Nå blir datasikkerheten bedre

I frykt for å dele ut skadelig teknologi til sine fiender, har USA hittil begrenset salget av krypteringsteknologi som skjuler innholdet av elektronisk kommunikasjon. Dette har ført til at de internasjonale versjonene av Internett-klienter, epost-systemer og finansprogramvare, ja til og med Word har fått et handikappet sikkerhetssystem som kan knekkes med dagens raske datamaskiner.

For eksempel har dagens internasjonale versjoner av Internet Explorer og Netscape bare datanøkler som er fem eller syv tegn lange, mens de amerikanske versjonene har datanøkler på 16 tegn (128 bits). Jo lengre datanøkkel, jo flere muligheter må en hacker prøve for å kunne låse opp en fil eller melding.

Loven har vært full av hull og med litt innsats har det vært enkelt å skaffe seg amerikansk programvare eller kjøpe fra andre europeiske eller asiastiske land som ikke har slike begrensninger. Amerikansk IT-industri har derfor i mange år klaget stadig høyere over eksport-inntektene de mener de går glipp av.

Til slutt har Kongressen og Senatet gitt seg. Etter å ha jobbet med saken siden september, la Clinton-adminstrasjonen frem ny regler som innebærer et fullt frislipp på eksport av sterk kryptering.

- Alle typer krypteringsteknologi eller programvare, inkludert komponenter - inkludert alle nøkkellengder - kan nå eksporteres til alle ikke-statlige brukere i alle land. Unntatt er syv land som støtter terrorisme, skriver det amerikanske handelsdepartementet i sin pressemelding. Her kan du lese hele pressemeldingen som ble sendt ut i går.

Dermed har startskuddet gått for de store programvareselskapene: Hvem blir først med norske produkter som har sterk sikkerhet? Også norske banker vil trolig snart øke sin sikkerhet på nettbanker.

- Endelig kan norske brukere få tilgang til skikkelig krypteringsteknologi. De vanlige programmene som norske brukere har i dag kan knekkes av avanserte hackere, sier sikkerhetsekspert Stein Møllerhaug i Compaq Norge til digi.no.

Du har kunnet kjøpe sikre systemer fra ikke-amerikanske leverandører, men disse er vanskeligere å bruke hvis du sitter med Word og andre vanlige programmer.

De nye reglene innebærer bare en rapportering av salg av krypteringsprodukter, men enkelte land som Libya og Nord-Korea står fremdeles på nei-lista.

- Med de nye reglene har vi ikke lenger noe konkurransemessig handikapp, sier Robert Holleyman, sjef for bransjeorganisasjonen Business Software Alliance som representerer selskaper som IBM, Microsoft og Lotus.

Møllerhaug mener at europeiske krypteringsselskaper vil gå vanskeligere tider i møte når de nå møter reell konkurranse fra USA.

- IBM støtter de nye reglene og ser frem til å tilby også norske og andre europeiske kunder de beste sikkerhetsprodukter, sier Gry Rohde Nordhus, informasjonssjef hos IBM Norge.

De nye reglene er også gode nyheter for Linux-miljøet og andre produsenter av gratis-programvare. Så lenge kildekoden er offentlig, understreker de nye reglene at du fritt kan sende alle typer krypteringssystemer ut av landet.