Oslo Origo: – Føles ikke som en offentlig etat

– Det føles ikke som en offentlig etat. Vi har mye rom til å være autonome, sier Jan Schjetne.

– Vi har rom til å prøve og feile. Det tror jeg ikke alltid er tilfelle når man får et stramt budsjett og datoer man må forholde seg til. Her kan vi faktisk jobbe smidig, legger Mira Sjølie til.

Digi møter de to kollegaene i Oslo Origo sine kontorer på Stortorvet i Oslo sentrum. Men først tar vi en prat med direktør Tine Reuterdahl.

Oppdraget

Reuterdahl er direktør for de 145 personene som jobber med kontinuerlig utvikling av digitale tjenester i kommunen, for å utføre etatens oppdrag:

– Veldig enkelt forklart er det å gjøre det lettere å være innbygger i Oslo når du trenger kommunen.

Det er ingen liten oppgave, og selv om de ikke kan bite over alt på en gang, det mange jern i ilden samtidig hos digitaliseringsetaten.

Reuterdahl nevner to konkrete eksempler på tjenester Oslo Origo utvikler og drifter: Oslonøkkelen, en digital nøkkel i form av en app, samt en bookingløsning for selvbetjent utlån og utleie av lokaler til frivillighet og innbyggere.

– Vi eier ingen tjenester

Utviklingen av tjenester skal helst begynne så smått som mulig, og bygges i samarbeid med de som faktisk eier løsningen, og de som skal bruke den – enten det er ansatte eller innbyggere, forteller Reuterdahl.

I utviklingen av Oslonøkkelen og bookingløsningen er en rekke andre kommunale virksomheter involvert. Blant annet Oslo bygg, som eier og leier ut bygg og kommunens, byens 15 bydeler som driver bydelslokaler, Utdanningsetaten, Kulturetaten og de 180 osloskolene.

– Alt vi gjør er i samarbeid med andre og vi eier ingen tjenester. Vår jobb er å sørge for at det blir lettere for de som eier tjenesten å levere den, sier Reuterdahl og legger til:

– Det er vel også derfor man har satt opp en organisasjon som oss, for å lettere få oversikt og se sammenhenger på tvers i kommunen.

Den nye legevakta

I tråd med at halvparten av kommunens budsjett går til helse, er flere av satsingsområdene til Oslo Origo knyttet til denne sektoren. Ved siden av Helseveiviseren som skal hjelpe seniorer å finne fram til forebyggende lavterskeltilbud og helsetjenester, bistår de for øyeblikket Helseetaten med den nye storbylegevakta som åpner i Oslo i november.

For at det skal bli enkelt for innbyggere å bruke legevakta, er det flere ting som må gjøres:

– For eksempel at du kan registrere deg selv i mottaket.

– Men ikke minst at legene faktisk får den pasientinformasjonen de skal ha, når de skal ha den, sier Reuterdahl.

Gjennombrudd i deling av data

Legevakta, som har både en kommunal og en statlig del, er avhengig av enkel tilgang til pasientdata.

– Det er ganske nytt i landet at man faktisk får data til å flyte mellom stat og kommune. Det skjedde i februar i år, forteller Reuterdahl.

Sammen med Helseetaten, regionale sykehus og flere andre nasjonale aktører, var Oslo Origo med på å muliggjøre dette.

Men det er ikke bare innen helse at deling av data mellom stat og kommune har vært en prioritet. I 2021 klarte Oslo Origo i samarbeid med Skatteetaten og KS å få overført data direkte fra Skatteetaten – data som ansatte tidligere måtte hente fra innbyggerne selv og deretter taste dem inn i kommunens systemer manuelt.

Nesten ingen konsulenter

Siden Origo-prosjektet startet i 2017 har de bygget opp et internt kompetansemiljø for offentlig digitalisering.

I dag jobber 145 personer i etaten. Utenom seks konsulenter, er alle fast ansatt.

– Det er viktig å si at det ikke betyr at man ikke skal bruke konsulenter, men at ansatte må sitte i førersetet når det skal skje, sier Reuterdahl.

–Glad for å slippe å forholde meg til profitt til aksjonærer

Mira Sjølie kom til Oslo Origo som konsulent, men er nå fast ansatt. Både hun og hennes kollega Jan Schjetne jobber i team som leverer løsninger som brukes internt på huset for å gjøre jobben til resten av Origo lettere når de skal utvikle og forbedre tjenestene til innbyggerne.

For Schjetne var det samfunnsoppdraget som fikk ham til å søke jobben.

– Jeg er veldig glad for å slippe å forholde meg til profitt til aksjonærer, og bare jobbe med tjenester til innbyggere, sier Jan Schjetne

– Man har ingen etiske dilemma når man kommer på jobb. Det er veldig betryggende, legger Sjølie til.

Trenger vi en offentlig etat for digitalisering?

Oslo er landets største kommune med 50 offentlige virksomheter og 15 bydeler. Bydelene selv leverer rundt halvparten av alle tjenestene i byen, men det er begrenset hvor mange ressurser de kan sette av til digitalisering.

– Da er det bedre å ha sentrale miljøer som oss som kan bidra, enn å bygge opp mindre miljøer flere steder som potensielt drar i ulike retninger, sier Reuterdahl.

Som offentlig etat har Oslo Origo muligheten til å jobbe med digitalisering i et langsiktig perspektiv. Et eksempel er nettopp flyt av data mellom kommune og stat, forteller direktøren. Det krever kontinuerlig arbeid for å få flere deler av det offentlige til å høste fruktene av dette.

Vil sørge for flere markedsaktører

Samtidig understreker Reuterdahl viktigheten av å samarbeide med markedet.

Tidligere har det offentlige kjøpt inn store systemer, som ofte skal løse flere enn bare én ting. Siden markedet svarer på det det blir bedt opp, ender man da opp med noen få store aktører, mener Reuterdahl, som sier at det også har resultert i isolerte systemer og løsninger som ikke åpner for å dele data seg imellom.

– Vår ambisjon er å sørge for at man faktisk kan få et marked med flere små og mellomstore aktører, som kan levere mindre, mer spesialiserte applikasjoner og systemdeler til offentlige enn det som har vært vanlig frem til nå.