Har sommerjobb som utvikler – uten å skrive en eneste kodelinje

– Hun gir bånn gass, og jeg holder litt mer på bremsen, forteller Per Olav Broback om samarbeidet med Karen Hompland.

Etter en uke med opplæring ble de 16 sommervikarene hos no-code-selskapet delt inn i par som fikk utdelt hvert sitt oppdrag. Digi møter duoen Broback og Hompland på Genus sitt kontor på Lysaker. I løpet av sommeren skal de lage en egen applikasjon, en CV-generator, for Norconsult.

I dette prosjektet har Hompland vært den som sier «vi prøver og ser hvordan det går», mens Broback har holdt litt igjen og dobbeltsjekket en ekstra gang.

– Jeg synes vi utfyller hverandre på en god måte, sier Hompland mens Broback nikker enig.

Og det virker som dynamikken de har funnet fungerer, for CV-generatoren er snart ferdig.

No-code, sa du?

Kundemøter med live-demoer er en del av arbeidshverdagen til sommervikarene som på lik linje med de fast ansatte har fått et helt reelt oppdrag. Men det meste av jobben skjer foran PC-skjermen på Genusplattformen, hvor det klikkes og hukes av på ulike komponenter.

Teamleder Linn Ornum forklarer at plattformen gjenspeiler databasen den er koblet opp til. Dette lar konsulentene, som Broback, Hompland og henne selv, utforme datamodeller med objekter som representerer tabellene i databasen, og relasjonene mellom dem. Deretter bruker de datamodellene for å lage IT-systemer med automatiserte prosesser.

Alt dette skjer inne i no-code-plattformen, hvor brukergrensesnittet og all logikk og funksjonalitet tilknyttet IT-systemene utvikles.

– Det er en veldig visuell tilnærming. Hvis man har en blokk med kode, er det vanskelig å vite hvor man skal begynne å lete. Men de der oppe har utviklet plattformen sånn at vi bare kan trykke på en knapp og så blir det vi eventuelt skal endre på, markert, sier Broback.

Noen må kode nocode-plattformen

«De der oppe» er ikke de høyere makter, i alle fall ikke i vanlig forstand. I etasjen over sitter nemlig «resource and development»-avdelingen.

– De utvikler selve plattformen, de lager komponenter og ny funksjonalitet og løser problemer som vi her nede finner. Så bruker vi plattformen til å utvikle løsninger for kunder, forklarer Hompland.

Hittil har ikke de to sommervikarene møtt noen begrensninger.

– Men per nå har ikke vi to nok oversikt over plattformen til å si «nei, det tror jeg vi mangler». Vi antar bare at det finnes, legger hun til.

Er no-code framtiden?

– Jeg tenker at det kan ta helt av. Jeg har blitt veldig positivt overrasket over styrken i plattformen, sier Broback og forklarer hva som har overrasket ham:

– Det går helt sinnssykt fort. Noen er superflinke til å programmere, men likevel tar det nok lenger tid enn hvis du klarer å bruke no-code teknologi.

Men at no-code skal ta over for all programmering er ikke sommervikarene bekymret for.

– Jeg tror man alltid vil trenge vanlig utviklere til å få de mer spesifikke løsningene, sier Hompland.

– Ja, noen må jo lage Genus, legger Broback til.

– Man kan jo ikke «google»

Selv om Nocode på mange måter er enklere og raskere å jobbe med enn hvis man skulle skrevet kode fra scratch, har det også sine begrensninger – i hvert fall foreløpig.

– Først og fremst, man kan jo ikke «google», sier Hompland.

– Men her er det egentlig mye hyggeligere, for vi kan spørre alle på huset og få direkte hjelp, påpeker hun.

Samtidig forteller sommervikarene at de kjenner igjen mye fra vanlig programmering – til syvende og sist handler det om problemløsning.

(Nesten) ferdig på ti dager

Både Broback og Hompland hadde hørt om konseptet no-code og selskapet Genus, men ingen av dem hadde noen praktisk erfaring med det fra tidligere.

– Jeg har egentlig lurt litt på hva det kan brukes til og hvor effektivt det er. Men nå har vi jo søren meg klart å få opp noe på ti dager, så det er ganske kult, forteller Broback.

Sommervikarene har allerede fått på plass en applikasjon med de ønskede funksjonene som viser fram CV-informasjon, selv om det gjenstår noen småjusteringer.

Er jobbtilværelsen bedre enn studielivet?

Til vanlig studerer Broback industriell økonomi og teknologiledelse, og Hompland går datateknologi. Etter sommeren starter siste året på master på NTNU i Trondheim. Men hvordan er det egentlig å bruke sommeren på å jobbe?

– Man kan jo ikke ta fri dagen derpå, smiler Hompland før hun kommer med det seriøse svaret:

– Man er veldig fri som student, mens her har man en kunde som forventer at du skal gjøre noe på en gitt tid, og andre som er avhengige av det du gjør.

Men til tross for at studielivet oppleves som mer selvstendig, har Hompland ingenting å si på det sosiale.

– Og så er det jo ikke dumt å få litt lønn heller, legger Hompland til.