Iran kunngjorde i forrige uke nye regler for landets internettkafeer, heter det i oppslag i Radio Free Europe og Wall Street Journal. De nye reglene er publisert på nett av et offisielt nyhetsbyrå, ISNA.
De nye reglene krever at alle besøkende skal registrere seg. Man må oppgi navn, telefonnummer, det nasjonale ID-nummeret (tilsvarende vårt fødselsnummer) og navnet på ens far. Det skal føres logg over surfingen til hver besøkende. Det skal installeres – innen to uker etter 3. januar, da reglene ble publisert – overvåkningskameraer i lokalene, og disse skal gå i kontinuerlig opptak.
Alle denne informasjonen – videoopptakene, de besøkendes personopplysninger og loggen over deres nettaktivitet – skal oppbevares i seks måneder. På den andre siden skal alle logger på pc-ene som brukes av de besøkende, slettes straks besøket er over.
Wall Street Journals Iran-korrespondent Farnaz Fassihi skriver samtidig at den offentlige sensuren nylig har sperret tilgang til virtuelle private nettverk som gjorde det mulig for mange å benytte seg av utenlandske tjenester som Facebook, Twitter og Youtube.
De nye reglene for internettkafeer er ledd i en langvarig prosess for å skjerpe myndighetenes overvåkning av Internett, og deres muligheter til å styre hvordan Irans borgere utnytter digital kommunikasjon.
Etter uroen etter presidentvalget i juni 2009 ble det opprettet et eget kyberpoliti som nå skal omfatte en styrke på 250 000 personer. Det er kunngjort planer om å innkapsle hele landet i et eget intranett, der bare betrodde organer gis tilgang til å kommunisere med utlandet.
Det går rykter om at et første skritt mot dette «halal»-nettet («halal» betyr «ren») kan gjennomføres i løpet av de nærmeste ukene, kanskje så tidlig som 16. januar, den symbolske datoen da sjahen flyktet i 1979, eller 1. februar, datoen da ayatollah Khomeini vendte hjem til Teheran etter mange års eksil i Paris, og revolusjonen ble ugjenkallelig overtatt av islamistene.
Regimet har nå et umiddelbart behov for å avverge ny uro i forbindelse med det forestående parlamentsvalget 2. mars.
Uroen i juni 2009 ga også støtet til overvåkning og innstramming rundt mobile tjenester. Amerikansk press bidro til at vestlige leverandører som Ericsson og Nokia Siemens trappet ned, og ble erstattet av den kinesiske leverandøren Huawei. Før jul ble det kjent at også Huawei trapper ned i Iran, angivelig etter press fra USA.
Menneskerettsaktivister i Iran har fortalt om klappjakt på opposisjonelle, og om bruken av mobilnettet til å overvåke hvor kjente kritikere befinner seg til enhver tid.
Regimet bruker også nettet til å fremme sin egen propaganda. Ifølge Wall Street Journal blogget en konservativ geistlig fra den hellige byen Qom i forrige uke om hvordan myndighetene betaler frivillige i den såkalte Kyberhæren tilsvarende rundt 40 kroner i timen for å legge ut positive kommentarer om regimet, og negative kommentarer om opposisjonelle. Kyberhæren skal bestå av rundt 2000 spesialtrenede bloggere og hackere.
_logo.svg.png){kind=logo}
Det offisielle nyhetsbyrået Fars har ved to anledninger skrytt av hvordan denne styrken har angrepet offentlige nettsteder i USA, Storbritannia og Frankrike (30. august 2010) og nettstedet til kringkasteren og nyhetstjenesten Voice of America (22. februar 2011).
