Kvartalskapitalismen

I telebransjen er det nemlig en annen trend hovedsakelig representert med "fiberkameratene" eller mer presist kraftselskapenes langsiktige investeringer i infrastruktur – gjerne med tosifret antall år som nedskrivningstid. Og vi skal ikke glemme at da Telenor bygdegrunnstammen i sin nåværende infrastruktur hadde de meget langsiktige perspektiver og var ikke børsnotert.

Det er ikke mange teleselskaper på Oslo børs. Telenor, NextGenTel, Opera, Fast, Tandberg Television, Tandberg ASA og Nera er de største. I tillegg kommer NetCom som en del av Telia Sonera og som sådan underlagt børsens kortsiktige logikk. Og den er og må være kortsiktig. Aksjonærverdier står på spill ved hver eneste kvartalsresultat. Vi vil påstå at denne logikken nødvendigvis må prege selskapene og føre til mer kortsiktig tenkning enn det som var tilfelle tidligere og som preger de ikke børsnoterte selskapene. Hvor kortsiktig denne logikken er får vi nå demonstrert til fulle etter børsfallet som satte inn 11. mai. På seks dager ble Telenor 12,8 milliarder mindre verdt. Og ironisk nok. Det er fallende oljepris og økonomiske problemer i USA som er hovedårsaken til Telenor og andre børsselskapers fall. Teleselskapene må lide for andres problemer. Børsens fortrinn er at den er et viktig redskap for selskapene til å reise kapital og synliggjøre verdier. Børsens ulempe er at psykologi og frykt i høyeste grad påvirker utviklingen.

Vi har fulgt Telenor siden begynnelsen av 80-tallet - det vil si til og med før nåværende konsernsjef Jon Fredrik Baksaas begynte i selskapet og også mens selskapet var statsmonopol. Både under Holler og Hermansen var Telenor et selskap som la langsiktige planer. To langsiktige satsinger skjedde under Tormod Hermansen. For det første mobilsatsingen i utlandet. For det andre digitaliseringen av telenettet. Strategien skal Tormod Hermansen ha æren for. Gjennomføringen er Jon Fredrik Baksaas verk. Nylig fikk Telenor ros av konkurrenten Telia Sonera for å være tidlig ute med å ta strategiske posisjoner i Norden. Så det er da vilje til å satse langsiktig både i Danmark (Sonofon) og i Sverige (Vodafone). Suksessen med IP-telefoni er ett av flere positive resultater av oppkjøpet av Bredbåndsbolaget. Ute har Baksaas vist evne til å tenke strategisk og bygge på lang sikt. Satsingen i Asia og Øst-Europa har vært noe nær en strategisk genistrek. Så det er ikke tvil om at Telenor har lyktes med å fri seg fra kvartalskapitalismens åk ute. Men har de det hjemme?