Grameen Telecom krever aksjeflertall

Muhammad Yunus tror Telenors eiere vil støtte kravet om at Telenor gir fra seg kontroll.

Grameen Telecom krever aksjeflertall

Muhammad Yunus tror Telenors eiere vil støtte kravet om at Telenor gir fra seg kontroll.

Oslo (NTB): Morten Garman, som er advokat for Grameen Telecom, sier selskapet nå akter å gjennomføre avtalen fra 1996 og erverve flertallet av aksjene i Grameenphone.

– Intensjonen da Grameen Telecom og Telenor opprettet selskapet Grameenphone i 1996, var at Grameen Telecom skulle bli majoritetseier etter seks år, og at selskapet skulle ha en lokal ledelse i Bangladesh. Telenor skulle eventuelt ha en minoritetsandel, sier advokat Garman til NTB.

– Grameen Telecom må bli majoritetseier og ledelsen må være lokal i Bangladesh. Det er Muhammad Yunus' krav, sier Garman.

Ifølge advokaten er saken blir mer komplisert de siste årene ved at det har vært uenighet om hvordan man skal drive virksomheten i Bangladesh.

Ti tidligere Grameenphone-sjefer skal ha sluppet ytterligere gransking fra myndighetene i Bangladesh etter at Telenor-selskapet i midten av august vedtok en bot på nærmere 200 millioner kroner.

Dette er en straff for å ha formidlet ulovlige utenlandssamtaler via Grameenphones mobilnett.

– Folk forstår ikke
– Folk i Bangladesh vet at telefonselskapet er et «Grameen»selskap og at det må stå for de verdiene Grameen-navnet har. Folk forstår ikke at Telenor styrer selskapet og at Grameen Telecom nesten ikke har noe de skulle ha sagt i driften av det, skriver Muhammad Yunus i pressemeldingen til norske medier torsdag kveld.

Han sier også at Grameen Telecom og han selv ikke har fått opplyst alle fakta som de trenger for å ha en fullstendig forståelse av de påståtte ulovlige virksomhetene.

– Gi kontrollen til de fattige
Yunus sier han håper å unngå rettslige skritt og tror at Telenors eiere vil kreve at selskapet står ved den avtalen som ble inngått i 1996 om å overføre eierskapet og kontrollen til de fattige i Bangladesh.

På slutten av pressmeldingen appellerer Yunus til det norske folk som han mener har en svært høy standard i forretningsetikk.

– Jeg stoler på at det norske folk vil skjønne at selskapene de eier og kontrollerer holder avtaler de har inngått og særlig når det gjelder fattige kvinner i Bangladesh, skriver fredsprisvinneren.

    Les også:

Til toppen