For å lese artikler må du være abonnent

50 kr for 5 uker

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev

Deretter 299 kr/mnd. Fornyes automatisk, avslutt når du vil.

PRØV OSS I 5 UKER

2990 kr / år

  • Full tilgang til TU.no og Digi.no
  • Artikkelarkiv helt tilbake til 1854
  • Eksklusive nyhetsbrev
  • Spar 598 kr

Fornyes automatisk til ordinær pris, avslutt når du vill.

BESTILL NÅ

Bedrift eller student?

  • Sjekk om du har tilgang via arbeidsgiver
  • Pristilbud til din bedrift
  • Innløs din gratis studenttilgang

Tilgang avhenger av avtalen med din arbeidsgiver eller ditt studiested.

LES MER HER

artikler

Metas nye internettkabel går med vilje i en stor bue rundt Europa

Bildet viser hvor Metas kommende kabel skal gå.
Bildet viser hvor Metas kommende kabel skal gå.

Spenningen går høyt over Atlanteren. Europa stoler ikke lenger på sin gamle venn USA, og denne mistilliten er gjengjeldt av de amerikanske teknologigigantene.

Med Project Waterworth er Meta i ferd med å bygge verdens hittil lengste undersjøiske internettkabel, som skal forbinde USA, Brasil, Sør-Afrika, India og deler av Oseania. I tillegg til at den 50.000 kilometer lange kabelen ikke skal innom Europa i det hele tatt, befester den en utvikling som har skutt fart i løpet av det siste tiåret: Amerikanske teknologigiganter bygger nå infrastruktur i egne konsortier eller på egen hånd. De gamle teleoperatørene og nasjonale aktørene er fjernet fra eierstrukturen.

Mer enn 95 prosent av verdens totale internettrafikk går gjennom undersjøiske kabler, og det er en økende frykt for at sårbarheten deres, noe som blant annet har ført til en transnasjonal beredskap i Østersjøen på grunn av russisk aggresjon. Men i en tid med økende behov for teknologisk suverenitet i EU, bør Waterworth-prosjektet bekymre de europeiske hovedstedene, mener Vili Lehdonvirta, som er professor ved Oxford Universitys Internet Institute og forfatter av boken Cloud Empires.

Powered by Labrador CMS