Han leder jakten på cyberkriminelle

Olav Skard ble ansatt for å bygge opp et nasjonalt senter for cyberkrim (NC3) som en avdeling i Kripos 1. september 2018. De første fem månedene var han helt alene, men brukte tida på å planlegge etableringen. I dag rommer avdelingen 160 ansatte, 80 av dem ble overført fra andre avdelinger i Kripos. 80 er nyansatte, skarpskodde, cyberjegere med ulike fagfelt. Mange er rekruttert rett fra utdanning fordi de har spesielt god kompetanse og er topp motivert.

3-tallet i forkortelsen har sin forklaring i at det er tre C-er i den engelske versjonen av navnet, Cyber Crime Centre. Derfor heter også Europols avdeling på området EC3.

Etter snart fem års drift har senteret fått vist sine kvaliteter for en hel verden. Etterforskningen av løsepengevirus-angrepet på Hydro som ødela PC-ene til 36.000 ansatte i 40 land, har vært et internasjonalt samarbeid, men det er NC3 som har koordinert arbeidet. Olav Skard og hans ansatte har sirklet inn bakmennene og fengslet to mann som skal straffeforfølges – én i Sveits og én i Ukraina.

– Vi jobber fortsatt med å ta flere av bakmennene, sier Skard, som forsto at Hydro-saken måtte prioriteres umiddelbart da den inntraff 18. mars 2019.

­– Det var faktisk før alle hadde hilst på hverandre, men jeg tenkte at dette også kunne være en sak som vi trenger for å utvikle kvaliteten på vår organisasjon. Det er første gang man har klart å løse en så stor sak hvor flere virksomheter i mange land er rammet av et løsepengevirus. Dette har ført til at vi nå er en ettertraktet samarbeidspartner i både Europa og USA.

Tyver av kjøtt og blod

Skard mener saken har overføringsverdi til nesten alle andre saker de jobber med. De ansatte har lært enormt mye og vet nå mye mer om hvilke etterforskningsskritt de må ta i bruk. Det handler om hvilke teknologiske verktøy og metoder som kreves for å spore opp de kriminelle.

For å forklare noe om kompleksiteten bak cyberkrim tyr Olav Skard til et whiteboard for å tegne litt. Han gjør ofte det.

Med tusjen lager han en pyramide og sier:

– Det er alltid et hierarki med noen få bakmenn på toppen. Så har du et sjikt med tilretteleggere der det er god tilgang på avansert utstyr for å stjele, kryptere og lagre informasjon, mens du nederst gjerne finner flere hundre personer som sørger for å veksle og håndtere pengene slik at de blir sendt fra A til B via mange omveier. De er det vi kaller «muldyr».

Skard mener omsetningen innen cyberkrim har passert narkokriminalitet i antall milliarder.

– Tror du norske bedrifter betaler løsepenger for å få tilbake datasystemer og informasjon som er stjålet av kriminelle?

– Ja, det tror jeg. Innenfor dette feltet forekommer det også industrispionasje. Kriminelle nettverk stjeler teknologi eller oppfinnelser. Digital svindel med falske fakturaer og leveranser er i samme kategori, hvor vi samarbeider tett med Økokrim. Selv om kriminaliteten er grenseoverskridende og kompleks, snakker vi om tyver av kjøtt og blod som kan tas og straffes, sier Skard.

Ble fenget av etterretning

Når Olav Skard holder foredrag på en scene, står han i militær grunnstilling. Ryggen er rak, armene ned og tomlene peker framover. Han har tilbrakt det meste av sitt yrkesliv i Forsvaret.

Den militære utdanningsveien var nok påvirket av faren som hadde jobbet noen år i Forsvarets bygningstjeneste og Forsvarsdepartementet.

– Men jeg valgte befalsskolen fordi jeg uansett skulle avtjene verneplikten.

Han hadde også lyst til å bli politi. Han søkte og kom inn på det som i dag heter Politihøgskolen, men fikk raskt en ordre fra kompanisjefen der han hadde plikttjeneste: – Du søker Krigsskolen!

– Da jeg også kom inn der, måtte jeg jo velge. Da ble det Krigsskolen både fordi far ga meg råd om det og fordi den ga en litt bredere plattform for senere yrkesvalg.

Etter Krigsskolen gikk ferden til den nå for lengst nedlagte Trandum militærleir, der Skard fikk jobbe med oppklaring, det vil si innhenting av informasjon bak fiendens linjer. Han ble troppssjef i Kavaleriet.

– Min interesse for etterretning kom da. Jeg ble fascinert av flere årsaker. Jeg syntes det var veldig virkelighetsnært. Å komme seg usett tilbake fra fiendens linjer. Det er jo det som er viktig i krig, selv om dette også medfører større fare. Men for å lykkes må man planlegge og gjennomføre. Det handler om å lese enhver situasjon og tyde det bildet du danner deg for å vite hvilke skritt som bør tas for å påvirke fienden.

Kunne blitt ingeniør

Skard ser ikke bort fra at han like gjerne kunne blitt ingeniør som etterretningsoffiser. Som barn – under oppveksten på forskjellige steder, men mest på Lørenskog og Lunner på Hadeland – var han veldig interessert i mye forskjellig.

– Jeg har alltid vært nysgjerrig. Jeg liker å sette meg inn i nye ting og finne ut hvordan ting virker. Og det er utrolig hvilken ro man kan finne når man finner løsningen på en praktisk utfordring.

Ifølge den to år yngre broren Kristian, som var en av landets mest markante politiske journalister før han giftet seg med Hadia Tajik og gikk over til kommunikasjonsbransjen, bar Olavs oppvekst preg av veldig mye vilje og fysiske krefter:

«Han pumpet jern, ble raskt den store sterke ingen turte å kødde med. Tøffingene på bygdefestene holdt seg klokelig unna.»

Skard spesialiserte seg ytterligere innen etterretningsfaget gjennom et toårig opphold på International Long Range Reconnaissance Patrol School, som er et av Natos treningssentre i Tyskland.

– Der fikk jeg jobbe med utenlandske avdelinger, noe som var veldig inspirerende. Jeg kom virkelig dypt inn i faget, sier Skard.

Den militære karrieren skjøt fart da han ble nestkommanderende og sjef for Fjernoppklaringseskadronen i Etterretningsbataljonen på Setermoen i til sammen fire år.

Fikk pris for master

Etter et koalisjons-oppdrag på noen måneder i Irak på samme tid som Saddam Hussein ble tatt til fange av amerikanske soldater, der oppdraget var å bidra til å sikre ro etter krigshandlingene – ble Skard bedt om å lede en prosess for å øke både volum og kvalitet på hærens styrker med tanke på en eventuell krigsmobilisering.

– Vi skulle planlegge et program for utdanning og øvelser. Der fikk jeg stor nytte av min erfaring fra Tyskland. Det handler mye om at hver enkelt patrulje må virke best mulig, men det hjelper ikke uten godt samband, og derfor måtte vi utvikle en ny løsning for dette.

I 2008 fant Olav Skard ut at han ville ha mer kunnskap. Han tok det toårige stabs- og masterstudiet ved Forsvarets høgskole og fikk skolens pris for å ha levert den beste masteroppgaven.

– Hva skrev du om?

– Den handlet om følgende spørsmål: Når er enkeltpersoner lovlige mål i væpnede konflikter?

– Hva sier du til at dette 13 år senere er en enda mer aktuell problemstilling med kriger i Ukraina og Gaza?

– Ja. Jeg vil ikke uttale meg om det som foregår der. Men også en krig har regler ,og en av dem handler om at stridende er lovlige mål, mens sivile mål skal beskyttes. Når oppheves beskyttelsen av sivile når de på en eller annen måte involveres direkte i krigshandlinger? Hvor er grensesnittet, og hva om du støtter en eller annen gruppe som er involvert i krigen? Jeg mener denne problemstillingen er spennende og relevant for fagfeltet og de operasjonene som Forsvaret er involvert i. Jeg konkluderte med at det var behov for mer opplæring og en enhet for operative jurister i Forsvaret som kan være til stede i operasjonsrommet ved behov. På samme måte som vi har politiadvokater.

Etter tre år som sjef for Etterretningsbataljonen, med mye omorganisering fra 2010 til 2013, fikk Skard et nytt utenlandsoppdrag som sjef for den norske styrken i Mazar-e Sharif i Nord-Afghanistan.

– Vi skulle trene afghansk politi for å holde samfunnet under en viss voldsterskel. På den tida trodde man det var mulig å bygge opp et afghansk forsvar, etablere domstoler og politi. Det var morsomt og inspirerende. I en slik setting vet alle de lokale hvem vi er, og da må vi opptre ydmykt. På den måten ble vi godt likt. Jeg fikk etter hvert overbevist sjefene for de 11 politidistriktene om at det var viktig å skrive rapporter. Ikke fordi formatet var viktig, men fordi det er nyttig å fortelle hverandre hva man har opplevd og dele det med andre.

Lærte av Grandhagen

I 2014 fikk Skard ny stilling som avdelingsdirektør i Etterretningstjenesten i Oslo og sjef for etterretning i Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Der fikk han høyt dekorerte og nå avdøde Kjell Grandhagen som sjef.

– Jeg syntes det var helt supert at han åpnet opp om virksomheten. Jeg likte ham ordentlig godt, og det var også han som hentet meg til stillingen. Han respekterte uenighet og var veldig for åpenhet.

– Tar du med deg noe av det du lærte om åpenhet inn i denne jobben?

– Ja, jeg mener det virker forebyggende å opplyse samfunnet om trusler og hvordan vi jobber for å bekjempe dem. Derfor skal våre rapporter i størst mulig grad være åpne selv om det alltid vil være enkelte biter med informasjon og etterforskning man ikke kan dele, for eksempel når det gjelder metoder.

Skard sier at NC3 i utgangspunktet skal gå ut offentlig med informasjon i alle sakene de etterforsker. De ønsker ikke å etterforske mer enn tre datakrimsaker samtidig. Det har de ikke kapasitet til.

– Vi har også en skranke i politiadvokaten. Vi må få tillatelse til hva vi kan fortelle.

– Hvilke saker prioriterer dere?

Skard griper til tusj og whiteboard igjen.

– Vi skal ikke etterforske verken enkle eller kompliserte saker, men de sakene som er komplekse og kaotiske. Hydro var så stor at vi måtte ta den. Det var en form for organisert kriminalitet og krevde spesiell kompetanse. På den saken har vi hatt 15 etterforskere siden starten for fire og et halvt år siden.

En hovedoppgave for NC3 er å yte bistand til de 12 politidistriktene. Enten ved å sende ut medarbeidere fra NC3 eller bruk av veiledere om metoder. Skard er tydelig på at politidistriktene trenger mer kompetanse og bedre verktøy.

– Får dere nok ressurser?

– De ressursene vi fikk i 2018, er ikke lenger tilstrekkelige. Prisvekst og andre ting har ført til at vi nå trenger mer ressurser.

– Hva trenger dere?

– Vi trenger bedre etterforskningsverktøy. Det gjelder for eksempel flere lisenser til teknologi for å hente ut informasjon fra mobiler og PC-er. Disse verktøyene selges som programpakker og er svært kostbare. Vi bruker flere millioner kroner på lisenskostnader. I tillegg må vi ha nok kompetanse til å lage egne verktøy. Det er viktig fordi vi på den måten får bekreftelser på om vi er gode nok til å få tak i informasjon, sier Skard.

Avanserte verktøy

NC3 har investert flere titalls millioner kroner i avansert laboratorieutstyr for å avdekke kryptert informasjon. Skard tar oss med opp til laboratoriet hvor han viser den hittil dyreste investeringen, en Dual Beam FIB-SEM-maskin, en type elektronmikroskop som kan avdekke og «lese» mikrochiper i mobiltelefoner og PC-er.

– Det er flere veier inn til kryptert informasjon, men en vei er å gå via mikrochipene som bare blir mindre og mindre, men inneholder mer og mer informasjon. Da må vi ned på nanoteknisk nivå for å komme rundt kryptoen, sier Skard.

En grunn til at det er viktig å ha så avansert utstyr, er at også andre land har det, slik at man kan utveksle resultater av samme type undersøkelser.

– Vi pleier å si at vi kan mer enn det de kriminelle tror. Du klarer ikke å lure våre dypspesialister.

I tillegg er det et mål for Skard å etablere mest mulig samarbeid med andre aktører som jobber med cyberkrim. Han sitter selv i styret for Center for Cyber and Information Security (CCIS) på NTNU. En annen bransje er sikkerhetsbransjen, som Skard mener bør utvikle mer kompetanse for å kunne avdekke datasvindel i næringslivet. De såkalte «cybergrøtene» i regi av Kripos er blitt et viktig møtested.

NC3 skal også etterforske alvorlige seksuelle overgrep overfor barn via internett. Disse er svært krevende, både fordi de øker enormt i antall og fordi de ofte skjer på tvers av landegrensene.

– Vi siler masse informasjon som vi får gjennom tips og etterforskning. Vi overfører flere av disse sakene til politidistriktene, men noen ganger må vi gripe inn umiddelbart for å hindre overgrep.

NC3 kom nylig med en rapport om generativ kunstig intelligens. En konklusjon er at denne teknologien vil føre til mer cyberkrim. Men Skard er også tydelig på at etterforskerne kan dra nytte av kunstig intelligens.

– Vi må ofte håndtere store mengder data som krever stordata-analyser og bruk av GKI.

– Du har sammenlignet etterforskning av cyberkrim og brann?

– Ja, fordi når det skjer en brann, varsles politiet automatisk uansett. Mens det i cyberkrim-saker ikke er noe system for å varsle. Jeg mener politiet også i slike saker bør varsles uansett. Da vil vi få bedre oversikt over økningen i antall saker, og vi vil se behovet for å ansette flere folk. Riksrevisjonen har allerede slått fast at det er for liten etterforskningskapasitet i dag.

Liker å skru på ting

I oppveksten drev Olav Skard med mange ulike idretter. Han nevner i fleng sykling, boksing, bryting, basketball og fotball. I tillegg til at han var en lovende trommeslager i skolekorps og storband. Nå er det bare sykling.

– Jeg bor på Nesøya, så det er 24 kilometer hver vei. Jeg sykler så fort jeg kan til og fra jobben. Det kan være farlig med så mange syklister på veien inn fra Asker og Bærum. Så da er hodet bare fokusert på å sykle uten å krasje.

– Du har ikke vurdert elsykkel?

– Nei, den går ikke fort nok! Min snitthastighet ligger mye over det som er høyeste tillatte hastighet for elsykkel.

For øvrig er det hytta i Drøbak og båtlivet om bord i en 22 fot Windy 1980-modell som lokker om sommeren. Skard mener dette er en av de beste båtene som er konstruert av legendariske Jan Herman Linge.

– Jeg liker å skru på ting og har oppgradert motor og drev på båten.

Det bekreftes av bror Kristian som gir denne karakteristikken:

«Smart fyr. Fikser alt han interesserer seg for. Rask til å lese seg opp. I familiesammenheng er han litt Tony Soprano. Ubestridt og omtenksom sjef, men liker ikke når det blir for mye mas.»

Artikkelen ble først publisert i TU-magasinet, nr. 7–8/2023