telekom

Nkom: Det brukes stadig mindre penger på å bygge ut mobilnettene i Norge

Mobilinvesteringene har gått ned 36,5 prosent siden 2022, viser tall fra Nkom, som mener myndigheter og aktører må gjøre mer. Senterpartiet reagerer.

Nkom-direktør John-Eivind Velure benyttet anledningen til å påpeke at både myndigheter og ekom-aktører må gjøre mer, da han la fram tall som viser en kraftig nedgang i mobilinvesteringer de siste årene.
Nkom-direktør John-Eivind Velure benyttet anledningen til å påpeke at både myndigheter og ekom-aktører må gjøre mer, da han la fram tall som viser en kraftig nedgang i mobilinvesteringer de siste årene.

Det ble investert rundt 3,1 milliarder kroner i mobilnett-utbygging i Norge i 2025. Det er en nedgang på rundt 1 milliard kroner – eller 24,4 prosent – sammenlignet med året før, viser tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom).

Siden 2022, da det ble brukt 4,88 milliarder kroner på å bygge ut mobilnett i Norge, er nedgangen på 36,5 prosent, eller 1,78 milliarder kroner.

– Resignasjon

Nkom-tallene kommer samtidig som Senterpartiet venter på at Stortinget 19. mai skal stemme over deres forslag om å sørge for full mobildekning langs alle norske riksveier, fylkesveier og kommunale veier innen 2030.

– Nedgangen høres voldsom ut. Gitt nedprioriteringen forventer jeg at regjeringen i så fall sørger for at hullene i nettet blir dekket med gjenstående beløp. Ellers framstår det som resignasjon, skriver Bent-Joacim Bentzen, en av Sp-representantene bak forslaget.

– Min visjon for Norge er at vi bør ha mobildekning der det trengs i landet. Slik er ikke situasjonen i dag, skriver han.

Bentzen mener at det må utarbeides planer og bevilges penger fra regjeringen for å nå en bedre dekningsgrad for mobilnettet.

– Med nedgangen Nkom varsler nå, er jeg svært usikker på om vi tar de nødvendige stegene i riktig retning. Jeg vil følge opp saken i Stortinget gjennom skriftlig spørsmål knyttet til dekningsgrad, regjeringens ambisjonsnivå og Nkoms behov sammenlignet med midlene regjeringen prioriterer, skriver Bentzen til Digi.

Nkom: – Må gjøre mer

Også de totale ekominvesteringene i Norge, som inkluderer bredbåndsutbyggingen, synker. De knappe 10 milliardene som ble investert i sektoren i 2025 var nesten 1,8 milliarder, eller cirka 18 prosent, mindre enn året før.

Siden 2022 har investeringene i ekom-infrastruktur sunket med 3,8 millioner kroner, eller 38 prosent, ifølge Nkoms tall.

Nkom-direktør John-Eivind Velure skriver i en melding at nedgangen siden 2022 kan bety at mobildekning og bredbånd nå er bygd ut i de mest lønnsomme områdene av landet.

I meldingen minner han om at mobil- og internettinfrastrukturen bærer stadig flere samfunnskritiske tjenester, og han skriver at derfor og på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen er det avgjørende at sikkerheten i ekomsektoren styrkes.

– Det må både aktørene og myndighetene bidra til, påpeker han.

Til Digi ønsker han ikke å konkretisere hva han mener med dette.

– Dette er ikke et nytt budskap fra oss. At både aktører og myndigheter må gjøre mer for å bidra til at sikkerheten styrkes, er noe vi nå bruker anledningen til å gjenta, skriver han.

Snart ferdig med 5G

Telenor Norges administrerende direktør, Birgitte Engebretsen, sier til Digi at det er naturlig at investeringene blir mindre nå som utbyggingen av 5G-nettet er i ferd med å ferdigstilles. Hun mener det likevel investeres tungt i å gjøre nettene sikre og robuste, og sier at Telenor de siste fem årene har brukt 14 milliarder kroner på sikring og modernisering.

Blant annet er fjellhallene som huser mye av Telenors mest kritiske infrastruktur, oppgradert for flere hundre millioner kroner.

Engebretsen sier at oppgaven med å styrke den digitale motstandskraften ikke kan hvile bare på operatørene.

– Her må også myndighetene bidra, sier Engebretsen.

Satser på satellitter

Da Senterpartiets forslag om mobildekning langs veiene ble debattert i Stortinget tirsdag kveld, sa alle som tok ordet, at de var enige i intensjonen bak forslaget, men de brukte både økonomi og behov for mer informasjon som argument for at de likevel kommer til å stemme imot forslaget, som etter alt å dømme bare får Senterpartiets stemmer under voteringen i neste uke.

Også digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) påpekte at hun støttet Sp-representantenes intensjon. Hun konkluderte imidlertid raskt med at full bakkebasert dekning langs hver eneste av de nærmere 98.000 kilometerne med offentlige veier i Norge innen 2030 ikke er realistisk.

Hun mener imidlertid at utviklingen innen lavbanesatellitter à la Starlink i praksis kan komme til å oppfylle Senterpartiets håp om dekning langs veiene.

– Det skjer en rivende utvikling for å integrere satellitt-teknologi i mobilnettene. Lavbanesatellitter vil kunne samvirke med mobilnettene gi dekning stort sett over alt, og det er grunn til å tro tilbudet vil foreligge før 2030, sa Tung.

Powered by Labrador CMS