Open AI til Narvik: – Akkurat nå er jeg litt i sjokk

I etterkant av at Akers nye datasentersatsing «Stargate Norway» ble kjent, la administrerende direktør Klas Pettersen i Norwegian Artificial Intelligence Research Consortium (Nora) ut et innlegg på LinkedIn:

«Akkurat nå er jeg litt i sjokk over nyheten, og det er ikke helt klart for meg hva dette kan bety for Norge og det norske AI-miljøet», skrev han.

– Hvorfor er du i sjokk?

– To ting. Først og fremst er det dimensjonen, sier Pettersen til TU.

Han viser til at anlegget i Narvik er ventet å ha 100.000 databrikker (GPU-er) fra Nvidia. Til sammenlikning har Norges største superdatamaskin, Olivia, 304 GPU-er.

– Det er ikke bare et lite hopp, det er flere størrelsesordener forskjell, sier Pettersen.

Den andre årsaken er at Open AI kunne valgt et hvilket som helst annet land for Stargate-prosjektet, men landet på Norge.

– Det var veldig uventet. Ikke bare for meg, sier han.

Pettersen er tidligere hjerneforsker, men ble i 2019 leder for Nora som er norske universiteter, høyskoler og forskningsinstitutters eget samarbeid for forskning på KI, maskinlæring og robotikk.

– Et eksperiment for Open AI

Pettersen tror Norge kan bli broen mellom USA og Europa i KI-verdenen gjennom Open AI.

– Det er nok et eksperiment for Open AIs del, for som amerikansk selskap har de brukt sommeren på å skrinlegge det meste av KI-lovgivning, sier han.

– Men nå kommer de til et europeisk land og må forholde seg til norsk og europeisk lovgivning, som er relativt streng på KI-området.

Han mener det er både fordeler og ulemper med prosjektet.

– Det er en kraftkrevende industri. Vi har jo hatt mange debatter de siste årene om strømpris. Så selv om Norge som nasjon tjener penger på å selge kraft, er det klart det kan gå ut over strømprisen til privatpersoner.

Når vannkraft, som er et felles gode i Norge, skal brukes til kraftkrevende industri, mener Pettersen at det skal gi noe tilbake.

– I vanlig operativ tilstand gir ikke et datasenter ekstremt mange arbeidsplasser. Det er nok langt under 100, vil jeg tro. Det booster ikke norsk arbeidsmarked i seg selv. Men så kommer alle disse mulighetene, for norsk industri og norsk forskning, til å utnytte dette til å utvikle ny KI-industri og forskning. Og forhåpentligvis kunne etablere oss som et lite kraftsenter for KI.

Aker har selv anslått at det i første omgang blir rundt 70 arbeidsplasser ved det nye datasenteret i nord, men at det vil bli flere hundre når det er ferdig utbygd.

Drømmescenarier

– Vi vil nå få et gigantisk anlegg for regnekraft i Norge, sier Pettersen.

Han viser til at vi har mye norske data fra før.

– Data og regnekraft er de to viktige bestanddelene i kunstig intelligens, i tillegg til kompetansen man trenger. Det vil si at vi kanskje har det vi trenger for å kunne virkelig utvikle og lage god forskning og utvikling innenfor kunstig intelligens i Norge. Det er åpenbart at det er vår generasjons viktigste fagfelt.

Han mener modellene som blant andre Open AI utvikler, snart vil regnes som grunnleggende infrastruktur i samfunnet.

– Næringslivet og offentlig sektor vil bygge sine tjenester rundt det her. Disse modellene vil bli mer og mer agenter, som det heter. At de tar over flere og flere arbeidsoppgaver.

Han innrømmer at det ikke er helt uten utfordringer.

– Sikkerhet, virkelig kunne forske på og forstå, teste ut disse modellene også videre, vil bli ekstremt viktig neste år. Og kanskje det kan gjøre at dette fagfeltet kan blomstre i Norge. Det er jo drømmescenarioet.

Han mener det er viktig at Norge forstår fullt ut og kan benytte seg av mulighetene dette gir.

– Det er foreløpig veldig spennende, men åpenbart kan det ha både store fordeler og noen ulemper. Nå må man jobbe for at fordelene blir så store som mulig og ulempene så små som mulig.