PST: Nordkoreansk IT-personell blir ansatt i norske bedrifter

– Nordkoreanske IT-arbeidere ansettes i vestlige virksomheter på hjemmekontor ved hjelp av falske eller stjålne identitet, og lønnsinntektene de mottar går trolig til å finansiere landets våpen- og atomvåpenprogram.

Det sier PST-sjef Beate Gangås til Digi etter en pressekonferanse fredag. Der ble de årlige trussel- og risikovurderingene fra sikkerhetstjenestene lagt frem.

PST har også skrevet en egen rapport om IT-ansatte fra Nord-Korea. Det siste året har de undersøkt norske bedrifter som har blitt rammet av aktivitet fra nordkoreanske aktører.

Ifølge rapporten har de norske bedriftene kommet i kontakt med nordkoreanerne gjennom Linkedin og utenlandske rekrutteringsfirmaer.

– IT-arbeiderne har blitt ansatt som programvareutviklere og har i de fleste tilfeller gjennomført arbeidsoppgavene sine på en tilfredsstillende måte. De norske firmaene har derfor hatt liten grunn til å stille spørsmål ved ansettelsesforholdet, heter det i rapporten.

Utgir seg får å være europeere

Nord-Korea har utviklet et sofistikert system for å skjule identitetene til de nordkoreanske IT-arbeiderne, ifølge PST. Identitetspapirene fremstår autentiske og er profesjonelt produsert, hvor de har hevdet å være borgere av forskjellige europeiske land.

Flere norske virksomheter rammes, også bedrifter som ikke typisk regnes som etterretningsmål, som for eksempel bedrifter med mye kryptovaluta.

Det er fordi det nordkoreanske regimet bruker cyberoperasjoner for å omgå sanksjonsregimet og finansiere sitt atomvåpenprogram, ifølge rapporten.

PST advarer flere norske bedrifter:

– Nord-Korea er en aktør som har vist at de evner å kontinuerlig utvikle modus for å omgå sanksjonsregimet som landet er underlagt, heter det.

De anbefaler at norske virksomheter er forberedt på at de kan utsettes også for annen type aktivitet fra nordkoreanske aktører i fremtiden.

Uvanligheter

IT-arbeiderene har blitt ansatt som programvareutviklere og har i de fleste tilfeller gjennomført arbeidsoppgavene sine på en tilfredsstillende måte. De norske firmaene har derfor hatt liten grunn til å stille spørsmål ved ansettelsesforholdet, skriver PST.

Likevel har det vært en rekke uvanligheter knyttet til de ansatte i norske bedrifter, både når det kommer til ansettelsesprosessen og perioden disse var ansatt hos virksomhetene. Dette inkluderer:

• Ansatt snakker med en aksent som ikke samsvarer med hevdet opprinnelsesland
• Ansatt er motvillig til å snakke språket fra hevdet opprinnelsesland
• Ansatt ønsker ikke å skru på kamera i møter
• Ansatt vil i tilfeller hvor kameraet har vært på befinne seg i et lokale sombeskrives som «kundeservice-lignende»
• Ansatt ønsker å motta lønnsbetalinger på en konto som befinner seg i et land somikke korresponderer med hevdet opprinnelsesland
• Ansatt har utstrakt bruk av anonymiseringstjenester som VPN eller proxy
• Ansatt er registrert med VOIP-telefonnummer
• Ansatt forsøker å få tilgang til ulike tjenester som ikke naturlig tilhørerarbeidsoppgaver
• Ansatt har pålogginger utenfor arbeidstid

Aktiviteten i Norge kjennetegnes av at den også rammer virksomheter som ikke tradisjonelt er prioriterte mål for fremmede lands etterretningstjenester. Dette er fordi hovedformålet med aktiviteten er økonomisk vinning og sanksjonsomgåelse, ikke informasjonsinnhenting, understreker PST.