«KI-milliarden» deles mellom seks sentre

Onsdag 11. juni ble det offentliggjort hvem som får regjeringens KI-milliard – og status som nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens.

Regjeringen har satt av over en milliard kroner over fem år til å etablere seks nasjonale forskningssentre for kunstig intelligens, sa statsminister Jonas Gahr Støre da han åpnet pressekonferansen på Universitetet i Oslo sammen med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland.

Støre og forskningsrådets direktør, Mari Sundli Tveit, presenterte de utvalgte sentrene, som skal gi kunnskap om teknologien, samarbeide med ledende fagmiljøer internasjonalt og styrke vår innovasjonsevne.

Sentrene skal være i drift fra august i år, og finansieringen går over fem år fra da.

Her er KI-sentrene

• Empowerment of Human Learning, ledet av Barbara Wasson (UiB).

  Senteret skal utvikle nye modeller for menneske-KI interaksjon og læring og se på «hybrid intelligens». Bruksområdet er utdanning og opplæring gjennom nye læringssystemer.

  Blant partnerne er UiB, UiO, Sjøkrigsskolen, og flere kommuner, skoler, bedrifter og statlige etater.

• The Norwegian Centre for Trustworthy AI, ledet av Arnoldo Frigessi ved UiO.

  Senteret skal forske på hvordan KI-systemer kan gjøres mer nøyaktige, tolkbare, inkluderende og rettferdige til bruk blant annet i politikkutvikling, helse og rettsvesen.

  Partnere her her UiO, Norsk regnesentral, Sintef, og flere etater og bedrifter innenfor bank, forsikring, skatt, helse, samferdsel og rettsvesen.

• Center for AI & Creativity, ledet av Alexander Refsum Jensenius (UiO).Senteret skal forske på hvordan KI fremmer og utfordrer kreativitet, relevant for næringer som film, musikk, design, litteratur, opplæring og kulturarv.Blant deltakerne er UiO, UiA, Norges Musikkhøgskole, Høyskolen i Innlandet, Tono, NRK, KunstSilo og flere bedrifter.
• Norwegian Centre for Embodied AI, ledet av Kostas Alexis (NTNU).Partnerne skal se på hvordan man kan bygge robotsystemer med innebygd KI som er generaliserbare på tvers av robotplattformer. Bruksområdene er mange, som forsvar, maritim sektor, transport og helse.Her er det mange deltakere, blant annet NTNU, OsloMet, UiT, Sintef, FFI, Norce, Statens vegvesen, Hovedredningssentralen, Kongsberg og Maritime Robotics.

• Norwegian Centre for Sustainable, Risk-averse and Ethical AI, ledet av Baltasar Beferull-Lozano (Simula).

  Blant annet ved å se på KI-modellers miljøpåvirkning, etikk, risiko og robusthet skal senteret forske på hvordan man utvikler KI som svarer på bærekraftsmål for finansnæringen, fornybar energi, klima og maskinvare.

  Blant partnerne er Simula, BI, UiO, NTNU, UiT, Cicero, Norges Bank, Dolphin og Rystad Energi.

• Norwegian Centre on AI-decisions, ledes av Sebastien Gros (NTNU) og Signe Riemer-Sørensen (SINTEF).Oppgaven er å utforske hvordan KI kan brukes til KI-basert beslutningsstøtte i sektorer som energi, helse, logistikk og prosessindustri. For å gjøre dette vil de kombinere ulike KI-teknikker for å tolke sensordata fra fysiske prosesser i industri og kritisk infrastruktur.Her er det partnere som for eksempel Sintef, NTNU, SimulaMET, St. Olavs hospital, Aneo, Kongsberg Maritime, Aker BP, Hydro, Elkem, DNV og flere statlige aktører innen bygg, energi og transport.

Støre: – Skal møte utfordringen offensivt

Kunstig intelligens har kommet på agendaen for alle i regjeringen, ifølge statsminister Jonas Gahr Støre.

– Jeg tror ikke det er en statsråd som vil si at på mitt felt så treffer ikke dette. For det første bruker de som enkeltpersoner en del av verktøyene som nå kommer, som Chat GPT, du kan redigere tekster og få tekstanalyse hvis vi lærer oss inngangen til det, sier han til Digi etter presentasjonen.

– For det andre har departementene underliggende etater hvor teknologi er fremme. Norge er kanskje det mest digitaliserte landet i verden, så alt fra de myke samfunnsfagene til de harde teknologifagene er denne kunstig intelligens-utfordringen tilstede. Det skal vi møte offensivt og med tro på at vi kan gi gode løsninger til Norge, sier Støre.

Tildelingen av KI-forskningsmidlene ble i april omtalt som veldig forsiktig av KI-forsker Gustavo Borges Moreno e Mello, som i Digi refererte til norske politikeres ambisjoner for KI.

Ifølge Forskningsrådet vil det tildeles mellom 15 og 40 millioner per år per senter.

– Hvor mye vil de få gjort for disse pengene, og hva kan du si om hva de kanskje ikke får gjort?

– Nå har jeg tillit til at Forskningsrådet har vurdert det godt, en milliard er mye penger over fem år, og jeg har tillit til at de har innrettet det slik at de kan komme til best mulig anvendelse, svarer Støre.

– I stor grad skal sentrene som er valgt ut, utforske muligheter. Hva er forventningen til hva dette vil resultere i av løsninger?

– Jeg har stor tro på det. Vi ønsker at disse sentrene skal være åpne og tilgjengelige. Og at bedrifter og andre forskere kan søke dit for å få inspirasjon og svar. Så det skal ikke være lukkede idéstudiesirkler, det skal være interaktive systemer som også Forskningsrådet må følge opp, sier Støre.

– Et stort ansvar

Statistikkprofessor Arnoldo Frigessi ved UIO leder ett av sentrene, The Norwegian Centre for Trustworthy AI. Han sier at det er flere som er med å finansiere senteret utover Forskningsrådets midler fra KI-milliarden, men at det er disse midlene som har fått prosjektet til å skje. Han understreker også at utvelgelsen fra Forskningsrådet også ansees som et kvalitetsstempel av industrien.

44 brukerpartnere i industri og offentlig sektor bidrar med 100 millioner, og universitetet og de akademiske istutusjonene er med å finansiere lønn til forskere.

– Dette er et senter som har et budsjett på en halv milliard, så det er et stort ansvar, sier Frigessi til Digi.

Senteret skal forske på hvordan KI-systemer kan gjøres mer nøyaktige, tolkbare, inkluderende og rettferdige til bruk blant annet i politikkutvikling, helse og rettsvesen.

– I dag er mye av kunstig intelligens i hendene på de store IT-gigantene, og vi vet ikke alltid hva som foregår inni systemene deres. Derfor er det viktig å utvikle åpne KI-løsninger. Når vi utvikler nye metoder i Norge, håper jeg at det vil gi arbeidsplasser og gi oss i Norge et konkurransefortrinn, sier han.

Frigessi understreker at det vil komme komme konkrete produkter ut av satsingen.

– Vi skal lage et nettverk av flinke forskere og industripartnere som utnytter de nye metodene til å utvikle produkter. Det kan være alt fra bedre forsikringsavtaler til mer avanserte roboter. Så vi tror dette arbeidet vil ha en synlig effekt i løpet av de neste fem årene.

«KI-milliarden»

Høsten 2023 besluttet regjeringen å gi én milliard kroner over fem år til forskning på kunstig intelligens. Det er disse pengene som nå skal brukes til å etablere forskninssentrene som samlet skal utgjøre «Nasjonalt forskningssenter for kunstig intelligens», samt til noen støttefunksjoner.

KI-sentrene skal finansieres med 75 til 200 millioner hver for hele perioden på fem år. Årlig vil tilskuddet dermed være mellom 15 og 40 millioner per senter.

I fjor sommer mottok Forskningsrådet 122 skissesøknader, som igjen ble til 50 søknader i januar. Samlet ble det søkt om 8,8 milliarder kroner. Like etter fristen ble tildelingen økt med 300 millioner kroner.

Bak de 50 søknadene sto mer enn 600 aktører: 150 forskningsinstitusjoner både i Norge og andre land, 225 bedrifter og over 130 offentlige virksomheter har samlet søkt.

KI-milliarden kommer i tillegg til en løpende portefølje i Forskningsrådet med pågående prosjekter på KI-relatert forskning på rundt 900 millioner årlig.

I april i år var 19 søkere valgt ut til en siste runde. Bak hver søknad står et konsortium av aktører.

Siden da har Forskningsrådet invitert kandidatene til intervjuer med internasjonalt fagpanel. Bak hver søknad står et konsortium av aktører.

Se listen over søkerne og de 19 finalistene her.