artikler

I denne lille garasjen begynte eventyret som skulle vokse seg frem til å bli verdens teknologisentrum

PALO ALTO (digi.no/tu.no): Knapt noe geografisk sted har forandret verden mer enn de ti milene med land mellom San Fransisco i nord og San Jose i sør. I midten finner vi Palo Alto med Stanford University, som etter å ha eksistert i nesten 50 år fra 1891 ble arnestedet til det vi i dag kjenner som Silicon Valley.

Vi har vært i Palo Alto og besøkt den berømte HP-garasjen der alt startet. Dette er historien om hvordan det som i dag kalles Silicon Valley startet.

I dag finner vi en konsentrasjon av kunnskap knapt noe annet sted i verden kan tilby, men slik var det ikke på 30-tallet. Det var ikke åpenlyst den gangen at det skulle blomstre med teknologi i det som var et jordbruksdistrikt.

Det var heller ikke åpenlyst at det skulle være et universitet her, men det ble etablert som et minne om sin avdøde sønn av jernbanemagnaten Leland Stanford. Han hadde blitt styrtrik ved å være en av de som var med å binde sammen USA fra øst til vest.

Studerte hos Terman

Grunnleggerne: William (Bill) Hewlett (t.v.) og David Packard har fått sitt eget monter i Bygning 1 sammen med sitt første produkt. Foto: ORV
Grunnleggerne: William (Bill) Hewlett (t.v.) og David Packard har fått sitt eget monter i Bygning 1 sammen med sitt første produkt.

En helt sentral person i utviklingen av det vi i dag kjenner som Silicon Valley var professor Frederick Terman. Han bygde opp elektronikkundervisningen ved Stanford fra 1925 med fokus på radiorøret. Ikke minst var han kjent for studentene sine der William (Bill) Hewlett og David Packard var to av dem.

De to grunnleggerne av HP, og livslange venner, ble uteksaminert med bachelorgrad fra Stanford i 1934. Midt under den verste depresjonen. De var fast bestemt på å skape noe sammen, men da Dave fikk fast jobb hos General Electric i i to år i New York var det for godt til å takke nei til. Bill tok samtidig mastergraden som elektroingeniør ved MIT i Boston frem til 1936. I 1938 tok Dave graden ved Stanford. Allerede i 1937 begynte de to å diskutere muligheten for å sette opp et selskap sammen og høsten året etter etablerte de seg i den nå berømte garasjen i Palo Alto, ikke langt fra Stanford.

Garasjen

Enkel stil: Bill Hewlett var erkeingeniøren og han brukte selvfølgelig HPs egen kalkulator. Foto: ORV
Enkel stil: Bill Hewlett var erkeingeniøren og han brukte selvfølgelig HPs egen kalkulator.

De leide et hus fra 1905 med en leilighet i første etasje. Siden Dave var nygift fikk han bo i huset mens Bill holdt til i et lite skur i hagen. Det var viktig for de to at huset hadde en garasje hvor de kunne utvikle og produsere.

Det første produktet deres var Bills ide. Det var en radiorørbasert lydoscillator. Den ble både konstruert og produsert i garasjen i 1938. Dette var tross alt ni år før transistoren ble funnet opp, en oppfinnelse som for alvor gjorde silisium (silicon) utbredt. Selskapet deres ble formelt startet 1. januar 1939 og fikk navnet Hewlett-Packard.

Bygning 1: HPs første bygning i Page Mill Road i Palo Alto ble bygget i 1957. Den er modernisert mange ganger, men kontorene til grunnleggerne er bevart akkurat slik de var da de to forlot selskapet. Foto: ORV
Bygning 1: HPs første bygning i Page Mill Road i Palo Alto ble bygget i 1957. Den er modernisert mange ganger, men kontorene til grunnleggerne er bevart akkurat slik de var da de to forlot selskapet.

Allerede i 1940 flyttet Hewlett-Packard til større lokaler i Page Mill Road, ikke langt unna. Men garasjen er blitt stående. I 1987 ble den erklært for et California state landmark og to år etter ble garasjen offisielt erklært som fødestedet til Silicon Valley. I 2000 ble hele eiendommen kjøpt av Hewlett-Packard og i løpet av fem år ble alt restaurert tilbake til slik det var i 1939. Garasjen er ikke åpen for publikum, men et par ganger i måneden arrangeres det spesielle omvisninger. Digi fikk lov å ta en titt i garasjen.

HP etablerte seg i den berømte gaten Page Mill Road allerede i 1940 i en bygning de leide. På 50-tallet bygde de egne lokaler og den såkalte Bygning 1 sto ferdig i 1957. Her fikk Dave og Bill sine egne store kontorer med utsikt mot naturen via vinduer som dekket hele veggen. Gode venner som de var gjennom livet lå kontorene vegg i vegg, bare adskilt av en liten garderobe og et toalett.

Kontorene er bevart som museum slik de var da de to døde. Dave døde i 1969 og Bill i 2001.

I videoen øverst i artikkelen får du en omvisning både i garasjen og i kontorene til William Hewlett og David Packard.

Slipper inn lyset: I kontorene til de to grunnleggerne, som er bevart i Bygning 1, har de en vegg av vinduer som skulle gi lys og utsikt til åsene rundt Palo Alto. Foto: ORV
Slipper inn lyset: I kontorene til de to grunnleggerne, som er bevart i Bygning 1, har de en vegg av vinduer som skulle gi lys og utsikt til åsene rundt Palo Alto.
Powered by Labrador CMS