IP-telefoni — en parentes i historien

For at ikke morrakaffen eller frokosten skal sette seg i halsen, iler jeg fort til og presiserer at det er fast IP-telefoni, mest i privatmarkedet, jeg ikke tror har noe langt tidsvindu i vår televerden. Årsaken er at stadig mer av samtalene går over mobiltelefon, og flere vil detbli, særlig når nye aktører nå vil hjelpe oss til å få billigere mobiltelefoni i trådløse hotspots, og da særlig i de to viktigste trådløse nettene som finnes: det hjemme og det på jobben/skolen. Det er der de aller fleste samtalene foregår.

Alt over til IP Og jada. Jeg vet at de fleste teknologiene som benyttes for å ringe mobilt i trådløse soner er IP-telefoni på mobiltelefoner med flere radioer, minst GSM/Wi-Fi. Det er ikke egentlig teknologien IP-telefoni som svikter. Den fungerer utmerket om den foregår i et nett med en viss evne til å prioritere trafikken. Den fungerer sannsynligvis også godt nok for de fleste i det generelle Internett, bare prisen på samtalene er lav nok, eksempelvis gratis innenfor Skype og MSN og liknende.

Det er ikke få ganger jeg har måttet ringe på nytt til venner for å ”få ny linje”, som vi kalte det i gamle dager. Forskjellen er jo at innen bredbåndstelefoni får du ikke ny linje, men kanskje tar hoveddelen av pakkene veier om mindre belastede rutere i nettet. Uansett, det funker akkurat likt for brukerne som i fastnettet nordpå for 30 år siden. Ofte var forbindelsen slik at vi måtte forsøke en gang til. Samme opplevelse hadde vi med NMT900-nettet og ikke sjelden skjer det med GSM-nettet. Sjeldnere nå, men det hender.