artikler

Neppe bedre konkurransevilkår

Etter å ha lest Mobilmeldingen er Morten Neeb i MobiTeam AS skeptisk til om duopolet vil bli truet. Man kan plukke ut enkelte vesentlige kapitler, og forsøke å forstå om Samferdselsdepartementet (SD) virkelig prøver å forbedre mulighetene med virksom konkurranse.

Av Morten Neeb

Det virker som om SD nå håper at den virkelige store internasjonale tilbyderen skal komme til Norge for å ta markedsandeler fra Telenor Mobil eller NetCom. Det lokkes med at åpning for virtuelle mobiloperatører (MVNO) skal sette fart i konkurransen.

Virtuelle fra utlandet

Det er vel slik at Telenor Mobil og NetCom har seg selv å takke dersom det åpnes for pålegg om MVNO. De gjorde i alle fall alt de kunne for at videreselgere (med egne SIM-kort) skulle mislykkes. Jeg anbefalte dem for flere år siden å gi vilkår som kunne skape et konkurransemarked så myndighetene ikke skulle bli tvunget til å regulere mer. Men mobiloperatørene følte seg så truet, at de mange videreselgerne ble til 2-3, eller egentlig bare én med noe man kan kalle markedsandel. Vel, nå er tiden inne, tror man, til å åpne for MVNOer. Men det er ikke lite betydelig ressurser som skal til for å utnytte denne muligheten. De som vil prøve seg kommer sikkert fra utlandet. Om Tele2 hadde et valg før UMTS-konsesjonen ble lagt ut, ville de sikkert bli MVNO på GSM, og håpe på at MVNO på UMTS ville komme på sikt. Jeg tror imidlertid at både Telenor og NetCom vil tjene på å ha MVNO i sine nett. Om Telenor blir tvunget og NetCom slipper, må NetCom også tilby MVNO for ikke å utsette sitt nett for den risiko å miste trafikkvolum.

Defensiv og konservativ

Det største problem, eller suksessfaktor jeg kan se i MVNO-avtalene er prisen de nye tilbyderne skal betale for infrastrukturtilgangen. Telenor og NetCom priser interntrafikk meget lavt, ned mot 15 øre per minutt for en samtale fra mobil til mobil. En MVNO-pris burde ligge i denne størrelsesorden, i alle fall under 25 øre. Da er det mulig å oppnå konkurranse. Samtrafikkostnadene fra andre nett til de mobile nett burde ligge på samme nivå. Hvem er det egentlig som skal betale for at jeg har valgt å være mobil, er det jeg eller er det de som skal ringe meg. Med nye prismodeller hos mobiltilbyderne er det i alle fall ikke de som er mobile som betaler mest.

Meldinga sier noe om at de etablerte vil miste sine insentiver for videre utbygging av infrastruktur, dersom de blir pålagt å selge noe for billig. Det vil de alltid si, de er konservative, og de vil sikre seg og sine i all fremtid, men på en defensiv og konserverende måte som kun vil slå tilbake på dem selv. Alle de kundeakkvisisjonskostnadene som enkelte har skjøvet foran seg skal ikke påføre de nye aktørene høyere priser. Det var ikke nødvendig å selge mobiltelefoner for ei krone. Dette har ikke noe med kostnadene for tilgang til nett å gjøre.

Tilgang til nett

Meldingen nevner også tilgang til nett, men igjen er man for defensiv. Myndighetene må pålegge at begge de mobile tilbyderne åpner sine nett. Om man tvinger kun Telenor, vil NetCom måtte gjøre det samme, ellers vil de miste for mye trafikk i nettet sitt.

SD mener at det må komme nye større aktører inn i det norske markedet. Eksisterende konkurrenter til Telenor og NetCom skal styrke seg. Vi kan få alternative nisjeaktører i markedet. Jeg kan imidlertid ikke se hvordan SD skal få dette til, uten større grep og kraftigere midler. En MVNO blir neppe noen nisjeaktør. Det blir en totalleverandør med muligheter for å skape mye i nettverksdelen, hele innovasjonselementet og retail-siden. En MVNO kan imidlertid åpne for andre med egne SMSC/MMSC, egne videreselgere, eller nye kanaler innen markedet. Dette gjøres ikke over natten, og det krever betydelig kapital.

Vi må åpne andre steder også. Spesielt på retail-siden. Salgsavdelingene i Telenor Mobil og NetCom må innse at andre kan skape vekst i markedet. SD og PT må kunne bruke dagens lover og forskrifter til å pålegge både tilgang og priser. Dersom de ikke har hjemmel, er tiden inne for å skaffe seg det nå. Det er ikke vi som sitter på utsiden som bestemmer om det finnes hjemmel til å gripe inn, det er myndighetene som vet dette.

Hva med UMTS?

Jeg vil anbefale myndighetene å være mye mer realistiske enn de viser seg å være. Når UMTS-søknadene ble skrevet, var leverandører av utstyr og terminaler svært optimistiske når det gjaldt leveringstider, standardisering og finansiering. Ingen land har nådd sine mål. Mange UMTS-operatører regnet sine forretningsmodeller ut fra den optimisme som rådet. Det er jo dette som er så spennende i markedet; det svinger så trolig fort, frem og tilbake. Kanskje pendelen svinger fremover om noen tid. Ikke styr pålegg om utbygging eller kostnader for ny konsesjon over i et spor som skaper enda mer pessimisme. Det er vi brukere som må betale regningen til slutt. Hva i all verden skal vi med et UMTS-nett som bygges på ikke-standardisert teknologi? Vi må jo betale for det når vi tar nettet i bruk senere. Jeg håper politikerne forsår at press fort vil skape tapere, både blant operatører og brukere på sikt. Tempo må ikke styres av byråkrater, men av markedet. La Telenor Mobil, NetCom og Tele2 få betydelige lemper på utbyggingstakt, og la den fjerde konsesjonen bli utlyst på auksjon med betydelig lavere startpris enn 200. mill.

Morten Neeb er administrerende direktør i MobiTeam AS

Powered by Labrador CMS