Metas nye internettkabel går med vilje i en stor bue rundt Europa

Spenningen går høyt over Atlanteren. Europa stoler ikke lenger på sin gamle venn USA, og denne mistilliten er gjengjeldt av de amerikanske teknologigigantene.

Med Project Waterworth er Meta i ferd med å bygge verdens hittil lengste undersjøiske internettkabel, som skal forbinde USA, Brasil, Sør-Afrika, India og deler av Oseania. I tillegg til at den 50.000 kilometer lange kabelen ikke skal innom Europa i det hele tatt, befester den en utvikling som har skutt fart i løpet av det siste tiåret: Amerikanske teknologigiganter bygger nå infrastruktur i egne konsortier eller på egen hånd. De gamle teleoperatørene og nasjonale aktørene er fjernet fra eierstrukturen.

Mer enn 95 prosent av verdens totale internettrafikk går gjennom undersjøiske kabler, og det er en økende frykt for at sårbarheten deres, noe som blant annet har ført til en transnasjonal beredskap i Østersjøen på grunn av russisk aggresjon. Men i en tid med økende behov for teknologisk suverenitet i EU, bør Waterworth-prosjektet bekymre de europeiske hovedstedene, mener Vili Lehdonvirta, som er professor ved Oxford Universitys Internet Institute og forfatter av boken Cloud Empires.

– Det er et stort problem at Europa utelukkes. I forskergruppen min spekuleres det mye på om det handler om å omgå EUs digitale lovgivning. Rett og slett å bli uavhengig av oss. Hvis data fra for eksempel USA til India rutes gjennom Europa, gjelder ikke GDPR med mindre dataene lagres eller behandles i Europa, sier han.

Flere eksempler

Inntil Waterworth-prosjektet er ferdigstilt, er 2Africa-kabelen, som ble bygget i et klassisk konsortium av teleoperatører med Meta som hovedkunde, verdens lengste optiske nettverksforbindelse: 45.000 kilometer rundt den afrikanske kysten.

Google har også bygget internettkabler som Curie, Dunant, Grace Hopper og Equiano, der selskapet er eneeier, mens den transatlantiske Anjana-kabelen var Metas første soloprosjekt. Sistnevnte går fra Myrtle Beach i South Carolina til Santander i Spania og er 7121 kilometer lang.

Signe Sophus Lai, som er adjunkt og forsker på digital infrastruktur ved Københavns Universitet, har sammen med andre forskere kartlagt rundt 100 mislykkede prosjekter der man har søkt om konsesjon til å legge sjøkabler til internett. Her vises det tydelig at det er de tradisjonelle teleoperatørenes prosjekter som oftest blir avlyst.

– Det er stort sett konsortiekabler som dør på grunn av konkurransen fra Big Tech, som kan bygge raskere og ikke har noen problemer med å skaffe kapital. Det betyr at kablene som Big Tech deretter bygger, brukes til å støtte opp om for eksempel Googles eksisterende skyvirksomhet og hyperscale-datasentre, og deretter Googles produkter og kunder. Det er ikke et nøytralt internett som kommer alle parter til gode, sier hun.

– Det utvider teknologigigantenes eksisterende monopoler og styrkeposisjoner.

Innelåsing

I en tid der europeisk uavhengighet fra amerikansk teknologi står øverst på EUs agenda, er det bekymringsfullt at teknologigigantene overtar eierskapet til internetts mest grunnleggende infrastruktur. Og det er ikke bare internettkabler som kan komme til å gå utenom Europa i fremtiden. I et åpent brev undertegnet av flere amerikanske teknologigiganter ber selskapene president Trump om å «resolutt motvirke at utenlandske regjeringer vedtar skadelig KI-politikk som svekker USAs lederskap innen KI».

Vili Lehdonvirta mener at Metas bevisste krig mot Europa bør tas på alvor.

– Mark Zuckerberg har tatt til orde for en slags straff for Europa på grunn av våre digitale lover. Men det ironiske er at europeiske lovgivere er i ferd med å bli galvanisert mot autokratiske tendenser i USA, og derfor vil politikerne i EU finne det svært vanskelig å tøye Digital Services Act, Digital Markets Act eller KI-regelverket for Trump, fordi det vil gi USA og innbyggerne inntrykk av at EU kan utpresses, sier han.

I et åpent brev til EU-kommisjonen har flere fremtredende medlemmer av EU-parlamentet advart om at det ville være ekstremt dumt å tøye AI Act til fordel for amerikanske teknologigiganter og gi dem ytterligere konkurransefortrinn.

– Hvis leverandørene av de mest innflytelsesrike generelle KI-modellene inntar mer ekstreme politiske standpunkter, iverksetter politikk som undergraver modellenes pålitelighet, legger til rette for utenlandsk påvirkning eller valgmanipulasjon, bidrar til diskriminering, begrenser informasjonsfrihet eller sprer ulovlig innhold, kan det få dyptgripende konsekvenser for Europas økonomi og demokrati, skriver EU-parlamentarikerne.

Ikke noe problem

Skal Europa og andre deler av kloden motstå amerikanske kableprosjekter og techgiganter, krever det en bevisst politikk, men techgigantene har en stor fordel.

– Ingen teleoperatør har noen gang kunnet bygge alene. Dette er første gang i historien med så store prosjekter at penger ikke er noe problem, sier Lai og legger til:

– Men det har dukket opp en bevissthet om at maskinvaren vi kjøper på normale markedsvilkår, kan ha en programvarepakke som eies andre steder. Dette ser vi godt med F-35-flyene, der et dekret kan stoppe programvareoppdateringer og gjøre flyet ubrukelig.

Lehdonvirta mener at Trump-administrasjonens skepsis mot Kina er med på å tegne kabeltraseen på kartet. India er landingspunktet i Asia, men det er Europa som mister betydning i den geopolitiske maktkampen.

– Waterworth-kabelen styrker USAs økonomiske og infrastrukturelle makt ved å forbedre tilgangen til markeder på den sørlige halvkule, og den fratar Europa rollen som en sentral aktør innen datatrafikk og handel.

Artikkelen ble først publisert på Ingeniøren for deres abonnenter. Den er tilgjengelig på norsk for abonnenter av Ekstra gjennom vår samarbeidsavtale.