artikler

Rapport: 50 prosent av norske jobber kan automatiseres

Fire av ti nordmenn er redde for at kunstig intelligens skal ta fra dem jobben, viser en undersøkelse fra Tietoevry.

Behovet for programvareutviklere kan bli mye lavere i fremtiden. En rapport fra analyseselskapet McKinsey spår at halvparten av norske jobber kan automatiseres innen 2050.
Behovet for programvareutviklere kan bli mye lavere i fremtiden. En rapport fra analyseselskapet McKinsey spår at halvparten av norske jobber kan automatiseres innen 2050. Illustrasjonsfoto: Pontus Lundahl / TT /NTB

IT-giganten Tietoevry mener det ikke er noen tvil om at alle norske arbeidstakere kommer til å påvirkes av kunstig intelligens (Ki/AI) i årene fremover.

– For å forstå konsekvenser for egen virksomhet, er det viktig å bygge egen kompetanse på dette området. Kunstig intelligens (KI) vil påvirke alt fra IT-næringen til transport og logistikk og helsesektoren. Alle virksomheter bør se på hvilke ressurser som kan frigis ved hjelp av KI, sier Kåre Nygård.

Han leder selskapets avdeling for innovasjon og bærekraftig verdiskapning. Blant satsingsområdene er å undersøke på hvilke områder kunstig intelligens vil påvirke digitaliseringskraften i norske virksomheter i årene fremover.

Retting 18. august 2023: Tietoevry opplyser at de har tolket tallgrunnlaget feil. Det er fire av ti som svarer at de er bekymret for at KI skal ta fra dem jobben, ikke syv av ti – som Digi skrev i første versjon av denne saken.

Tre av ti benytter KI

Kåre Nygård leder avdelingen Create i Tietoevry Norge. Foto: Tietoevry
Kåre Nygård leder avdelingen Create i Tietoevry Norge.

Undersøkelsen er initiert av Tietoevry og viser at selv om bekymringen rundt bruk av kunstig intelligens i norsk arbeidsliv er stor, er det bare et fåtall som faktisk benytter seg av det i jobbsammenheng.

Kun tre av ti svarer i undersøkelsen, som er utført av Yougov på et representativt utvalg av den norske befolkingen, at de aktivt benytter KI for å løse egne arbeidsoppgaver.

– Men kunstig intelligens er et verktøy som rasjonaliserer arbeidet med kode, og rasjonalisering er en del av digitaliseringen. Så vi må se på hvilke muligheter som ligger fremfor oss, for å rigge både næringsliv og samfunn med tanke på utvikling av riktig kompetanse, sier Nygård.

Halvparten av norske jobber kan automatiseres

Fire av ti i undersøkelsen svarer at de er redde for at kunstig intelligens (AI) skal ta fra dem jobben. Denne frykten er kanskje ikke helt uberettiget.

I midten av juli kom analyseselskapet McKinsey med en rapport som viste at kunstig intelligens kan automatisere bort halvparten av alle arbeidsoppgaver innen 2030.

I rapporten «The economic potential of generative AI» skriver McKinsey at kunstig intelligens kan bidra til en årlig produktivitetsvekst i Norge på mellom 0,3 og 0,7 prosent frem til 2040. Analysen viser også at Norge er blant landene som vil lede an i automatiseringsbølgen.

McKinsey beregner det samlede verdiskapingspotensialet ved implementering av teknologien til å være mellom 55 og 95 milliarder norske kroner målt i BNP-bidrag i 2030.

– Norge har en høyt utdannet befolkning, og derfor er potensiell effekt stor hos oss, sier norgessjef Frithjof Lund i analyseselskapet McKinsey. Foto: McKinsey
– Norge har en høyt utdannet befolkning, og derfor er potensiell effekt stor hos oss, sier norgessjef Frithjof Lund i analyseselskapet McKinsey.

– En av to nordmenn har arbeidsoppgaver som kan bli mer enn 50 prosent automatisert ved generativ KI-implementering. Tar vi ut generativ KI-effekten, ville tallet vært nede i to av syv, sier norgessjef Frithjof Lund og fortsetter:

– Dette er arbeidstakere som bruker mye tid på oppgaver som kan automatiseres ved hjelp av nettopp det den generative KI-teknologien kan bidra mest til. Det kan være alt fra planlegging og samhandling til analyse og kreative oppgaver. Norge har en høyt utdannet befolkning, og derfor er potensiell effekt stor hos oss.

Kan 40.000 utviklere erstattes?

Tietoevery mener kunstig intelligens på sikt vil løse store utfordringer for den norske programvarenæringen. I dag mangler det nærmere 40.000 teknologieksperter.

Selskapet tror mange av disse jobbene kan erstattes med KI.

Nygård bemerker likevel at det fortsatt vil være stort behov for programvareutviklere også i fremtiden. Han tror at norsk programvarenæring kan levere kjappere fremover, og at behovene vil dreie mer mot kompleksitetsforståelse.

– En reorientering av kompetanse er helt nødvendig for at forretningsmodeller skal henge med på endringene som kommer. Med KI som verktøy kan vi drive utviklingen videre og skape ny verdi, tror Nygård.

Powered by Labrador CMS