Næringslivet ringer Blindern for å headhunte datavitenskap-studenter

Masterstudiet var en prøveordning. Egentlig fikk instituttet bare ti studieplasser, men tok opp elleve rett og slett fordi det var elleve kvalifiserte søkere, av 220 totalt.

Geir Storvik er leder for masterprogrammet. Han sier at det helt klart er noe de kommer til å fortsette med.

– Det er kjempeetterspørsel etter datavitere. Vi blir rent ned av forespørsler fra næringslivet. De er interessert i å bidra med kompetanse, men først og fremst vil de ha kontakt med studentene for å rekruttere, sier Storvik.

– Det er spennende, og det viser at det er veldig behov for denne typen studier.

Det nye masterstudiet i datavitenskap kombinerer matematikk, statistikk og informatikk, og det gjenspeiler seg i de ganske strenge kriteriene for å komme inn på studiet:

30 studiepoeng i matematikk, 20 i statistikk og 20 i informatikk.

• Norsk selskap tatt med buskene nede: Ekspert klarte ikke å slutte å le da han så metoden som ble brukt

Få kvalifiserte søkere

UiO er det andre universitetet som tilbyr en master i datavitenskap, etter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås.

– Det er ikke mange studier i datavitenskap ennå. Vi vil utdanne personer som virkelig kan metodene i dybden, og som vil være med å drive utviklingen videre, ikke bare bruke det som allerede finnes. Det krever en del basiskunnskap, sier Storvik.

Det krever at studentene har en del basiskunnskap, og det gjorde nåløyet trangt for mange.

– Matematikkprogrammene ved UiO legger mye vekt på informatikk integrert med matematikk i hele bachelorstudiet. Det har vært en bevisst satsing. Det er vanskeligere for dem som kommer utenfra, som sjelden har den kombinerte kompetansen, sier Storvik.

– Nå skal det sies at det alltid er noen søkere som ikke har satt seg grundig inn i kravene, men en del søkere var i nærheten av kravene, sier Storvik.

• Robotene kommer: – Treig ledelse kan føre til at folk mister jobben (En Ekstra-sak)

Andre veier til Rom

Det er bare et år siden studentene ble informert om masterstudiet. Bachelorstudentene hadde dermed begrenset med tid på seg til å kvalifisere seg til masterstudiet.

Storvik sier de vil komme til å utvide antall studieplasser etter hvert, men at det er et kapasitetsspørsmål for instituttet.

For det store flertallet som ikke kom inn på datavitenskap-studier, er det andre veier til rom. Både matematisk og informatisk institutt har masterstuder som ligger i nærheten, men som er mer spesialisert innenfor visse grener av datavitenskap. Også master i Computational Science er nært beslektet.

– Dette kommer, og internasjonalt eksploderer det bare, sier Storvik.

Han mener at det fortsatt er et umodent felt.

– Kanskje det er sånn at informatikere mener at det er deres felt, og statistikere mener at det er deres felt. I Norge er informatikk mer populært, men går man til USA og ser på jobbene som er mest populære, er det matematiske fag og statistikk som skårer høyest.

– Det er nettopp fordi man ser at det er den type kunnskap som er nødvendig for å effektivt kunne trekke ut informasjon og kunnskap fra data, både gjennom tradisjonelle metoder og mer moderne metoder som maskinlæring, sier Storvik.

• Overvåkning, sensur og droner: Etikk får medarbeidere til å unngå teknologigiganter

Sopra Steria: Mange søkere, få med relevant erfaring

Kjell Rusti, administrerende direktør i Sopra Steria, forteller at de leverer store prosjekter hvor datavitenskap er kjerneleveransen og gevinstpotensialet for dem er veldig stort.

I tillegg har de mindre oppdrag der en smart algoritme er en del av en større leveranse innenfor systemutvikling eller analyseprosjekter.

– Vi har svært mange søkere på stillinger innenfor datavitenskap, men vi ser i markedet at det er få som har relevant erfaring, sier Rusti.

Han mener også at det mangler gode nok utdanninger, til tross for det som finnes ved NTNU og UiO.

– De kandidatene som skiller seg ut har som regel på eget initiativ komplettert med kurs fra online-universitet og fritidsprosjekter for å få riktig erfaring. Vi ser det derfor som positivt at UiO nå starter en master i datavitenskap, som forhåpentligvis gir et betydelig bedre grunnlag for å fungere godt i en stilling som dataviter som nyutdannet, sier Rusti.

• Barneskoleelev oppdaget sikkerhetshull og varslet. Ble ikke hørt - tok saken i egne hender

Ser etter folk som kan kommunisere også

Han understreker at det ikke er bare matematikk, statistikk, programmering og databehandling som skal til for å bli en god dataviter.

– Man trenger også god forretningsforståelse og gode kommunikasjonsevner. Nettopp denne kombinasjonen ser vi etter, sier Rusti.

Han henviser til analysebyrået Gartner som sier at innen 2020 vil kunstig intelligens være en del av 30 prosent av alle nye systemutviklingsprosjekter.

– Da vil behovet for å beherske kunstig intelligens øke, og det vil både være bruk for systemutviklere som kjenner til kunstig intelligens komponenter eller APIer, og for erfarne datavitere som kan utvikle og sette sammen nye moduler eller algoritmer ved hjelp av kunstig intelligens.

Sopra Steria opplever også at kundenes interesse blir mer konkret.

– Selv om interessen har vært stor, har mange sittet på gjerdet. Nå synes jeg imidlertid at flere begynner å bli modne for å utforske mulighetene i praksis. En ikke ubetydelig faktor er at utviklingen på teknologi og verktøysiden går i et rasende tempo, sier Rusti.

• IT-utdanning: 50 prosent flere søkere til IT-fag ved høyskole

Evry: Ikke så opptatt av å ansette norske folk

Hos Evry bekrefter de også at datavitenskap er et fagfelt som er i enorm vekst.

Elin Hauge, som er Head of Emerging Tech Navigators – Cognitive Services i Evry sier det samme: Datavitere må også kunne kommunisere.

– En utfordring vi ønsker å rette til utdanningsinstitusjonene er behovet for å også gi dataviterne solid kommunikasjonskompetanse. Evnen til å formidle resultater og tolkninger, samt å stille gode spørsmål, er og vil være svært viktig for at kundene våre skal evne å ta i bruk den kunstige intelligensen i sin daglige virksomhet, sier Hauge.

– Fra Evrys perspektiv har vi behov for flere dyktige dataviterer innenfor de fleste spesialiseringer, og med god spredning i bransjekompetanse. Vi er dog ikke spesielt opptatt av at de skal være norske. For oss er det viktigste at de er blant de beste i markedet på sine områder, sier Hauge.

• PST, Säpo og SUPO sier kybertruslene øker raskere enn forsvaret: – Vi er sårbare

Høyt og økende behov

Hun understreker at datavitere har ulike spesialområder, som bildanalyse, språkprosessering eller prediktivt vedlikehold.

– Vektingen av utviklingskompetanse versus matematikkompetanse varierer, og har ulike fordeler i forskjellige sammenhenger, sier Hauge.

Mengden data som produseres har økt dramatisk, samtidig som prosesseringskapasiteten også har økt.

– Dataviterer har en sentral rolle når disse dataene skal gjøres om fra kalde data til levende innsikt. Det betyr at behovet for dataviterer er høyt og økende, sier Hauge.

En trøst kan være at alle de store skyleverandørene jobber med en demokratisering av kunstig intelligens. API-er som blant annet gjør maskinlæringsoppgaver blir gjort tilgjengelig for alle. Da kan mange oppgaver innenfor maskinlæring løses uten tung datavitenskapskompetanse.

Sjekk oversikten over 25 programmeringsspråk i Norge: Hvem tjener best av en Java- og en C#-utvikler? (Ekstra)