kunstig intelligens

IT-bransjen om KI-stans: − En revolusjon som verken kan eller bør settes på pause

SV ville trekke i KI-nødbremsen, til sterk kritikk fra en nærmest samlet norsk IT-bransje. Tirsdag inviterte Stortinget til åpen høring.

Representanter fra Nito, IKT-Norge og Microsoft Norge ga klar beskjed til Justiskomiteen tirsdag.
Representanter fra Nito, IKT-Norge og Microsoft Norge ga klar beskjed til Justiskomiteen tirsdag.

«Ingen» vil ha SVs foreslåtte pause i bruk av kunstig intelligens, men bransjen har ulike syn om hva som er rett nivå av regulering.

Tirsdag inviterte stortingets justiskomite til åpen høring om SVs kontroversielle forslag. Nito og Tekna, Abelia og IKT-Norge, Microsoft, Nora, og KS var blant organisasjonene som tok turen.

Vil ha pause i utviklingen

Våren 2023 så den rasende utviklingen innen spesielt generativ kunstig intelligens til å gå opp for det brede samfunnet.

− Utviklingen har gått utenfor demokratisk kontroll, mente SVs Torgeir Knag Fylkesnes

Den 9. mai leverte han og Marian Hussein et representantforslag om AI og dataøkonomi. Hovedbudskapet: Det er på tide å trekke i nødbremsen.

Partiet ville ha full stans i innføringen av nye KI-verktøy i offentlig sektor, inntil et skikkelig regelverk er på plass.

Dette er forslaget

  • Det må ansettes inhouse flere IT-utviklere i det offentlige: Regulering av kommersiell KI er ikke tilstrekkelig, man må også lage offentlige alternativer som er kunnskapsbaserte og involverer sivilsamfunnet.
  • Et generelt forbud mot kommersielt utviklet kunstig intelligens i blant annet skole og helse.
  • Bruken av KI i offentlig sektor må involvere arbeiderne og de som blir rammet av beslutningene dens og godkjennes av disse.
  • Offentlige innkjøp må kreve at åpen kildekode brukes som en grunnregel, der det ikke er mulig må myndighetene få innsyn i kildekoder, samt all testdata av KI må en få innsyn i og må i større grad deles med ikke-kommersielle aktører.
  • Det må opprettes muligheter for dataregulering på personlig og lokalt nivå som går lengre enn et internasjonal og nasjonal regelverk, her må det opprettes lokale databanker til deling.
  • Opprette et lavterskel katapultsenter for å utvikle ideell, non-profit digital infrastruktur, og legge til rette for kooperative digitale verksteder på kommunalt nivå.

− Som å forby papir fordi det brukes til å trykke pornoblader, mente teknologisjef Simen Sommerfeldt i Bouvet.

Kritikerne fryktet at SVs forslag kunne gjøre Norge til teknolgi-taper, at KI-kompetanse skulle forsvinne ut av landet og at innbyggerne skulle gå glipp av verdifull utvikling.

− Det er ikke sånn at fordi andre hopper bukk over grunnleggende demokratiske prinsipper og menneskerettigheter skal vi også kunne gjøre det samme, svarte Fylkesnes.

Senere kom partiet Venstre på banen med et nytt representantforslag. De vil styrke forskningen på KI og raskt innføre den nye AI Act, EUs sentrale KI-regulering.

«Ingen» vil stanse utviklingen

− Et viktig tema, og komitéen har til hensikt å lytte til nyttige råd, åpnet leder for justiskomiteen, Per-Willy Amundsen den åpne høringen på Stortinget om kunstig intelligens.

Representanter fra ulike deler av IT-bransjen så ut til å være hjertelig enige: Dette er ikke tiden for å stanse utviklingen.

− Det er tvingende nødvendig med digitalisering, vi er kritiske til SVs representantforslag, åpnet Nitos Bjørn Tore Sund.

Mulighetene som ligger i ny teknologi, i alt fra helse til samferdesl og saksbehandling, har vi et ansvar for å utnytte, mente flere.

− Kunstig intelligens kan redde mange, mange menneskeliv dersom vi bruker det på rett måte, å sette seg i baksetet nå er ikke veien å gå, istemte IKT-Norges Fredrik Syversen.

− En kunnskapsrevolusjon som vil prege fremtiden, som verken kan eller bør settes på pause, sa Microsofts Kristine Beitland.

− Er det i det hele tatt fornuftig å komme med noen særnorsk lovgivning før vi har på plass internasjonale reguleringer, spurte Per Willy Amundsen (FrP) Foto: Are Thunes Samsonsen
− Er det i det hele tatt fornuftig å komme med noen særnorsk lovgivning før vi har på plass internasjonale reguleringer, spurte Per Willy Amundsen (FrP)

− Tør dere vente?

Men at Norge må få på plass reguleringer, er bransjen enig med SV om. Mange har pekt på AI Act, EUs kommende AI-regulering som løsningen, og tvilt på at Norge vil komme raskere i mål med egne reguleringer.

− Er det i det hele tatt fornuftig å komme med noen særnorsk lovgivning før vi har på plass internasjonale reguleringer, spurte komite-leder Amundsen.

− Tør dere rundt bordet her sitte og vente? AI act vil trolig først bli implementert i 2026 i EU og i EØS kanskje i 2027. Se på hva som har skjedd de siste månedene, på den veien er vi nødt til å gi noen retninger, svarte Beitland og tok til orde for å gå gjennom gjeldende regelverk innen konkurranse, personvern, forvaltning og mye mer, for å tolke og tilpasse regelverket til å håndtere utviklingen.

Samtidig er det norske behov, som AI act ikke vil løse, mente andre.

− At vi ikke kan trene norske algoritmer på norske data, det er en utfordring vi må løse nasjonalt, sa Sund, med et nikk til Navs prosjekt med bruk av maskinlæring for å predikere lengden på sykefravær.

Nito frykter også at AI act legger opp til reguleringer som kan innebære en svekkelse av arbeidsmiljøloven.

Teknas Elisabeth Haugsbø la på sin side vekt på at reguleringer ikke må handle om hvilken teknologi det dreier seg om, men bruken og formålet bak løsningene.

Skeptiske til eget algoritmetilsyn

De nye reguleringene fra EU vil trolig legge opp til at hvert land må ha sitt eget algoritme-tilsyn. Regelverket åpner likevel for at tilsynsmyndigheten kan legges til eksisterende tilsyn.

− Jeg er skeptisk til enda et offentlig organ, sa Fredrik Syversen.

Selv om IKT-Norge støtter selve konseptet, bør løsningen heller være et distribuert ansvar, mener Syversen. Han fikk støtte fra Abelias Mikal Kvamsdal.

Om komiteens behandling av representantforslagene blir til politikk, gjenstår å se.

Powered by Labrador CMS