Nytt prosjekt vil gjøre datasentre til plusskunder

– Vi ønsker å integrere datasentrene i byene så man får brukt overskuddsenergien de har.

Det sier Audun Brenne, kommersiell direktør i fjernvarmeselskapet Lunera Energi og leder av prosjektet «Datasenter på byens premisser».

Målet med prosjektet er å bygge bynære datasentre med minst mulig belastning på strømsystemet.

– Vi har stor tro på at datasentrene kan bli plusskunder i byene de etablerer seg i, heller enn en belastning for infrastrukturen og strømnettet, sier han.

Et spørsmål om form og farge

– De datasentrene som etableres i dag er en enorm belastning for strømsystemene. De plasseres ute i grisgrendte strøk hvor man ikke får utnyttet overskuddsvarmen noe særlig, sier Brenne.

Han mener datasentrene er viktige for norsk verdiskapning, sikkerhet og beredskap.

– Det har blitt veldig lite sosial aksept for datasentrene. Det er litt synd.

Han forteller at prosjektet i stor grad handler om at de ser muligheter for samarbeid med datasentre som ønsker å etablere seg.

– Spørsmålet er ikke om datasentrene skal etablere seg, men i hvilken form og farge. Vi vil være muliggjøreren som kan utnytte overskuddsenergien, sier Brenne.

Han forteller at forretningsmodellene til dagens datasentre er storskalamodeller.

– Det er driveren for at alle oppfatter datasentrene som energislukere, sier Brenne.

Han vil snu den forutsetningen.

– Vi sier at nei, det er ikke nødvendigvis det som er framtida. Det kommer helt sikkert store datasentre, men det blir garantert flere mindre datasentre også.

Småskala

Kjernen i prosjektet er å bygge småskala datasentre, som kan integreres i strøm- og fjernvarmenett i norske byer.

– Å plassere datasentre på 100-200 MW midt i en by, er ikke mulig i dag, sier Brenne.

Han ser for seg et datasenter med en makskapasitet på 2 megawatt (MW), som kan skaleres og utvikles parallelt med byen det bygges i.

Brenne mener at energiprofilen til datasentrene er ganske gunstig, fordi de bruker mer strøm på sommeren enn vinteren, når Norge har lavest kapasitet i strømnettet.

– Men da blir utfordringen at det også er mest overskuddsenergi på sommerstid, som vi må klare å ta vare på.

Tre samspillsmodeller

Brenne trekker frem tre samspillsmodeller som prosjektet ser på: geotermisk lagring, en-til-en-utveksling og strømbytte.

– Vi kan spille hverandre gode ved å lagre energien i geotermoser som kan tas opp og benyttes på vinterstid når behovet for oppvarming er størst, sier han.

Det gjør at datasentrene ikke trenger å bruke strøm til kjøling, samtidig som man får mer energi inn fjernvarmenettet, så Norge kan bruke mindre strøm på oppvarming.

En-til-en-utveksling handler om å kjøre restvarme fra datasentre direkte inn i bygg og fjernvarmenettet med lavere temperaturer enn tradisjonell fjernvarme.

– Den energien kan man direkteveksle inn i byer som har fjernvarmenett, og da trenger man ikke heve temperaturen via varmepumper i nye bygg med lavtemperaturbehov, sier Brenne.

For eksisterende, gamle bygg med høyere temperaturkrav, vil det imidlertid være behov for å heve temperaturen via en varmepumpe, som man kan gjøre med den varmen som kommer fra det geotermiske lageret.

Til slutt trekker Brenne frem at datasentrene er villige til å betale mye for rask tilgang på strøm.

– Da har vi sagt til datasentrene: Hva om dere sammen med oss bidrar til å frigjøre 1-2 MW strøm hvert år, slik at dere kan få tilgang til denne i den videre skaleringen av datasentreret?

Ifølge Brenne kan dette skje ved at de mange store byggene som fortsatt bruker strøm til oppvarming i Norge, konverterer til vannbåren varme eller fjernvarme, for eksempel ved at de utnytter overskuddsenergien fra datasenter.

– Dette er noe som flere datasentre har fanget interessen for, sier han.

Vil integreres

Reynir Jóhannesson, daglig leder i Norsk datasenterindustri, er positiv til prosjektet.

Han sier at datasenterselskapene gjerne gir fra seg overskuddsenergien sin, men at de opplever lav etterspørsel.

– Lunera har satt i gang kule prosjekter og utfordret oss på en veldig spennende måte. Vi trenger flere som tar initiativ og setter retning. Det er helt kritisk at potensielle mottakere av restvarme involverer seg.

Jóhannesson sier at bransjen ønsker å være fleksible og integrere seg i kraftsystemet.

– Vi har lyst til å bygge en industri i Norge som ja, bruker mye strøm, men som også er så godt integrert i kraftsystemet som overhodet mulig.

Skal snu mynten

– Dette handler mye om samfunnsoppdraget vårt som energiaktør, sier Brenne.

Han trekker frem at Lunera Energi ser gode muligheter for samspill mellom industriene.

– Tiden for etablering av store fjernvarmeanlegg er kanskje på hell. Vi må i mye større grad klare å utnytte overskuddsenergien i samfunnet.

Hvis prosjektet får Enova-støtte, skal de lage en konseputredningsstudie som hjelper dem med bestemme hvordan dette skal konseptualiseres og utvikles i Trondheim.

Tanken er at det de kommer frem til også vil være relevant i andre byer og tettsteder.

– Det som er interessant er at dette ikke er noen rakettforskning, selv om vi bare er i startfasen. Konseptene til teknologien finnes allerede i høyeste grad, sier Brenne.

Han mener utfordringen ligger i at man må tenke annerledes om datasentre.

– Vi skal snu denne mynten på mange måter og se på alle mulighetene. Jeg blir meget overrasket hvis vi finner store hindre, teknologisk eller regulatorisk.

Korresponderende ambisjoner

– Det er veldig bra at flere nå får øynene opp for at restvarme fra datasenter er en ressurs som kan brukes til å skape nye verdier og flere arbeidsplasser, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung til Digi på e-post.

Hun skriver at regjeringen jobber med å stille strengere krav til utnyttelse av overskuddsvarme, slik at mer av energien kommer samfunnet til gode.

– Hovedideen i prosjektet om å etablere datasenter slik at de gir verdi for både byen de bygges i og for energisystemet korresponderer bra med våre ambisjoner, skriver hun.