artikler
På få år har selskapet blitt kåret til ett av verdens mest lovende innen AI. – Vi har tidenes mulighet nå
Anita Schjøll Bredes mot er inspirerende. Mot til å være annerledes, til å heve seg over småting og tenke virkelig stort. Hun er gründer av Iris.ai, som har som mål å gjøre all verdens forskning tilgjengelig ved bruk av kunstig intelligens.
På få år har selskapet blitt kåret til ett av verdens mest lovende innen AI, og snart er det klart for det norske markedet.
Anita hadde ikke planlagt dette livet. Gründer. Kunstig intelligens. Silicon Valley. For 13 år siden skulle hun søke på medisinstudiet, men noe stoppet henne fra det.
– Jeg bestemte meg for å ta et årsstudium i teater bare for å «få det ut av hodet», sier Anita.
Ett år ble til tre år. På en ferietur til Korfu, da hun var 20 år, besluttet hun seg for å starte sin første bedrift, Experia, et konsulentselskap for bedrifter med teater som metode. Noen måneder senere ringte Statoil, og det ballet på seg med oppdrag. Så kom finanskrisen i 2008. Det gikk hardt utover bedriften, og det ga henne tid til å bli mer bevisst på hva slags gründer hun egentlig ville være.
– Hvis du vil skalere opp en konsulentbedrift, må du øke antall ansatte. Jeg innså at hvis jeg startet en bedrift innenfor teknologi, kunne vi vokse fra få brukere til mange millioner, uten at antallet ansatte måtte øke like drastisk.
Men det er vanskelig å starte et teknologiselskap, uten å kunne noe om teknologi. Noen tipset henne om Gründerskolen. Den inkluderte et opphold hos selskapet bak e-undervisningsverktøyet Faculte, i San Francisco. Etter seks uker i California ble hun ansatt, og jobbet der i to år med kundeservice og som bindeleddet mellom brukere og teknologer.
Hva syntes folk om din teaterutdanning?
– I Norge så folk litt ned på at jeg studerte teater. I USA var det kult å ha en annerledes bakgrunn. Det var bruk for kompetansen min, og jeg var aldri redd for å stille dumme spørsmål. Jeg lærte masse veldig fort. På et tidspunkt sa en av sjefene mine til meg: «Anita, I think you really are a techie».
Rett etter tok hun mastergrad i entreprenørskap på Chalmers universitet. Parallelt med studiene bygget hun en racerbil sammen med et ingeniørteam.
– Jeg tenkte: Dette kan jeg ingenting om, jeg blir med!
Det var ni måneder med testing, design og konkurranser mot andre studentlag fra 34 land. Det endte med at teamet ble det første nordiske laget som vant verdensmesterskapet.
– Jeg tenkte hele tiden at jeg bare skulle leke litt, og senere ta meg sammen og søke medisinstudiet. Jeg tok aldri valget om å ikke gjøre det. På slutten av studiene i Göteborg begynte jeg å freake ut. De andre i klassen var så bevisste på hva de skulle jobbe med. Jeg snakket med en karriereveileder, og hun sa til meg: «Anita, karrieren din er ikke en stige, det er summen av alt du har gjort». Hun hadde rett, min karriere var, og er, ganske kul.
Etter et par år med oppdrag i teknologiselskaper i Sverige og Kenya, kom hun inn på Singularity Universitys kurs sommeren 2015. Undervisningen varer i ti uker, og målet er å inspirere fremtidens teknologiledere. På forelesningslista da Anita tok kurset sto folk som fredsprisvinneren Muhamed Yunus, Tom Chi, som lagde første prototype av Google Glass, og Guy Kawasaki, tidligere Apple-evangelist som var med og skapte den legendariske Super Bowl-reklamen for Macintosh i 1984.
Artikkelen fortsetter under.
– Vi diskuterte og jobbet med globale og etiske utfordringer, i lys av tema som kunstig intelligens, 3D-printing, bioteknologi, genteknologi, roboter, neurovitenskap, energi, vann og mat, og etiske utfordringer knyttet til eksponentiell teknologivekst.
Studentene ble utfordret til å løse et ordentlig problem på en positiv måte som påvirket livene til over en milliard mennesker, i løpet av de neste ti årene.
– Vi kom fram til at det finnes mye bra og viktig kunnskap, men den er ikke så lett tilgjengelig. Den kommer ikke menneskeheten til nytte, rett og slett fordi det er for mye informasjon. Slik ble Iris.ai til.
I dag, nesten fire år senere, er teamet på 15 mennesker spredd over hele Europa og de har blitt kåret av Fast Company til ett av verdens 10 mest innovative selskaper innen kunstig intelligens. De har utviklet en AI eller kunstig intelligens-assistent, som hjelper folk til å finne fram i forskningsartikler, lese avansert forskning og trekke slutninger, uansett om du er gründer, forsker, journalist eller student. Ingen enkel sak, med tanke på at det publiseres ca 6.800 forskningsartikler om dagen.
– Tenk for eksempel på klimaendringer. Jo mer åpen forskning og data vi kan ha tilgjengelig jo bedre kan vi løse store utfordringer vi står overfor.
Siste investeringsrunde var på 17 millioner kroner. Nå har de fått betalende avtaler med nesten alle universiteter i Finland og satser på å ekspandere til det norske, svenske markedet og så resten av verden. Nesten 10.000 personer har bidratt til å trene opp den kunstige intelligensen i Iris.ai.
Hva slags produkt har dere bygget?
– Vi har en gratis løsning på nettsiden vår som heter Explorer og er koblet opp mot over 100 millioner open access-forskningsartikler fra hele verden. Du legger inn din problemstilling og får en lang liste over mange relevante artikler. I vår premium-løsning kan du fortsette søkene og filtrere ut artikler som ikke er relevante.
– Ved hjelp av algoritmen trekker vi ut stikkord, kontekstuelle synonymer, ord som andre forskere har brukt og endeord. Vi gjør det om til et digitalt fingeravtrykk, en vektet matrise, og finner relevante matcher.
I dag er premium-løsningen tilgjengelig for utdanningsinstitusjoner som kjøper lisens, men på sikt håper teamet å utvikle en løsning for individuelle kunder.
Vi er Kodak akkurat nå, med alt vi kan. Vi har funnet opp digitalkameraet, og vi skjønner ikke helt hva vi skal gjøre med det
Anita legger til at det er et prosessverktøy og man må bruke litt tid på å legge inn all informasjon. Til gjengjeld, viser tilbakemeldinger fra studenter opptil 80 prosent tidsbesparing.
– Algoritmen kan lese på tvers av ulike fagfelt og terminologi, så det fører til økt tverrfaglighet.
Anita tror at Norge kommer til å bli sterkt påvirket av fremtidige teknologitrender, alt fra kunstig intelligens til endringer i transportteknologi og energi.
– Om 20 år bruker verden mellom 50 og 100 prosent solenergi. Det spår toneangivende professorer og gründere som Elon Musk. Da er all den oljen vi tar opp bare tull. Politikerne må se at teknologiutviklingen og jakten på alternative energikilder går mye fortere.
Hun mener at vi i Norge ikke skal undervurdere kompetansen fra olje- og gassindustrien. Men vi tenker som et investorfond, i stedet for å tenke mer som en startup. Vi må prøve nye retninger, prøve og feile.
– Vi er Kodak akkurat nå, med alt vi kan. Vi har funnet opp digitalkameraet, og vi skjønner ikke helt hva vi skal gjøre med det. Kan vi gjenskape oss selv, kan vi skille oss ut, hva er vår greie? Vi har tidenes mulighet nå.
Utenom mange utradisjonelle valg i karrieren sin, har Anita utpreget og annerledes klesstil. Hun går for eksempel aldri i dress, har nesering og rosa hår.
– Jeg har fått klar beskjed fra flere hold, at hvis jeg skal lykkes i business må jeg ta ut den neseringen. Det har jeg fått høre fra flere eldre menn. Jeg vurderte å høre på dem, men så ble det symbolsk for meg. Må jeg endre på hvem jeg er, for å lykkes i forretningsverdenen? Mitt motto ble at jeg kunne lykkes, kanskje bedre enn den gjennomsnittlige business-studenten, hvis jeg holdt fast på hvem jeg var, og var sann mot meg selv.
– Det har jo vist seg å være en ganske god taktikk. Jeg elsker det jeg gjør, og jeg sover veldig godt om natta. Det ville jeg ikke gjort, hvis jeg hadde brukt tid på å late som om jeg var noe jeg ikke er!
Hvordan er det egentlig å være gründer?
– Det er en evig balansegang, mellom å slåss for noe man virkelig tror på, og samtidig akseptere at man av og til må gi slipp på ting man har kjært, og prøve en annen tilnærming.
– Jeg kan skrive så mange fine ord jeg bare vil, om hvordan det er å starte et selskap, men det er ikke før man kjenner det på kroppen at man virkelig skjønner det. Den eneste måten å forberede seg på å starte en bedrift på, er å starte en bedrift.