Nå skal det offentlige bli enda bedre på å bruke «big data»

OSLO (digi.no): Hvordan skal stordata («big data») kunne brukes for å gi bedre tjenester og drive mer effektivt i offentlig sektor, hva er utfordringene og hva bør en nasjonal strategi for bruk av stordata inneholde?

Onsdag 3. mai inviterte Kommunal- og moderniseringsdepartementet kompetansemiljøer og offentlige virksomheter på en konferanse på Radisson SAS-hotellet i Oslo for å dele erfaringer om bruk av big data.

Konferansen følger opp en studie som ble lagt frem av Kommunal- og moderniseringsdepartementet for ett år siden, og som var en oppfølging av Digital agenda.

Rapporten har vært ute på høring, og nå ønsker departementet å få fremdrift i arbeidet med å se på hvordan stordata kan brukes i offentlig sektor. I tillegg til foredrag fra en rekke aktører i det offentlige og private var det også lagt opp til gruppediskusjoner for å se på blant annet utfordringer knyttet til personvern, samarbeid om datautveksling, utvikling av og tilgang til infrastruktur, samt hvilke konsekvenser mer utstrakt bruk av stordata vil få for hvordan man jobber.

«De potensielle samfunnsmessige gevinster ved bruk av stordata er store. Dersom forholdene blir lagt til rette kan stordata gi gevinster i mange sektorer», heter det i grunnlagsdokumentet som ble lagt frem i forbindelse med konferansen.

– Jeg liker ikke begrepet big data

Ifølge OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) vil stordata representere et paradigmeskifte mot en mer datadrevet økonomi, og det hevdes at smartere sammenstilling og analyse av store datamengder vil kunne bidra til å forbedre økonomisk konkurranseevne, drive innovasjon og bidra til en mer rettferdig fordeling og mer bærekraftig utvikling.

På konferansen la analytikeren Christian Reimsbach-Kounatze fra OECD frem resultatene fra en fersk rapport, OECD Digital Economy Outlook 2017, som tar for seg digitale forskjeller mellom ulike land i verden. Og her kommer Norge godt ut – men vi har noen utfordringer.

Reimsbach-Kounatze fortalte at han misliker begrepet big data – og heller foretrekker å bruke begrepet «datadrevet innovasjon» (DDI). Dette var også noe andre foredragsholdere kom inn på – at man bruker «buzzwords» som «big data», «roboter» og lignende, mens det egentlig bare er snakk om hvordan man kan bruke algoritmer og ulike verktøy for å trekke beslutninger basert på data. Med datadrevet innovasjon menes imidlertid mer enn bare stordata, men også alt rundt – hvordan data samles inn, analyseres, hvordan de brukes til å fatte beslutninger, og så videre.

Ifølge Reimsbach-Kounatze er data fra offentlig sektor viktig, og denne typen data kan også være viktig for å adressere globale utfordringer, som for eksempel ved naturkatastrofer, klimaendringer, sykdomsutbrudd eller andre ting. Ett eksempel han nevnte var tsunamien i Japan i 2011. Ved å kombinere sensordata, værdata, trafikkdata og andre data hadde man kunnet forhindre mange av ødeleggelsene som oppsto den gangen.

Data bør være åpent tilgjengelig

I rapporten går det frem at Norge er ganske gode på mye, men at vi har en del utfordringer – som at det er mangel på spesialister og at det er liten vekst i IT-bransjen. På disse områdene er Norge dårligere enn gjennomsnittet av OECD-landene.

– En god nyhet er at Norge fortsatt er gode sammenlignet med andre land når det gjelder grunnleggende IKT-kunnskaper. Så dere har en god «base» hvis dere vil utdanne flere spesialister, sier Reimsbach-Kounatze.

Men det holder ikke bare å se på utdanning, fremholdt analytikeren. Man bør også se på hvordan man kan gjenbruke offentlige data i mange ulike sammenhenger, og hvordan man kan gjøre dataene tilgjengelig for mange.

– Hvis man gjør data tilgjengelig for nysgjerrige mennesker, unge mennesker, entreprenører, så gir du dem insentiver til å bruke dataene. Ved å kunne eksperimentere vil de bli enda bedre i stand til å bruke big data, sa Reimsbach-Kounatze.

Den store utfordringen er å finne den rette balansen mellom åpenhet og lukkethet. Jo mer data som ligger helt åpent tilgjengelig, jo flere positive «spill-over-effekter» får du, siden aktører kan bruke kreativiteten sin til å bruke dataene på smarte måter. Ulempen er at om man er for åpen, så kan det gå ut over blant annet personvern og sikkerhet.

– Når det gjelder åpne data fra myndighetene ligger Norge ganske langt foran de fleste andre OECD-land.

Han fremhevet også at undersøkelsen viser at det i Norge er mindre risiko for sikkerhetsbrudd enn i mange andre land, noe som gjør det mer aktuelt å ta i bruk big data bredt.

– På mange områder er Norge ekstremt langt fremme

André Teigland er assisterende direktør ved Norsk Regnesentral, og har jobbet en del med prosjektet Big Insight – et senter for forskningsdrevet innovasjon. Dette er et samarbeid mellom Norsk Regnesentral, Universitetet i Oslo og 11 brukerpartnere, hvor målet er å utvikle nye metoder for å trekke mest mulig presis informasjon ut av stordata.

– På mange områder er Norge ekstremt langt fremme, sier Teigland.

Som eksempel nevner han ferdigutfylte skattemeldinger, som Norge var blant de første i verden med. Det er også mange gode eksempler i Norge på hvordan man bruker prediksjon for å finne sammenhenger gjennom stordata.

– Det handler om å ta data i bruk til beslutningsstøtte og nytteverdi.

Teigland oppfordrer til å tenke gjennom hvilke problemer man ønsker å få løst, og så bruke de verktøyene som er tilgjengelig til det – og ikke la seg skremme av ordet «stor» i stordata.

Nav har etablert en egen stordatalab

Rapporten som ble lagt frem for ett år siden har som nevnt vært ute på høring, og flere av de som har svart i høringsrunden har meldt at de allerede er igang med bruk av stordata. For eksempel jobber Helse- og omsorgsdepartementet med prosjektet «Én innbygger – én journal», hvor bruk av stordata er svært relevant. Utfordringen er imidlertid at helsesektoren er fragmentert, med tusenvis av selvstendige beslutningstakere.

Nav er blant de som har kommet lengst i arbeidet med å se på nye muligheter for stordata. Som digi.no skrev nylig har IT-avdelingen i Nav store ambisjoner (Ekstra), og har ansatt rundt 100 årsverk bare siste halvannet året. På konferansen kunne seksjonssjef i Nav, Ulf Andersen, fortelle at de nå har etablert en egen stordatalab bestående av 11 personer, ledet av Andersen. De 11 personene skal sette av to dager i uken til å jobbe kun med å se på nye muligheter innenfor bruk av stordata. Stordatalaben er en midlertidig konstruksjon, men vil fortsette arbeidet ut året.

Navs stordatalab har delt inn arbeidet i flere deler. En ting de jobber med er tekstanalyse. Hver eneste måned får Nav inn rundt 60 000 spørsmål via et innsendingsskjema på sine sider. I stedet for å behandle disse manuelt, brukes algoritmer for å lese spørsmålene og videresende disse til rett person med én gang. Dette kan spare Nav for svært mye arbeid, ifølge Andersen.

Ved å koble sammen data ser Andersen også for seg at Nav kan bli enda flinkere til å finne ut hvilke personer som står i faresonen for å bli langtidsledige, og hvilke som sannsynligvis raskt kommer seg i jobb selv, slik at medarbeiderne kan sette inn ressursene der det trengs.

– Her lager vi algoritmer basert på kjennetegn, og vi klarer allerede nå å spå rett to av tre ganger, sier Andersen. Det betyr at de fra dag 1 vet om noen vil komme seg fort i jobb igjen eller ikke, noe som betyr mye for ressursbruken internt i Nav.

Andersen kunne også fortelle at de i dag sitter på veldig mye data, men lite ligger åpent. Stordatalaben ser på hvordan de nå kan gjøre enda mer data tilgjengelig, slik at andre kan bruke dem. Men samtidig skal også personvernet ivaretas, understreker han.

– Vi deltar også på hackatons for å finne ut om det er mulig å lage applikasjoner, kunnskapsinnsikt eller lignende basert på data fra Nav.

Som eksempel nevner han Hack4.no, som er et hackaton i regi av Difi og Kartverket, med mål om å skape nye applikasjoner basert på åpne, offentlige data.

Planlegger videre oppfølging

Kommunal- og moderniseringsdepartementet skal nå jobbe med videre oppfølging, blant annet basert på innspillene som kom inn via gruppearbeid under stordatakonferansen.

– Vi synes konferansen gikk veldig bra og vi fikk flere gode innspill, både fra innledere på den første delen og i gruppearbeid deretter, skriver avdelingsdirektør Katarina de Brisis i Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en epost til digi.no i etterkant av konferansen.

Alle innspillene skal nå vurderes, og også ses opp mot internasjonal utvikling – via lignende arbeid Norge er involvert i med flere land gjennom OECD. Så skal man se på om det er behov for en nasjonal tverrgående satsing på dette feltet, og hva det i så tilfelle bør arbeides med, opplyser de Brisis.

– Når det gjelder tidsplan så vil vi gjøre en slik vurdering fortløpende og håper å konkludere før sommeren, men det kan også bli tidlig høst.