Overlevde Utøya: Bidro til å avverge Pride-angrep

Bjørn Ihler var på Utøya da terroren rammet 22. juli 2011.

I tiden etter forsøkte han å forstå hva som kunne føre et menneske inn i ekstremismen.

– Etter 22. juli begynte jeg å undersøke hvordan Breivik ble Breivik. Det var min måte å håndtere det å ha overlevd på, sier Ihler til Digi.

I dag leder han det norske teknologiselskapet Revontulet, som kartlegger terrornettverk, ekstremistiske miljøer og organisert kriminalitet.

Avverget Pride-angrep

Ihler forteller at selskapets arbeid tidligere har bidratt til å stanse terrorplaner.

I 2024 oppdaget analytikerne samtaler om et planlagt angrep mot en Pride-festival i Bratislava. Informasjonen dukket opp i kanaler knyttet til Terrorgram, et nynazistisk nettverk på Telegram.

Revontulet varslet politiet og arbeidet videre med å identifisere personene bak planene.

– Vi klarte å følge trådene og finne ut hvem som sto bak. Vi jobbet med Europol og politi og etterretning i Slovakia for å sørge for at angrepet ble avverget, sier Ihler.

Følger nettverk

Revontulet kartlegger hvordan ekstremister, terrorister og kriminelle misbruker sosiale medier, kommunikasjonstjenester og i økende grad finansielle tjenester.

Selskapet leverer etterretningsrapporter og data til blant annet teknologiselskaper, myndigheter og forskningsmiljøer.

De undersøker også trusler mot infrastruktur og forsøk på å påvirke valg.

– Vi undersøker hvor selskaper kan ta grep for å forhindre ulovlig misbruk av tjenestene sine, sier Ihler.

En sentral del av arbeidet er å følge aktører på tvers av plattformer.

Ihler forteller at innhold ofte blir produsert og spredt på Facebook, Instagram, X eller spilltjenester som Roblox.

Derfra kan brukere bli ledet videre til Telegram, Discord og mindre, lukkede grupper.

– Roblox er ikke alene, men plattformen har definitivt vært en viktig arena for å trekke barn og unge inn i disse miljøene. Det er et ganske alvorlig problem, sier han.

Skal finne nålene

Teknologien til Revontulet bygger i stor grad på grafdatabaser. De brukes til å vise forbindelser mellom personer, kontoer, kanaler, hendelser og innhold på tvers av digitale tjenester.

Selskapet kombinerer grafteknologien med egenutviklede og kommersielle KI-løsninger.

– Teknologien vår er spisset mot å finne nålene, ikke høystakkene. Dataene vi trekker fram, skal være de som er riktige og viktige for det konkrete arbeidet, sier Ihler.

Samtidig understreker han at teknologien ikke kan arbeide alene. Informasjon som kan få alvorlige konsekvenser for enkeltpersoner, blir kontrollert av mennesker.

– Vi må ha et menneske med i kjeden i alt vi gjør. Det handler om rettssikkerhet og retten til privatliv, men også om kvaliteten i det vi leverer.

KI brukes også av terrorister

KI-verktøyene som kan brukes til å avdekke terrornettverk, kan også misbrukes av ekstremistene selv.

Ihler forteller at KI brukes til å produsere propaganda, forsøke å få instruksjoner om hvordan eksplosiver kan lages og i økende grad til konkret planlegging av angrep.

Revontulet har også samarbeidet med det norske selskapet Factiverse om å undersøke hvordan KI-modeller kan manipuleres til å produsere konspirasjonsteorier og feilinformasjon om 22. juli.

Femten år etter terrorangrepene mener Ihler at den største endringen er hvor lett mennesker kan bli trukket inn i ekstreme nettverk.

– Det er blitt mye lettere for mennesker å bli radikalisert gjennom teknologi enn det var for 15 år siden, sier han.

Samtidig mener han teknologien gir muligheter til å oppdage utviklingen tidligere.

– Målet er at noen skal kunne intervenere så tidlig som mulig, slik at folk ikke blir trukket inn i disse nettverkene i første omgang.

Frykter hybride trusler

Ihler mener norske myndigheter fortsatt undervurderer trusler som oppstår i samspillet mellom stater, kriminelle nettverk og ekstremistiske miljøer.

Han tror terror, cyberangrep og angrep mot kritisk infrastruktur i økende grad vil smelte sammen.

Samtidig advarer han mot å la frykten ta overhånd.

Ihler forteller at de ekstreme nettverkene er alvorlige, men fortsatt små.

– Den beste løsningen er å passe på hverandre og ha en god dialog med barn, familie og venner. Vi må snakke om det som skjer på nettet, sier Ihler.

Han mener også at skillet mellom den digitale og den fysiske verdenen blir stadig mindre relevant.

– Vi må ikke se de digitale flatene som noe helt unikt og atskilt fra den fysiske verden. Det skillet eksisterer i stadig mindre grad i måten mennesker lever livene sine på.