– I IT-prosjekter er endring en fare. I produktutvikling er det en mulighet

Når Digi melder tidlig ankomst til hjemmekontorintervju hos direktøren for Politiets IKT-tjenester (PIT), popper svar-SMS'en raskt opp: «Kom inn, så får du et innblikk!».

Det vi skal få innblikk i, er Catherine Jansons digitale kaffemaskinmøte med medarbeiderne sine. PIT har rundt 600 fast ansatte IT-medarbeidere, i tillegg til om lag 150 innleide konsulenter. Sånn omtrent 193 av dem er samlet rundt kaffekopper og Teams-skjermer denne formiddagen, og diskusjonen handler – som den sikkert gjør mange steder nå for tiden – om hvordan kontortilværelsen skal bli etter pandemien: Kontorkontor eller hjemmekontor.

Janson arvet ideen til dette frivillige allmøtet fra sin forgjenger i direktørstolen, men har døpt det om fra Kvikk Lunsj til New Energy. Om navnebyttet er bevisst for å vise overgangen fra prosjekter med fokus på leveringsfrister og milepæler til produktutvikling med fokus på verdiskapning, vet vi ikke. Men det er den veien Catherine Janson sier hun vil ta politiets digitaliseringsarbeid og driften av de drøyt 120 nasjonale IT-systemene politiets 17.000 ansatte bruker: Fra tidsbegrensede prosjekter til kontinuerlig produktutvikling.

PIT har definert 170 produkter i porteføljen sin, men rundt 20 av dem inneholder flere applikasjoner, så Janson tror det reelle produkttallet er rundt 200.

Uhensiktsmessig med milepæler

– Prosjekt-modellen passer ikke på de produktene vi skal utvikle over tid, sier Janson og trekker fram UPs nye Trafikk-app som et eksempel.

Den er ikke laget som et tidsbegrenset prosjekt med milepæler for å digitalisere utskrivingen av bøter ved trafikk-kontroller. I stedet for å digitalisere bøteblokka, har utgangspunktet vært å digitalisere hele jobben politiet gjør når de er ute på veien og å se på hvilke problemer som må løses for å få til det. Og utviklingen av appen har fortsatt etter at de første avdelingene begynte å bruke den første juni.

– Designer og utviklere har vært med ut på kontroller for å evaluere appen ved å se hvordan den faktisk blir brukt, og produktutviklingen fortsetter. Appen er ikke et avsluttet prosjekt, sier Janson.

Den økte satsingen produktutvikling innebærer at PIT i prinsippet jobber med alle produktene samtidig, men med varierende kapasitet. Janson mener det er en hensiktsmessig måte å jobbe på.

– Med mest fast ansatte er vurderingen hva vi skal bruke tiden på, lønnsutgiftene er der jo uansett, sier hun.

Fast ansatte til halv pris

En del av kompetanseomstillingen PIT er i ferd med å gjennomføre nå, handler om å styrke den fast ansatte delen av staben noe, på bekostning av innleide konsulenter. De siste to årene har virksomheten vekslet inn rundt 30 konsulenter i fast ansatte.

– Når du veksler inn konsulenter i fast ansatte, mer enn halverer du prisen. Det handlingsrommet du får da, kan du bruke til å gjøre mer, sier Janson.

Politiets IKT-tjenester – som i år suste inn på femteplass på Universums liste over landets mest populære IT-arbeidsplasser – har fremdeles stillingsannonser ute, og meningen er å vri staben enda litt til mot fast ansatte. Men Janson vil ikke at den faste staben skal være skalert for toppene.

– Det er viktig å ha eksperter fra konsulentmarkedet, så jeg tror en konsulentandel på rundt 20 prosent er fornuftig, sier hun.

Overgangen fra prosjekttenking til produktutvikling innebærer at PIT er inne i en omstillingsprosess der man skal ende opp med færre prosjektledere og flere produktledere.

– Vi må flytte kompetanse fra planlegging og styring til utføring for å få kapasitet til å tenke morgendagens løsninger. I dag er vi ikke godt nok skodd til å utvikle alle de løsningene, sier Janson.

I tillegg skal PIT spisses kompetansemessig. Omleggingene vil skje over tid, og som følge av naturlig avgang.

Har jobbet med sikkerheten

Det er særlig fire områder Janson vil styrke PIT-staben på:

• Utviklere, i hele stacken fra plattform til frontend
• Designere, i alle disipliner
• Teknologer med kompetanse på data og dataanalyse
• IT-Sikkerhet

Det økte sikkerhetsfokuset har preget PIT siden før Catherine Janson ble ansatt i februar i år. Høsten 2019 slo Riksrevisjonen fast i sin årlige rapport at politiet hadde alvorlige sikkerhetssvakheter i sine IT-systemer og at arbeidet med å planlegge og følge opp informasjonssikkerheten led under kompleks organisering og fragmenterte ansvarsforhold.

Det mener Janson de har klart å gjøre noe med.

– Det ble satt i gang et stort program for å følge opp rapporten, og hvem som styrer hva når det kommer til sikkerhet. Vi har ikke 100 prosent compliance på det som stod i rapporten, men det vesentligste er hensynstatt, sier hun.

PIT-direktøren understreker at arbeidet med sikkerhetsagendaen pågår kontinuerlig. Sikkerhetskompetansen som skal inn nå, vil blant annet brukes til å ivareta sikkerheten i dagens IT-systemer og produktutvikling. De skal også styrke Justis Cert.

– Vi må bake inn sikkerhetskompetanse i teamene i tillegg til å ha egne gode fagmiljøer innenfor sikkerhet, sier Janson og påpeker at PIT langt fra er alene om å jakte på folk med den kompetansen.

Testet i rushtrafikk

Av IT-prosjektene og -produktene PIT jobber med for tiden, er det tre Catherine Janson vil trekke fram når vi ber henne plukke ut de hun synes er mest spennende.

Trafikk-appen, som er en oppgradering av Forenklet forelegg-appen som politiet skrev ut 130.000 forenklede forelegg med i 2020, har forandret hele prosessen rundt det å skrive ut foreleggene.

I stedet for at politibetjenten må gå tilbake til bilen sin, slå opp jussen og skrive ut forelegget, kan betjenten bruke tiden sammen med sjåføren og vise hvilke skilt sjåføren har forbrutt seg mot. Det gjør at det sjeldnere blir uenighet under kontrollen og utskrivingen av forelegget. I tillegg har appen forkortet prosessen fra kontrollen og til Statens innkrevingssentral kan kreve inn boten – fra måneder til minutter.

Appen har også fått nye funksjoner som utnytter kameraet på betjentenes mobiltelefoner. I piloten ble det testet skanning av bilskilt i rushtrafikken for å plukke ut stjålne biler eller biler med bruksforbud. Her ble en bil med bruksforbud plukket ut. Hvordan dette kan brukes videre, må utredes nærmere. Inntil videre brukes funksjonen til å skanne skilt på enkeltbiler.

Appen er laget både for IOS og Android, og feilsøk, testing og utkjøring av ny programvare kan gjøres i løpet av tre-fire minutter. I en del av de gamle politi-applikasjonene tar det tre-fire uker å gjøre det samme, og Janson mener at en av de viktigste utfordringene å løse for at digitaliseringen skal sette politiet bedre i stand til å løse samfunnsoppdraget sitt, er å migrere ut av gamle løsninger og til så moderne løsninger som trafikk-appen.

Appen vil blir tatt i bruk av alle politidistriktene i løpet av sommeren, og 15. juni rulles det også ut en sjøversjon av appen som kommer til å bli brukt på kontroller av fritidsbåt-trafikken i sommer.

Biometri til grensekontroll

Grensekontroll er et område hvor produktutviklingen til en viss grad må underlegges prosjektstyring ettersom mange løsninger brukes internasjonalt og rulles ut samtidig i flere land. Her jobbes det med kunstig intelligens og avanserte kameraløsninger for ansiktsgjenkjenning og automatisk sammenligning, som skal brukes til å avdekke falske og doble identiteter og gjenkjenne personer som for eksempel er etterlyst for terror eller er ofre for menneskehandel.

Norge ligger allerede langt fremme teknologisk med de egenutviklede applikasjonene politiet har i forbindelse med grensekontroll. Det er for eksempel utviklet mobile løsninger for personkontroll og grensekontroll på skip eller midlertidige grenseoverganger. Kontrollørene kan eksempelvis bruke mobilkamera til å lese dokumenter eller verifisere fingeravtrykk i visum. Disse applikasjonene ble rullet ut i 2018 og har vært utviklet kontinuerlig siden da.

Det internasjonale samarbeidet rundt utveksling av DNA og biometri utvides stadig, og ansiktsgjenkjenning og fingeravtrykksøk brukes ofte i straffesaker. Biometri brukes også i nye produkter, for eksempel for å verifisere at den som møter opp for å sone en fengselsstraff, faktisk er den som er dømt.

Anmelde hjemmefra

Digital anmeldelse er et produkt som har skutt fart på grunn av covid og som gjør det mulig å gjennomføre anmeldelse av brukstyverier av sykler og andre gjenstander uten å måtte møte opp hos politiet.

– Onde tunger vil kanskje si at det ikke er mer enn rett og rimelig at det går fort å levere anmeldelsen, når det tar så kort tid før den blir henlagt...

– Jo, å vente to uker på saksnummer og to nye uker på henleggelse, er kanskje ikke med på å løfte brukeropplevelsen. Men de siste tolv månedene er det levert inn 55.000 digitale anmeldelser, og ganger man det opp med en halv time skranketid per anmeldelse, frigjør løsningen tid til mye annet politiarbeid, sier Janson.

På sikt håper PIT at løsningen kan kommunisere direkte med forsikringsselskapene, slik at de mottar anmeldelsen digitalt og kan utbetale forsikringssummen så raskt som mulig. Det er også meningen å utvikle løsningen til å gjelde for næringslivet.

Uventet effekt

Et tiltak som kommer, er «Min side», hvor man skal kunne holde rede på sin interaksjon med politiet, for eksempel når passet går ut og hvor mange prikker man har på førerkortet. Janson håper også det er mulig å utnytte de store mengdene data politiet sitter på. Hun sier at disse dataene i dag er buret inne til hvert sitt formål, men mener det er spennende å finne ut hvordan man kan ivareta personvern og integritet, men likevel bruke dem.

– Når vi digitaliserer smart, og ikke bare flikker på det gamle, oppdager vi nye muligheter, sier Janson og forteller om det islandske politiet, som opplevde en uventet effekt av et veldig enkelt, brukerrettet tiltak. De la inn en løsning på sine hjemmesider hvor de som leverte anmeldelser fikk vite hvor mange andre som hadde anmeldt samme type lovbrudd.

Politiet ble overrasket da de begynte å få tilbakemeldinger om at tallet ga kvinner som anmeldte seksuelle overgrep, en viktig opplevelse av at de ikke var alene om opplevelsen sin.

– Dette er spennende læring også for det norske politiet, sier Janson.

– Endring er en mulighet

– Hvordan avgjøres det hvilke nye produkter dere skal jobbe med?

– Behov kan komme fra avdelinger i politiet, men vi tar også for oss et spesifikt område innen politiet og ser på hvordan man gjør ting i dag og hva som kan gjøres bedre. Eller vi plukker ut en teknologi, for eksempel kunstig intelligens, og snakker med de ulike etatene i politiet om hvordan teknologien kan brukes på deres område. Vi snakker med brukerne våre hele tiden, sier Janson.

Hun forteller at PIT også henter inspirasjon fra utlandet. For eksempel skal hun i møte med kolleger i Finland, hvor politiet er kommet langt i å bruke mobiltelefon og maskinlæring.

– Digital teknologi utvikler seg raskt. Hender det at dere blir tatt igjen av utviklingen, at løsningene dere lager blir gammeldagse idet dere ruller dem ut?

– Det er jo nettopp derfor utviklingen av digitale løsninger ikke lar seg fange opp i prosjekter. Hele hensikten med å jobbe smidig med kontinuerlig produktutvikling er jo å kunne fange opp ny teknologi underveis i stedet for å være bundet til forhåndsbestemte tidsfrister og milepæler. Når man jobber i prosjekter, er endringer en fare. Driver man med produktutvikling, innebærer endringer en mulighet til å skape nye løsninger.

– Blir dere noen gang ferdige med å utvikle politiet digitalt?

– Politiet er i en omstillingsfase nå, med noen store løft som må gjøres – teknologisk og rundt hvordan vi jobber tverrfaglig. Men vi kommer ikke til å gå tom for jobb, sier Janson. – Det vil alltid være mye å gjøre for å utvikle politiets arbeidsredskaper.