– Har fått en kjempegevinst av å kjøre nye «Norge i bilder» i nettskyen

Norge i bilder, den offentlige databasen og innsynstjenesten for ortofoto, altså flybilder med samme geometriske egenskaper som et kart, kom i våres i en helt ny utgave. Etter omtrent ti års drift var definitivt moden for en oppgradering. Tjenesten eies av Kartverket, NIBIO og Statens Vegvesen.

Geodata vant anbudsrunden om utvikling og drift av den nye utgaven. Digi.no har i den forbindelse møtt prosjektansvarlig hos Geodata, Øyvind Skaug, for å høre litt om dette arbeidet.

Helt på nytt

– Det var ikke vi som hadde forrige versjon. Vi lagde derfor løsningen på nytt, ut fra gitte krav. Det har vært en prosjektreise med mange utfordringer, forteller Skaug.

Selv om det nok er webapplikasjonen Norge i bilder de fleste eventuelt har hørt om eller benyttet, så er den ikke så mye brukt. Omtrent 2000 unike brukere er innom daglig. Vesentlig mer brukt er tjenestegrensesnittet, en webtjeneste hvor det daglig gjøres rundt en million WMS-oppslag (Web Map Service) fra brukernes egne fagapplikasjoner.

Men eierne av tjenesten, som også er storbrukere, har ifølge Skaug fokusert på at den også skal være en forvaltningsapplikasjon for ortofoto, en funksjonalitet som ikke fantes fra før.

Flybildene som er tilgjengelige i Norge i bilder, bestilles fra ulike leverandører. Med forvaltningsfunksjonaliteten putter man ifølge Skaug alle filene inn i en lobby, for deretter å kjøre en rekke kontroller for å se at bildene er innenfor kravene.

– Deretter gjøres det en visuell kontroll, før en rekke projeksjoner oppdateres, forteller Skaug.

100 terabyte

Noe av det som har gjort prosjektet utfordrende, er at bildene i Norge i bilder er fordelt på mer enn 1700 ulike bildeprosjekter. Et slikt prosjekt kan for eksempel være bilder fra Oslo sentrum i 2008. Til sammen består Norge i bilder av mer enn 100 terabyte med bildedata, hvorav en god del er historiske bilder.

– Det at hvert bildeprosjekt er forskjellig, har bidratt til kompleksiteten. Vi har nok sett det meste nå, men det har vært en løpende utfordring, sier Skaug.

Et annet område som har vært en utfordring, er eksporttjenesten. Brukerne har mulighet til å laste ned store datasett fra Norge i bilder, basert på ulike parametere. Ifølge Skaug gjøres dette i snitt færre enn 200 ganger i uken, med en gjennomsnittlig størrelse på datasettene på drøyt to gigabyte.

– Utfordringen har vært å teste alle kombinasjonsmuligheter med de dataene man faktisk har tilgjengelige under testingen. Det er lett å teste at man får resultater ut, men å sjekke at det er riktige bilder, det er veldig vanskelig, forteller Skaug.

En annen nyhet som han nevner, er muligheten for 3D-visning av kartbildet.

– Det er kanskje den kuleste funksjonen, men samtidig den som har minst faglig verdi, sier Skaug.

Ytelsen

Det å oppnå god ytelse og stabilitet, har også vært et sentralt område under utviklingen.

– Vi håper prosjekteierne føler de har fått en løsning hvor vi har klart å etablere jevnt god ytelse på tjenestene, sier Skaug. WMTS-tjenesten (Web Map Tile Service), som ifølge Skaug er en tjeneste som ligger på toppen av cachede bilder, har en gjennomsnittlig leveringstid på 0,1 sekunder. Den dynamiske ortofoto-tjenesten (WMS) bruker i snitt rundt 1,2 sek på å produsere bildet.

– Men folk får større og større skjermer, og ber om større og større bilder. Så mye av tiden som oppleves går med til selve leveransen av bildene over kabelen til mottakeren, sier Skaug.

Den delen av brukergrensesnittet som heter «Bilder innenfor kartutsnitt», som viser hvilke bildeprosjekter man kan velge mellom i den aktuelle visningen, kan oppleves som treg fordi det vises et hjul som snurrer i flere sekunder før listen med prosjekter vises.

I skyen

Men ifølge Skaug er dette gjort for å unngå unødvendige oppslag, noe som tidligere tok veldig mye ressurser. Ifølge ham er ikke brukere interessert i å vite hvilke prosjekter som er tilgjengelige mens de sitter og panorerer fra utsnitt til utsnitt. Det er først når det samme utsnittet har blitt vist i fire sekunder, at listen med prosjekter vises.

– Dette har ikke vært spesielt vanskelig, men vi har måttet tune driften vår til en helt ny løsning. Vi har fått en kjempegevinst av å bruke et skymiljø for å kjøre dette her, sier Skaug.

Tjenestene kjøres i Amazons nettsky. Om dagen brukes opptil 26 prosessorkjerner av kartserverne for å levere tjenester, mens det om natten er tilstrekkelig med to ganger to kjerner. I tillegg til dette kommer prosessorkjerner for forvaltning og eksport.

Skaug beskriver serverinstansene som ganske tunge. Det tar omtrent 15 minutter å starte opp en ny. Dette gjøres så snart lasten på de eksisterende går over 40 prosent.

– Det hadde vært ganske tøft å gjøre dette uten denne muligheten til skalering, sier Skaug.

Dataene lagres derfor i Irland, men det er også et krav om at det må være en kopi på servere i Norge.

Les flere Digi Ekstra-saker i arkivet »