Kommuneundersøkelsen 2024: Dårlig beredskap når nettene faller ut

Til tross for krevende år med håndtering av pandemi, alvorlige naturhendelser og knappe ressurser jobber kommunene godt med beredskap. Det viser årets kommuneundersøkelse. Undersøkelsen avdekker også rom for forbedring. Spesielt svak er beredskapen for informasjon til befolkningen ved bortfall av ekom, skriver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, i en nyhetsmelding.

– Så nær som alle kommunene som har deltatt i undersøkelsen, oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Vi ser at kommunene jobber med beredskap, og det er vi veldig fornøyd med, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Selv om majoriteten nå har helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, er det likevel mange (31 prosent) som ikke har oppdaterte analyser.

97 prosent av kommunene oppgir at de har en overordnet beredskapsplan. Beredskapsplaner skal oppdateres årlig og ved behov for endringer. Likevel oppgir 25 prosent at de har en beredskapsplan som er revidert før 2023.

– Beredskapsplaner som ikke revideres vil fort inneholde varslingslister som ikke er oppdatert, med det som konsekvens at du ikke får tak i de personene du trenger når ting haster. Det øker også risikoen for at materiell og menneskelige ressurser med den rette kompetansen til å håndtere hendelsen, ikke blir hentet inn, forklarer Aarsæther.

For svak beredskap for bortfall av ekom

DSB skriver at Kommuneundersøkelsen viser at det er behov for å jobbe grundigere og mer helhetlig med tiltak for hvordan innbyggerne kan innhente informasjon, samt ved behov kunne komme i kontakt med nødetatene ved langvarig bortfall av strøm, mobil- og internett. Mange av kommunene mangler et gjennomarbeidet planverk med gode tiltak for dette.

62 prosent av kommunene svarer at kommunen har planlagt tiltak for kommunikasjon med befolkningen ved langvarig bortfall av strøm og ekom. 28 prosent har delvis slike planer, til sammen 90 prosent, eller 292 kommuner.

64 prosent av kommunene (228 kommuner) har ett eller flere definerte steder der innbyggerne kan møte opp og få informasjon ved slike utfall.

36 prosent (128 kommuner) har ansatte eller frivillige som vil reise rundt og informere innbyggerne der de oppholder seg.

– Dette temaet er blant de momentene som med fordel kan kommuniseres til innbyggerne under Egenberedskapsuka, oppfordrer DSB-direktøren.

Egenberedskapsuka ble første gang arrangert i 2019, og er ei uke der målet er å styrke befolkningens egenberedskap. Tips og råd om egenberedskap finnes på sikkerhverdag.no. Her gis tips om alt fra hva du bør ha i huset i tilfelle krise, via sikkerhetstips for trampoline til forberedelse for flom og strømstans. Og mye mer.

Mangler ressurser og kompetanse

I spørreundersøkelsens kommentarfelt har flere kommuner pekt på at det er krevende å holde seg á jour med det omfattende samfunnssikkerhetsarbeidet som følge av knapphet på ressurser. Mangel på kompetanse innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsfaget er også noe flere rapporterer om.

Rapporten forteller også at stadig flere kommuner oppgir å samarbeide med nabokommunene om en felles regional risiko- og sårbarhetsanalyse. Dette er et arbeid DSB støtter og oppmuntrer til, ifølge Aarsæther.

– Vi ser at det fortsatt er for lite samhandling internt i kommunen mellom de som jobber med plansaker og kommunens beredskapskoordinatorer. Manglende helhetlig oversikt internt øker blant annet risikoen for at kommunens arealplaner ikke har tatt høyde for alle sårbare områder, med det som resultat at det bygges i områder som er utsatt for skred, flom og lignende. Med stadig hyppigere ekstremværhendelser er dette et område vi må ha søkelys på fremover, sier Aarsæther.

DSB-sjefen peker også på manglende samarbeid mellom aktører i kommunene, noe hun frykter kan føre til situasjoner der ressursene ikke finner hverandre ved kriser.

Nøkkeltall fra kommuneundersøkelsen 2024:

• 100 prosent oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse
• 31 prosent har en analyse som er mer enn fire år gammel
• 97 prosent oppgir at de har en overordnet beredskapsplan
• 75 prosent oppgir å ha etablert et kommunalt beredskapsråd
• 62 prosent oppgir å ha vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to årene