artikler
Leif har levd uten Microsoft siden 80-tallet: Her er hans råd for å komme i gang
Leif har aldri vært noen fan av Microsoft. Interessen for åpen kildekode begynte å blomstre på et universitet i USA for 50 år siden.
Interessen for europeiske alternativer har vokst i Danmark det siste året. Både for privatpersoner og virksomheter som er utrygge på USA, vil ha billigere teknologi og større kontroll over data.
Men for én mann startet reisen allerede for flere tiår siden.
Leif Jensen, som i dag er pensjonist, dro til California i 1976. Han hadde nettopp avsluttet utdanningen sin ved DTH, som i dag heter DTU, og ville utforske studentlivet i USA.
– Interessen stammer fra tiden min i California, der åpen kildekode var lett tilgjengelig. Det var interessant. Og så har jeg alltid vært Microsoft-motstander, forteller han.
På universitetet var kildekoden til Unix fritt tilgjengelig. Det er et gammelt operativsystem som inspirerte den finsk-amerikanske utvikleren Linus Torvalds til å bygge operativsystemet Linux med åpen kildekode. Men det skjedde først i 1991.
Leif dro etter to år i California tilbake til Danmark i 1978 med en kopi av Unix.
– Kunne du ha fått tak i koden i Danmark?
– Neppe. Jeg fikk lov til å ta med båndet hjem. Jeg brukte det faktisk ikke til noe.
Men Leifs interesse for åpen kildekode holdt seg, og derfor har han siden den gang insistert på å bruke Linux og gjennom flere tiår utforsket alternativer til verktøyene til amerikanske teknologigiganter.
Linux i flere tiår
Leif Jensen startet sammen med to andre et selskap i 1982, der de laget elektronisk styring av golfbaneanlegg. De hadde kontakt med den danske avdelingen av pc-leverandøren Digital Equipment Coorporation, som er nedlagt i dag, men som den gangen kunne tilby Leif og kollegene en Unix-maskin, slik at han kunne kjøre programmene han hadde med hjem fra USA.
– Vi flyttet inn i nye lokaler i 1992, og kort tid etter installerte jeg Ygdrasil, som var en forløper til Ubuntu. Det gjorde jeg fordi jeg var lei av at man måtte starte de første Windows-systemene på nytt flere ganger om dagen for at man skulle få noe til å virke. Det var jo også dyrt, sier han, og utdyper at servere på alle Linux-maskinene hans gjennom tiden har kjørt i to eller tre år uten å måtte startes på nytt.
Med Linux-maskiner var det også nødvendig å finne alternative verktøy og programmer som kunne kjøre på operativsystemet. Og den gangen var det ikke så mange å velge mellom, forteller han:
– Jeg brukte OpenOffice, som nå heter LibreOffice. Det er vel 20 år siden jeg begynte med det. Jeg har stort sett aldri brukt Microsoft Office.
– Som den eneste i Danmark, Leif?
– Det er veldig sannsynlig.
Trøbbel med formateringen
Fildeling med andre var blant annet en utfordring da flere av Digitaliseringsministeriets ansatte i sommer begynte å bruke Word-alternativet Collabora. Leif har hatt en lignende opplevelse, men det er ikke noe som har plaget ham, forteller han.
– Det har vært noen ganger der ting ikke blir oversatt riktig i formateringen. Men LibreOffice kan lese Word-filer uten problemer. Det kan være noen spesielle fonter som LibreOffice eller Microsoft Office ikke har. Da vises det på en litt annen måte, og med LibreOffice kan man finne den spesielle fonten og installere den.
Selv om det kan være tungvint å venne seg til å finne ut hvor alle knappene er når man begynner å bruke et nytt verktøy, peker Leif på at det også gjelder selv om man velger å holde fast ved for eksempel Microsoft Office.
– Jeg har hørt fra andre som bruker Microsoft Office at det plutselig kommer nye versjoner, og så må man finne ut av en masse på nytt. Der synes jeg det er litt mer stabilt i LibreOffice. Det kan godt komme nye funksjoner, men de gjør altså ikke om hele systemet.
Vil gjerne tilbake til Thunderbird
Det har likevel vært et par ganger der Microsofts raske utvikling har skapt en utfordring for Leif.
– Nå er Danmark et Microsoft-land. Det har vært noen ganger der noe ikke har virket. For eksempel når Microsoft hadde laget noen utviklingsverktøy for nettsider som gjorde at det var ting som ikke var standard. Da var det noen få ganger man ikke kunne bruke dem. Men det gikk aldri særlig lang tid før utviklere ute i verden fant ut hvordan de kunne utvikle noe lignende.
Og selv om han noen ganger har måttet vente litt, har han aldri blitt fristet av Microsoft. I dag har han likevel en Gmail-konto, som er et levn fra den gangen han fortsatt var i selskapet, forteller han.
– Men privat har jeg hatt min egen e-postserver på en Linux-maskin, og der brukte jeg Thunderbird.
Selv om han akkurat nå bruker Gmail, vil han gjerne tilbake til Thunderbird. Serveren hans er imidlertid ødelagt for øyeblikket.
Han råder folk som er nysgjerrige på alternativer, til å starte med Ubuntu, siden det både er «brukervennlig og enkelt å installere».
Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for Digis abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.