Massive forsinkelser i Forsvaret: Slik rammer det industrien

Torsdag rettet Riksrevisjonen sin sterkeste kritikk mot Forsvarsmateriell for svakheter i gjennomføring av materiellanskaffelser som de mener går ut over den operative evnen til Forsvaret.

Kraftige forsinkelser har blitt normalt, konkluderte Riksrevisjonen, som trakk frem 38 investeringsprosjekter fullført i perioden 2020-2023 der kun seks levert til planlagt tid.

En av de forsinkede prosjektene var en PC-anskaffelse påbegynt i 2010 som skulle gjennomføres samme år men ble 11 år forsinket. De lengsvarende investeringsprosessene Riksrevisjonen har undersøkt tok hele 18 år å fullføre.

Dyrere for leverandøren

Torbjørn Svensgård, som leder interesseorganisasjonen Forsvars- og Sikkerhetsindustriens forening (FSI), er ikke overrasket over Rikrevisjonens funn. Organisasjonen har selv observert at ting har blitt forsinket, forteller han.

– Både plan- og beslutningsprosessene har over tid blitt mye mer byråkratisert og komplekse. Det henger sammen med et ønske om å begrense risiko i gjennomføring av prosjektene, og det er ikke noe galt i det. Men da risikerer man å skape en risiko andre veien ved at det tar for lang tid, sier han.

Mange aktører skal inn i prosessene, det er mye frem og tilbake, og med de kapasitetsutfordringene som er tar det lengre tid jo mer komplekst det er, forteller han.

– Prioriteringene endres over tid

Jo lenger disse prosessene tar, jo dyrere blir det for leverandøren, understreker Svensgård.

– Du må gjennom en masse beslutningstrinn fra du får dokumentert at et konsept er OK og gir ytelsen som er etterspurt. Da må man gjennom en ny prosess som kan ta flere år før man vet om det i det hele tatt blir en anskaffelse.

Om det ikke blir en anskaffelse, kan det da skyldes at teknologien ikke lenger er relevant når prosjektet er forsinket, påpeker Svendgård.

– Det skjer stadig at det gjøres en konseptutvikling og eksperimentering som får klarsignal fra brukermiljø i Forsvaret, men at når tiden går endres prioriteringene underveis og det blir ikke noe av, ifølge Svendsgård.

Når prioriteringene endrer seg underveis kan en konsekvens også være at det skyves enda mer ut i tid, mener han.

– Det blir uforutsigbart som følge av at man ikke har oversikt over hvor lang tid beslutningsprosessen vil ta, og leverandørene må holde liv i seg selv mens de venter.

– Må vente på avklaring

Det største problemet for industrien er at de ikke får en rask avklaring, understreker Svensgård.

– Det verste er ikke at du ikke når opp, men at det tar veldig lang tid fra du gjør jobben, for egen kost, til det kommer en beslutning om at det ikke blir aktuelt likevel, sier Svendsgård, som fortsetter:

– Hvis du lever med en anskaffelse, som du etter to år får beskjed om at ikke blir noe av likevel, er det, i alle fall for mindre bedrifter, en vanskelig verden å forholde seg til.

– Du blir sittende igjen med et behov for å holde teknologien og kompetansen din relevant mens du venter på avgjørelsen, og det har en kostnad.

Ny markedssituasjon

Svensgård understreker at rapporten peker på utfordringer uavhengig av den nye sikkerhetssituasjonen i Europa, men at det nå haster mye mer enn før å løse dem.

– Vi har ikke tid til å holde på som vi gjorde før, mener han, og utdyper:

– Frem til februar 2022 hadde vi et tilbudsoverskudd i et fallende marked og leveranser var sjelden tidskritiske. Man kunne ta seg den tiden man trengte. Nå har vi en helt annen situasjon med et stort etterspørselsoverskudd i et marked som vokser svært hurtig og alt haster.

De siste 30 årene har man optimalisert planprosesser, prosjektstyring og regelverk for fredstid, hvor veldig lite har vært tidskritisk, ifølge Svensgård. Det er snudd helt på hodet siden 24. februar 2022, sier han, og viser til Russlands invasjon av Ukraina.

– Rapporten understreker bare behovene for at regelverk og organisering må tilpasses en ny tid, mener han.

Riksrevisoren: – Tiltak har ikke hatt nødvendig virkning

Svendsgård påpeker at det nå gjøres flere ting i Forsvaret for å få opp tempoet i gjennomføringen av anskaffelser.

Han viser blant annet til at det i langtidsplanen for Forsvaret står at man skal se på forenklinger av prosjektstyringsystemet, og at det er sendt ut invitasjon til et utvalg som skal utrede en egen lov om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Det pågår også et reformarbeid, kalt F24, som blant annet skal bedre prosesser ved å flytte ansvar internt i Forsvaret.

Forsvarsmateriell uttalte torsdag at sektoren allerede har tatt tak i mange av utfordringene Riksrevisjonen peker på.

– Vi har allerede økt vår produktivitet, og vi legger til grunn at de endringene som nå gjøres gjennom reformen i forsvarssektoren og vårt eget videreutviklingsprogram, vil reflekteres i raskere og mer effektive leveranser, skrev kommunikasjonssjef Sven Harald Halvorsen i Forsvarsmateriell i en-post til TU.

Riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen sa til avisen at de ser at Forsvaret treffer tiltak, med henvisning til F24-reformen.

– Og det er bra. Men Forsvaret har over tid kjent til utfordringene. Så langt har de ikke gjennomført tiltak som har fått virkningen som er nødvendig for å løse utfordringene, sa riksrevisoren.