I Norges smarteste bygg blir selv toalettbruk kartlagt. Én million ganger i døgnet strømmer det data ut fra sensorene

BJØRVIKA, OSLO (digi.no): Hva får du hvis du putter hundrevis av sensorer i et næringsbygg og analyserer datafangsten kontinuerlig? Norges kanskje smarteste bygg.

Alt fra karbondioksid i lufta, antall mennesker i et område, til hvor det er ledig kontorplass eller møterom blir registrert i sanntid. Sensorene fanger til og med opp toalettbruk.

Vi befinner oss midt i Oslos nye skyline i Bjørvika. Nærmere bestemt i hovedkvarteret til DNB. Banken og innovasjonspartner Telenor gir digi.no et eksklusivt intervju med omvisning.

– Dette er det første og største pilotprosjektet, og vi har fått noen veldig gode resultater på utnyttelse av møterom, luftkvalitet og arbeidsmiljø, sier Roy Johansen, leder for smarte bygg i Telenor Norge.

Om lag 400 utplasserte sensorer måler en rekke parametre som lyd lys, CO2, temperatur, luftfuktighet og lufttrykk. Egne sensorer registrerer blant annet ledige pulter og rom.

– Alle data blir matet opp i nettskyen og hentes ut i et eget dashbord. Det gjør det mulig å se hvordan stillerom og møterom blir brukt og hvordan temperaturen endrer seg. Temperaturen kan kjøres ned når bygget ikke er i bruk. Det gjør det mulig å optimalisere driften på nye måter etter behov og ikke bare tidsstyrt som tidligere, forklarer Kjetil André Skryseth. Han er forretningsutvikler i DNB og ansvarlig for prosjektet.

DNB disponerer tre høyhus på til sammen 84.000 kvadratmeter i Barcode-rekken. Pilotprosjektet er begrenset til to etasjer i østbygget, der blant annet en stor delegasjon indiske teknologer fra konsulentselskapet HCL sitter.

Sensorene dekker et areal på cirka 2.500 kvadratmeter. Det er snakk om ulike typer sensorer og multisensorer fra norske Distruptive Technologies og svenske Yanzi Networks.

I størrelse varierer de fra ørsmå «frimerker» du knapt kan se, som måler antall ganger toalettdøra åpnes, til de som ligner mer på en tradisjonell brannvarsler eller bevegelsessensor.

Har laget egen «smart ansatt»-app – den forteller hvor det er ledig plass

Telenor har utviklet en egen mobilapp kalt smart ansatt, som samler både tradisjonelle telefonitjenester og annen funksjonalitet for kunden.

I pilotprosjektet har banken tatt i bruk denne appen i en egen DNB-brandet utgave, som blant annet gir oversikt over ledige stillerom og arbeidsplasser.

Dermed får sensorene også en synlig nytte for de ansatte. DNB er blant bedriftene som har kvittet seg med faste plasser. Det er heller ikke mulig å booke stillerom.

Når Skryseth beveger seg inn på et stillerom ser vi at rommet blir markert rødt for opptatt i en oversikt over lokalene. Det tar knapt et sekund. Og har du ikke mobilappen kan ansatte få oversikt på et utplassert nettbrett i gangen eller hos roboten Pepper.

I fem minutter etter at rommet eller en arbeidsstasjon er forlatt er det markert gult, for å indikere at det kanskje er ledig. Hvis det ikke er registrert bevegelse et sted på mer enn 5 minutter så blir ressursen markert med et grønt ikon.

Selvsagt har Telenor også erfaring med utplassering av sensorer også i sitt eget hovedkvarter på Fornebu. De har flere års erfaring med løsninger for smarte bygg en rekke steder i utlandet, men ingen har kommet så langt som her i Barcode.

– To etasjer er tettbelagt med sensorer hos DNB. Det er det smarteste bygget jeg har kommet over, sier Roy Johansen.

Kartlegger toalettbruk

Satsingen knytter sammen flere nyere teknologier, som er i rivende utvikling. Det inkluderer sensorer som stadig blir mer avanserte og dessuten billigere å produsere.

Hos DNB har de utplassert ulike slags IoT-sensorer, blant annet fra norske Disruptive Technologies og svenske Yanzi Networks.

Sensorene gir en type innsikt som aldri før har vært mulig å få, i hvert fall ikke i sanntid. Det åpner for bedre arealutnyttelse, automatiske arbeidsordre, angivelig også et bedre inneklima.

– Vi har kartlagt all toalettbruk. Slik fant vi at det var en veldig forskjell i bruksmønstre, men likevel samme vaskeplan. Dette kan vi gjøre noe med, sier Johansen.

Skryseth i DNB legger til at noen toaletter er oftere i bruk enn andre. Dermed trenger de oftere renhold.

– Vi kan optimalisere renholdet der toalettene faktisk brukes mest, sier han.

Én million ganger i døgnet

Johansen synes det er svært spennende at bruk av ny teknologi gjør det mulig å gå fra tidsstyrt til behovstyrt ettersyn.

– Målet er at sensoren kan si «nå er det et behov». I løpet av et par år er sensorene blitt så intelligente at de klarer å gjøre den vurderingen på egen hånd, tror han.

• Les også: Telenor åpnet IoT-lab i Trondheim

Et annet bruksområde hos DNB er sensorer som fanger opp aktivitet i rom. Ansatte slipper å lete etter ledige stillerom. I stedet får de en kjapp oversikt med en mobilapp.

– Fordelen er at man får vite hvordan bygget faktisk blir brukt, framfor å anta. Man får vite beleggsprosenten for arbeidsplasser og hvor mye stillerom og møterommene er i bruk. Det gir noen interessante tall og veldig kule muligheter, sier Johansen.

Ifølge ham sender sensorene data ut fra DNB-bygget til sammen cirka 1 million ganger i døgnet.

Kan spare mye penger

Norges største bank ser store fordeler ved løsningen. De har så vidt begynt å utvide pilotering i det de kaller kontornettet sitt, det vil si andre filialer.

DNBs lokaler i Ski er på plass og lokaler i Kristiansand skal få sensorer rett over påske. Deretter er det duket for evaluering, men allerede nå ser de store fordeler.

– Vi ser allerede her at potensialet, selv med noen prosentvis optimalisering, vil dreie seg om ganske store beløp. Trekker vi det ut i hele DNBs bygningsmasse er det potensielt veldig store beløp, forteller Kjetil André Skryseth.

Verdien av smartere drift og vedlikehold er ikke nødvendigvis helt enkelt å regne seg fram til. Det skyldes at løsningene påvirker en rekke forhold, inkludert arbeidsmiljø og trivsel på arbeidsplassen.

– Du kan regne på ulike dimensjon med driftskostnader på bygg og arealbruken, samt også hvor fornøyd de ansatte er. Da kommer du fort opp i et potensial på flere titalls prosent. Det åpner også for å endre på arealbruk. Vi mener at 20 prosents innsparing kan være realistisk, sier Roy Johansen i Telenor.

Åpner NB-IoT i høst

Narrowband IoT (NB IoT) er en av flere aktuelle trådløse sambandsteknologier, som vil gå over mobilnettet og er mye bedre tilpasset kommunikasjon mot sensorer.

Telia åpnet sitt mobilnett for NB IoT i fjor. Telenor åpner sitt landsdekkende nett for tingenes internett til høsten, nærmere bestemt 1. oktober.

I mellomtiden har Telenor og DNB tatt i bruk en proprietær løsning i pilotprosjektet i Bjørvika. Der har de utplassert egne gateway-er som kommuniserer trådløst mot sensorene i den ene enden, og mobilnettet i den andre.

Disse gatewayene kjører på 2,4 gigahertz akkurat som WiFi-nettet ditt hjemme, men på en litt annen kanal.

– Dette kommer til å bli stort

Roy Johansen var i over 10 år vært IT-direktør i Telenor Eiendom, før han i fjor sommer overtok som leder for selskapets nye satsing på smarte bygg.

Selv trekker han fram England som landet som kanskje er kommet lengst i verden på området. Norge og Norden er imidlertid ikke langt bak.

– Vi ligger langt fremme i måten vi drifter og forvalter arealbygg på. USA er også et land som virkelig har tatt dette inn over seg. Vi snakker om den fjerde industrielle revolusjon. Dette kommer til å bli stort, sier han ivrig.

Slike løsninger vil ifølge ham få anvendelse også langt utenfor næringsbygg. Et eksempel han trekker fram er helsesektoren.

– Jeg jobber mye mot sykehus og ser på hvordan optimalisere eller hvordan få bygget til å hjelpe il i den daglige prosessen. Hvor er det en ledig rullestol eller medisinsk apparat? Det kan være maskiner, ting, blodtrykksapparat, vekt eller dører med funksjonalitet du kan måle og analysere i en nettsky. Egentlig er det bare fantasien som setter grensene, mener Johansen.

Se flere bilder fra Norges smarteste bygning i karusellen under: