KI-superdatamaskin leter etter kunder

Superdatamaskinen Gefion skal akselerere dansk forskning og plassere Danmark i KI-kappløpet. Men etterspørselen fra danske bedrifter og forskere ser ut til å være begrenset. Gefions direktør innrømmet i et oppsiktsvekkende intervju at etterspørselen var lav, men avviser nå manglende interesse.

Linkedin flommet over av lovprisende innlegg, og Kong Frederik la vekt på at danske forskere og selskaper nå endelig fikk tilgang til en KI-superdatamaskin med enestående regnekraft.

Samtidig satt flere forskere igjen med en merkelig følelse.

– Flere av oss lurte litt på hva vi egentlig skulle bruke den til, sier en KI-professor som nettstedet Ingeniøren har lovet anonymitet, da han ikke ønsker å kritisere kollegaene sine.

Kombinert med Danmarks sterke posisjon innen digitalisering skulle det, ifølge kong Frederik, gi landet et stort fortrinn i møte med fremtidens utfordringer. Prislappen på 700 millioner kroner ble omtalt som «meget gunstig». I første omgang fikk seks utvalgte pilotprosjekter – inkludert to danske oppstartsbedrifter – gratis tilgang til maskinen.

Forskere famler i blinde

Siden Novo Nordisk Fondet og statens investeringsfond EIFO investerte 700 millioner kroner i en av verdens raskeste superdatamaskiner, har det vært vanskelig å få øye på stor etterspørsel etter de 1528 GPU-ene.

Basert på samtaler med 15 forskere og professorer fra danske universiteter, kan Ingeniøren slå fast at de fleste ikke aner hva de skal bruke Gefion til. Gefions direktør Nadia Carlsten avviser totalt at det skulle være manglende interesse, og sier at de har flere kunder i universitetsmiljøet.

Tilbakemeldingene fra AI-forskerne gir et annet bilde: Ingen av dem kjenner til aktive prosjekter på Danmarks nye superdatamaskin. Mange peker videre til andre forskere som kanskje bruker den – som også avviser og henviser videre.

Flere peker også mot det nyopprettede AI Pioneer Center ved Københavns Universitet.

Men Serge Belongie, professor og leder for senteret, kjenner for øyeblikket ikke til aktive prosjekter på Gefion, utover de seks pilotprosjektene som ble lansert tidlig.

Han forklarer mangelen på prosjekter med at Novo Nordisk Fondet først nå har åpnet en ny søknadsrunde til en pott på 50 millioner kroner til Gefion-bruk.

Et internt notat sendt 22. april fra Pioneer-senteret til forskere viser at de er usikre på hva de egentlig får ut av å bruke Gefion:

– All tid brukt på Gefion nå vil gi oss erfaring og innsikt som vi kan dele med hverandre for å bygge kunnskap og senke barrierene for bruk, heter det. Det understrekes også at det er mulig å prøve ut Gefion i noen dager for å se om det «gir verdi eller ikke».

– Ingen tvinger oss til å gå all-in hvis vi bare vil se oss litt rundt i starten, heter det i notatet. Pioneer-senteret, som delvis er finansiert av Novo Nordisk Fondet, kan trolig dekke noen av kostnadene i oppstartsfasen.

Lektor rister på hodet av prisen: – Glem det

Ved Aarhus Universitet har lektor i datateknologi og maskinlæring Kim Bjerge vanskelig for å se behovet for Gefion i sitt arbeid. Han trener nå en algoritme for å gjenkjenne 2.000 forskjellige insekter.

Han bruker et GPU-kluster som «en fyr på instituttet har bygget», og det dekker deres behov.

– Det er mer enn nok for å trene algoritmen vår, sier han.

Han mener Gefions regnekraft egner seg best for store IT-selskaper som skal trene språkmodeller eller bygge såkalte foundation-modeller.

– Forskningen vår handler ikke om gigantiske modeller, men om algoritmer og det man kan kalle finesser i artikler – ikke om å trene på enorme datamengder, sier han.

Ifølge et brev fra AI Pioneer Center koster det 37.000 kroner å bruke åtte GPU-er i én uke hos Gefion.

Da Kim Bjerge hører prisen, utbryter han:

– Haha, det kan du bare glemme. Det har jeg ikke råd til. Da må det være snakk om veldig store modeller.

Anders Kristian Munk, professor ved DTU Management og ekspert på beregningsbasert antropologi, har heller ikke store drømmer om Gefion. Han advarer mot at man bruker maskinen bare for å bruke den:

– Selv om det ikke kostet penger, må man vurdere når det er samfunnsnyttig å bruke så store mengder strøm på et prosjekt, sier han, og viser til at Gefion har et årlig strømforbruk på 2,2 MWh – tilsvarende forbruket til rundt 12.000 gjennomsnittsdanskere.

Ikke sikkerhetssertifisert

Også ved DTUs Institutt for Compute kjenner ingen til konkrete prosjekter med Gefion. Professor Sune Lehmann, som jobber med registerdata, sier han ikke har satt seg inn i mulighetene med Gefion:

– Gefion virker fortsatt litt fjern, særlig fordi den ikke er tilrettelagt for registerdata. Jeg vet ikke helt hvordan det fungerer, og det er fortsatt for umodent for våre behov, sier han.

Han understreker at de kunne hatt nytte av regnekraften, og ser positivt på at slike maskiner finnes i Danmark.

– Men jeg har ikke oversikt over hvilke danske selskaper som faktisk vil bruke den, sier han.

Ifølge Gefions egen tidsplan skal superdatamaskinen være ISO-sertifisert først i 2026. Konsulentselskapet PwC håndterer sertifiseringen. Inntil papirene er på plass, kan ikke forskere og myndigheter bruke Gefion til personfølsomme data – inkludert helsedata.

Professor: Novo Nordisk kan bruke den

Ifølge Carsten Schürmann, professor i data science og cybersikkerhet ved ITU, er ikke problemet mangelen på regnekraft – men mangel på data.

– Superdatamaskiner som Gefion er gode til å lære og trene modeller, som værprognoser. De som virkelig kan bruke den, er folk i Novo Nordisk. Den er opplagt for proteinforskning.

– Bruker Novo Nordisk den?

– Hvorfor skulle fondet ellers ha kjøpt den? Det handler om deres prosjekter, sier han.

Han peker på at det gir mening at innovative organisasjoner med store datamengder – som Danmarks Meteorologiske Institut (DMI) – investerer i ekstra regnekraft. DMI har et pilotprosjekt på Gefion hvor de trener KI-modeller for raske, hyperlokale værvarsler. I mars opplyste DMI at resultatene er så gode at de forlenget prosjektet med en treårig avtale med DCAI.

Schürmann påpeker likevel at prisen er for høy for universitetsforskere, hvor det mest handler om å korte ned ventetiden.

ITU-forskere fikk nei

En annen forsker som pekes ut som aktuell bruker, er førsteamanuensis i datavitenskap Anna Rogers, som forsker på natural language processing (NLP).

Men hun kommer ikke til å bruke Gefion:

– Prosjektet mitt kjører på lokale ressurser, skriver hun til Ingeniøren, med henvisning til ITUs egen skyinfrastruktur.

Hun peker videre på kollegene Rob van der Goot og Max Müller-Eberstein, som nettopp har finjustert en dansk språkmodell. Heller ikke de fikk bruke Gefion:

– Vi fikk dessverre ikke bruke Gefion til å trene modellene våre, fordi vi ikke ble godkjent i første runde. I neste runde planlegger vi samarbeid med andre LLM-initiativer for å bygge videre på dansk nivå, skriver Müller-Eberstein.

Professor Thomas B. Moeslund ved Aalborg Universitet, leder for Institute for AI for the People, har heller ingen prosjekter på gang, men advarer mot forhastede konklusjoner:

– Dette er fortsatt nytt. Husk at prognosene for trafikken på Storebæltsbroen var også langt lavere enn det som faktisk skjedde, sier han.

Nye navn på kundelisten

Bakgrunnen for Ingeniørens undersøkelse var et oppsiktsvekkende intervju i Børsen, hvor Gefion-direktør Nadia Carlsten innrømmet at det hadde vært vanskeligere enn forventet å få kontakt med danske bedrifter.

– Vi må bli flinkere til å forklare vanlige bedrifter at de kan bruke den. Mange vet at den finnes, de har sett bildene fra lanseringen. Men de vet kanskje ikke at de faktisk kan bruke den, sa hun til Børsens sjefredaktør Niels Lunde.

Mandag avholdt næringsminister Morten Bødskov en workshop med SAS og Mærsk, hvor de presenterte ideer til hvordan de kunne bruke Gefion. Begge selskaper opplyser til Ingeniøren at det ikke finnes konkrete prosjekter.

Selv om det er vanskelig å få øye på hvem som faktisk bruker Gefion, mener Bødskov fortsatt at den er en fantastisk investering:

– Mitt budskap til danske selskaper, store som små, er en klar oppfordring til å utnytte superkreftene denne maskinen kan gi dansk næringsliv. Jeg er ikke i tvil om at dette er en god investering for Danmark, sier han i en skriftlig uttalelse til Ingeniøren.

Gefion avviser kritikken

Ingeniøren har spurt hvor mange prosjekter som er i gang på Gefion, uten å få svar.

EIFO, som har investert 100 millioner kroner i Gefion, henviser til Danish Centre for AI Innovation (DCAI), som drifter maskinen. Pressekontakten hos DCAI tar ikke telefonen, og forskningslederen henviser til direktør Nadia Carlsten.

Carlsten vil ikke stille til intervju, men skriver i en e-post:

• Det er feil å si at få forskere bruker Gefion
• Det er feil å si at «folk ikke vil bruke den»
• Det er feil at ISO-sertifiseringen først kommer i 2026
• Det er feil å si at «Gefion vil være død om 3–5 år»
• Det er feil å si at «vi ikke vet hvordan man bruker den, eller at den snart slutter å fungere»

Tirsdag morgen kunngjorde DCAI og Lundbeck at legemiddelselskapet skal bruke Gefion til å trene molekylmodeller. Kort tid etter mottok Ingeniøren en ny e-post fra Carlsten, som fremhevet Lundbeck som ny kunde, og opplyste at de har flere kunder i universitetsmiljøet og næringslivet, men at disse ikke kan navngis av konfidensialitetshensyn.

– Vi er fornøyde med dagens utnyttelsesnivå og forventer at det vil øke ytterligere i nær fremtid, skriver Carlsten, som ikke har ytterligere kommentarer.

Ifølge pressemeldingen er ikke Lundbeck det første legemiddelselskapet som inngår kontrakt med Gefion. Ingeniøren har spurt Novo Nordisk om de bruker Gefion. Pressetjenesten svarer at de «ikke har noen oppdateringer angående Gefion».

Dermed er DMI og Lundbeck de eneste bekreftede kundene per nå.

Artikkelen ble først publisert på Version 2 for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.