Jakten på det første .no-domenet: De 19 kandidatene

En dag denne forsommeren, mens jeg satt og skrev på en e-post til Hilde Thunem, administrerende direktør i Norid, inkluderte jeg to spørsmål som jeg har lurt litt på. Hva var det første .no-domenet som ble registrert, og hvilket .no-domene er det eldste som fortsatt er i bruk?

Dette viste seg å ikke være så enkelt å finne svar på. Samtidig ble det en svært fruktbar jakt, hvor jeg fikk vite langt mer enn bare svar på de to enkle spørsmålene.

Det er denne lille reisen jeg nå skal fortelle om i løpet av en liten håndfull artikler.

Som Digi.no har skrevet en rekke ganger, har Norge vært tilknyttet internett og forløperen ARPANET siden første halvdel av 1970-tallet, som det andre landet i verden. USA var selvfølgelig det første.

Dette førte til at norske forskningsmiljøer tidlig fikk tilgang til mye ny teknologi.

Som Digi.no nylig skrev, ble konseptet med toppdomener spesifisert på første halvdel av 1980-tallet. Det aller første toppnivådomenet var .arpa. Mange toppdomener som i ettertid har blitt langt mer brukt, er .com, .edu, .gov, .mil og .org, som alle ble registrert hos en «forløper» til IANA (Internet Assigned Numbers Authority) den 1. januar 1985.

I tillegg til den tidlige, norske tilgangen til ARPANET og internett, var Norge tidlig ute med å få et landkodetoppdomene. Allerede i 1983 ble forvaltningen av .no overført til nordmannen Pål Spilling ved Televerkets forskningsinstitutt.

Ifølge noen kilder var .no det aller første landkodetoppdomenet.

Hos Uninett fra 1987

Noe senere samme år ble de første nasjonale Det norske toppnivådomenet ble registrert hos IANA den 17. mars 1987. Da hadde Uninett overtatt ansvaret. Jubileet for dette ble markert av det nåværende norske domenenenavnregisteret, Norid (Norsk registreringstjeneste for Internett domenenavn), i 2017.

I forbindelse med dette arrangementet fortalte Hilde Thunem i Norid at det fra begynnelsen var 19 domener under .no, noe som var en enkel, men viktig jobb å administrere.

– Når noen ville ha et domenenavn, ble alle de andre med domenenavn spurt om dette var greit. Det var veldig demokratisk, men ikke særlig skalerbart, sa Thunem i 2017.

De 19 domenene

Svaret jeg nå fikk fra Hilde Thunem på spørsmålet mitt om det aller første .no-domenet, overrasket derimot litt.

Det viste seg nå at dette med de 19 domenene nok ikke var blitt helt korrekt gjengitt i saken jeg skrev i 2017.

– Når det gjelder spørsmålet om det første domenet, så har vi dessverre ikke svaret. Den eldste sonefila vi har er fra 1989, og den inneholder 19 domenenavn. Flere av disse (blant annet en del universitetsnavn) er fortsatt registrert i dag, men siden vi ikke vet hvem som var først av dem, så kan vi heller ikke si hvem av dem som er eldst. Dette er fra en tid hvor driften av .no-domenet bare var et lite prosjekt, og ingen visste hvordan utviklingen kom til å bli, skriver Thunem i en e-post som svar på henvendelsen min.

De 19 domenen i sonefilen har i og for seg vært kjente, men når jeg først var i gang, kunne jeg like godt kikke litt nærmere på dem. Alle disse var jo tross alt norske internettpionerer:

Domenene er gjengitt i den rekkefølgen Norid flere ganger har oppgitt dem i. Jeg tenkte først at rekkefølgen kanskje kunne antyde noe om rekkefølgen domenene ble registrert i, men i ettertid har det vist seg at den antakelsen ikke stemte.

På dette tidspunktet i «jakten» var jeg redd for at jeg måtte nøye meg med dette. Om ikke Norid visste noe mer, hvem kunne da vite noe? Jeg så likevel for meg å spørre Digi.no-leserne om dere kunne vite noe mer. Det kunne jo være at noen av dere var med på å registrere det aller første domenet, eller i det minste fikk med dere at det skjedde.

Mystiske uu.no

Men så var det dette litt mystiske uu.no-domenet på listen som pirret nysgjerrigheten min. Jeg så at det var brukt i e-postadresser til norske deltakere i epostlister og nyhetsgrupper rundt 1990. Typisk er disse adressene utformet slik: fornavn@etternavn.uu.no.

Dette ledet meg ut på et solid sidespor, men også mot svarene på mine to opprinnelige spørsmål. På hvilken måte, kan du lese om i del to.

*Oppdatert 18. juli: Informasjonen om tidspunktet da .no-domenet ble tilgjengelig, har blitt korrigert etter at Digi.no har mottatt ny informasjon.