artikler

Norsk hjemmerobot får konkurranse fra USA

Amerikanske Figure tar opp kampen med norske 1X Technologies. Den nye humanoide roboten deres skal masseproduseres for å jobbe som tjener hjemme hos deg.

Figure 03 er laget for blant annet å jobbe som tjener i private hjem, og skal kunne rydde inn i oppvaskmaskinen.
Figure 03 er laget for blant annet å jobbe som tjener i private hjem, og skal kunne rydde inn i oppvaskmaskinen.

Det amerikanske oppstartsselskapet Figure har presentert sin nyeste humanoide robot, Figure 03. I motsetning til forgjengeren 02 er den, i tillegg til industrielle bruksområder, designet for å kunne arbeide i folks hjem. Figure 03 veier ti kilo mindre, er noen centimeter kortere og er delvis kledd i et mykt stoff.

Teknologien som sitter i Figure 03, er først og fremst Helix – Figures KI-system som kombinerer flere ulike modeller og gjør at roboten kan veksle mellom å «tenke» raskt eller langsomt. Figure 03 skal være skreddersydd for Helix.

Humanoiden er utstyrt med kameraer i håndflatene for å kunne se selv når hovedkameraene, som er plassert i robotens hode, har begrenset sikt.

I tillegg har 03 fått nye, egenutviklede sensorer i fingertuppene som kan registrere et lett trykk tilsvarende tre gram. «Følsom nok til å kjenne vekten av en binders på fingeren», ifølge Figure.

Hovedkameraene har høyere bildefrekvens, lavere forsinkelse og bredere synsfelt enn på Figure 02. Figure 03 har en overføringskapasitet på 10 Gigabit per sekund og støtte for trådløs lading.

Svært lik norske Neo

Figure 03 ligner en god del på Neo fra norske 1X Technologies. Neo er også en humanoid robot beregnet for hjemmebruk og kledd i stoff. 1X har dermed fått en formidabel konkurrent på området.

I september ble Figure verdsatt til ca. 585 milliarder norske kroner. Omtrent samtidig rapporterte The Information at 1X planlegger å hente inn rundt 15 milliarder kroner i en ny runde, noe som verdsetter selskapet til nærmere 160 milliarder kroner.

Men 1X har noe svært viktig som Figure mangler – en egenutviklet teknologi som skal gjøre robotene deres tryggere i bruk. I markedsføringsvideoer av Neo ser man ofte fysisk kontakt mellom menneske og maskin.

Likhetene mellom Neo og Figure 03 er likevel åpenbare. «Etterligning er den mest oppriktige formen for smiger», konstaterte Bernt Børnich, som er administrerende direktør i 1X.

Masseprodusert humanoid

Når man kan kjøpe en Figure 03, vet vi foreløpig ikke. Heller ikke hva den vil koste. Figure opplyser imidlertid at 03 blir en av de første humanoide robotene som kan masseproduseres, takket være at selskapet har bygget både en ny distribusjonskjede og en ny fabrikk til produksjonen av roboten.

I starten skal 12.000 roboter produseres hvert år, men målet er å ha produsert 100.000 roboter innen 2030.

Det er en betydelig oppskalering sammenlignet med dagens situasjon: For øyeblikket arbeider bare en håndfull Figure 02-roboter i en BMW-fabrikk i USA.

I en video viser selskapet hva Figure 03 kan gjøre, blant annet hvordan roboten rydder bort gjenstander, lukker en bærbar PC, kaster en ball til en hund, laster inn i oppvaskmaskinen, vasker opp, vanner planter, serverer mat, bretter klær og leverer pakker.

Maskinvaren og KI-systemet Helix muliggjør noe som kalles «long horizon pixels to action». Det betyr at roboten trinn for trinn kan utføre flere ulike oppgaver i rekkefølge. Denne «lange horisonten» er foreløpig på opptil flere minutter.

Arbeider autonomt

Figure lover at ingenting av det roboten gjør i videoen, er fjernstyrt av et menneske, men at 03 arbeider autonomt. Det vi derimot ikke får se, er alle gangene roboten mislykkes med oppgaver. I en ny artikkel om Figure i tidsskriftet Time får vi imidlertid flere eksempler på nettopp det.

Likevel har Time kåret Figure 03 til en av de beste innovasjonene i 2025.

Og grunnleggeren Brett Adcock er mer optimistisk enn noen gang.

– Innen ti år, eller kanskje enda tidligere, vil verdens største selskap være et som produserer humanoide roboter. Alle hjem vil ha en, og flere milliarder humanoider vil bli brukt som arbeidskraft, sier han.

Artikkelen ble først publisert på Ny Teknik for deres abonnenter. Den er tilgjengelig for TUs abonnenter gjennom vår samarbeidsavtale.

Powered by Labrador CMS