Mener Oslo kommune kommer til å tappe markedet for viktig IT-sikkerhetskompetanse

Som digi.no kunne rapportere i forrige uke, planlegger Oslo kommune, med finansbyråd Robert Steen i spissen, å sette av et betydelig, årlig millionbeløp for å kunne ansette og lønne egne IT-sikkerhetsspesialister, samt å kurse egne virksomhetsledere i IT-sikkerhet og personvern.

Bransjeorganisasjonen Abelia mener Oslo kommune burde sette oppdraget for IKT-sikkerhet på anbud i stedet for å ansette enda flere offentlige ansatte.

– Dette bærer preg av en nærsynt tilnærming, sier Kjetil Thorvik Brun til digi.no. Brun er fagsjef IKT og digitale næringer hos Abelia.

– Med det mener jeg at det er fantastisk bra at Steen setter fokus på behovet for sikkerhet, det er noe vi lenge har oppfordret til. Kursvirksomheten for kommunens ledere er et svært godt initiativ. Så, for hans isolerte virksomhet så er dette bra. Det som ikke er bra, er når man ser på samfunnsregnskapet knyttet opp mot hvordan disse pengene brukes, sier Brun.

Han påpeker at kommunen kommer til å gå til jobbmarkedet og hente ut åtte personer, hvorav flere sannsynligvis kommer fra næringslivet, for å sette dem inn i det offentlige.

Les også: Slik skal Oslo kommune styrke IT-sikkerheten

Et tap for næringslivet

– Denne typen kompetanse – særlig IT-sikkerhet – er en svært knapp faktor, sier Brun og mener at dette kan ha en rekke konsekvenser, blant annet at det vil gå utover bedriftene når næringslivet mister svært verdifull og sjelden kompetanse som dette.

– Det er ikke slik at en arbeidsplass i det offentlige er like verdiskapende som en arbeidsplass i det private. IT-sikkerhet er et fagområde hvor Norge kan skape store eksportmuligheter. Vi har allerede noen fantastiske sikkerhetsmiljøer i Norge. Flere av disse har i dag utfordringer med å få tak i tilstrekkelig antall personer med riktig kompetanse, sier Brun.

– Dersom disse eksempelvis hentes fra et konsulentbyrå innen IT-sikkerhet, og flyttes til internt arbeid i kommunen, så betyr det at man mister innovasjonsverdien som ligger i de kompetansemiljøer som får bryne seg på en lang rekke ulike problemstillinger, innen en stor bredde av områder, og hele tiden får mulighet til å utvikle og ta med seg beste praksis.

Brun forteller at Abelia stadig oftere opplever at det offentlige går inn i en direkte konkurranse med private virksomheter.

Grunn til uro? Bare halvparten av storbedriftene frykter datalekkasjer

Bekymret over veksten

– Vi er bekymret for en utvikling som tilsier at en kommune som allerede har 53 000 ansatte skal vokse mer. Åtte stillinger er ikke mye sammenlignet med totalen, men veksten bare durer og går, sier Brun.

Han sier videre at dette gjør at Abelia setter spørsmålstegn ved om det er den riktige tilnærmingen her for Steen, er å ansette.

– Vi mener de i stedet burde bruke markedet, og slik også bidra til økt verdiskaping i Norge og å styrke Norges muligheter for å skape eksportverdier – som vi så sårt trenger, sier Brun.

– Steen har tidligere vært ute med digitaliseringsplaner hvor det gis inntrykk av at det skal ansettes for å bygge opp store kommunale IT-miljøer, fortsetter han.

Overrasket

Finansbyråd Robert Steen har fått lese kritikken fra Abelia og uttrykker at han er noe overrasket over reaksjonen.

– Offentlig sektor er en av de neste samfunnsområdene som kommer til å skulle gjennomgå den digitale transformasjonen (på linje med film-, musikk-, finans- og mediebransjen). Digitale prosesser blir en integrert del av kjernevirksomheten – også for offentlig tjenesteyting. Dette er det viktig å forstå, skriver Steen i en epost til digi.no.

– Det burde vekke begeistring hos Abelia at Norges største arbeidsgiver, med 53 000 ansatte og forvalter av personopplysninger til over 600 000 innbyggere, ansetter åtte personer med nødvendig kompetanse innenfor informasjonssikkerhet, fortsetter finansbyråden.

Han mener at bedre kompetanse hos Oslo kommune vil bidra til å bedre næringsutviklingen i sektoren – ikke svekke den.

– En kommune som vet hva den trenger, vil bedre kunne utfordre næringen til å levere den kvaliteten som trengs. Da vil næringen i enda større grad også bli ettertraktet utover landets grenser, skriver Steen.

– Kompetanse er ikke et nullsumspill. Det norske samfunnet trenger digital kompetanse både i offentlig og privat sektor hvis vi skal lykkes som samfunn. Jeg deler Abelias visjoner for Norge som en eksportør av løsninger og kompetanse innenfor informasjonssikkerhet. Et av tjenesteområdene man kan se slik innovasjon i, er offentlige digitale tjenester, hvor samspillet blir veldig viktig.

Steen avslutter med å fortelle at informasjonssikkerhet i kommunen handler om å sikre viktig digital og fysisk infrastruktur for kommunens innbyggere også i framtiden.

– Vi har ikke råd til å la være å bygge kompetanse på dette området, avslutter han.

Foreslår tiltak

Digi.no har også benyttet anledningen til å spørre Brun hva han og Abelia mener må til av langsiktige løsninger for å løse problemet med mangel på arbeidskraft med sikkerhetskompetanse.

– Vi har vært i en lang rekke høringer på stortinget i forbindelse med statsbudsjettet, og i den forbindelse har vi også tatt opp forslag til mer langsiktig løsning på kompetansemangel innen IKT generelt, og sikkerhetskompetanse spesielt. Vi har her fått med oss NITO, Tekna og IKT-Norge – så vi har alle fremmet samme forslag, forteller Brun.

– Når det gjelder punktet om flere studieplasser innen IKT, er Abelias anbefaling at særlig sikkerhetskompetanse bør vektlegges. I tillegg til rene IKT-sikkerhetsstudier mener vi at informasjonssikkerhet bør inn i en rekke andre studieretninger også. Eksempelvis vil det være vesentlig for både jurister, økonomer og statsvitere.

For å øke den digitale kompetansen i samfunnet foreslår Abelia at programmering må bli obligatorisk i skolen og innføres fortløpende fra første klasse.

Det foreslås også å øke antallet studieplasser innen IKT med tusen, samt at finansieringskategoriene for teknologi og IKT-fagene løftes (fra dagens E til D med mål om ytterligere løft på sikt).

Abelia foreslår dessuten at regjeringen lager en kartlegging av arbeidskraftbehov og en strategi for å heve kompetansen blant arbeidstakerne og i utdanningssystemet til det nivået som trengs i det digitale samfunnet. Dette for å gjøre oss forberedt på det framtidige kompetansebehovet.

Les også: – Vi styrer mot en kritisk kompetansemangel innen IKT

Les flere Digi Ekstra-saker i arkivet »