygget fungerende dataminne av sopp

Har du vanskelig for å huske hvor det soppstedet du kom over i skogen i fjor høst, egentlig lå? Nå kan soppen huske for deg.

Eller – helt så langt har det ikke kommet ennå. Men forskere ved amerikanske Ohio State University har undersøkt om sopp kan brukes i dataminne. Resultatene er publisert i tidsskriftet Plos One.

Forskerne har sett at den spiselige shiitakesoppen (også kalt eikesopp) kan fungere som en slags organisk memristor. En memristor er en passiv elektronisk komponent – en type motstand med minnefunksjon, der motstanden endres når strøm flyter gjennom komponenten.

Dagens memristorer lages ofte av dyre og sjeldne mineraler og krever store mengder energi, ifølge universitetets pressemelding. Det gjør sopp, som er billig og nedbrytbart, til en god kandidat for å utvikle mer bærekraftige datamaskiner.

Soppnettverkene ble tørket ut

Det er ikke soppens fruktlegeme – det som vokser over bakken – som er brukt, men nettverket av tynne celletråder, hyfer, som vokser under bakken og kalles mycel. Forskerne dyrket prøver av soppen, som deretter ble tørket og koblet til spesielle elektroniske kretser.

Da de ble brukt som RAM-minne, oppnådde de en ytelse på 5840 Hz. Ikke mye å skryte av for et RAM-minne, men likevel overraskende bra for et soppbasert minne.

Memristorer er blant annet tenkt brukt i datamaskiner som skal etterligne den menneskelige hjernen. Nettopp soppmycel kan være en rimelig kandidat for slike datamaskiner, ettersom de sender informasjon via elektriske signaler og dermed kan sammenlignes med synapsene i en hjerne, skriver tidsskriftet Science Alert.

Ser fordeler

– Å kunne utvikle mikrobrikker som etterligner faktisk nevral aktivitet, betyr at man ikke trenger mye strøm i hvilemodus eller når maskinen ikke er i bruk. Det kan gi en enorm potensiell beregningsmessig og økonomisk fordel, sier studiens hovedforfatter John LaRocco i pressemeldingen.

Ifølge pressemeldingen er memristorer laget av sopp fortsatt på et tidlig stadium. For at de skal kunne være et reelt alternativ, må de blant annet være betydelig mindre enn dem forskerne brukte. Men forskerne er optimistiske og skriver i studien at «fremtiden for datamaskiner kan være soppbasert».

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.