sikkerhet
Rapport: Færre har tillit til at sjefen følger reglene for kontroll og overvåking på jobb
Kontroll og overvåking på arbeidsplassen er det Datatilsynet får flest henvendelser om. – Mange føler seg mer utrygg på arbeidsgiver, sier juridisk fagdirektør Signhild Blekastad i Datatilsynet.
Stadig flere digitale systemer i arbeidshverdagen gjør det enkelt å samle inn større mengder opplysninger om når, hvor og hvordan arbeidsoppgavene utføres.
Mange arbeidstakere kjenner ikke sine rettigheter, og er dessuten usikre på om arbeidsgiveren følger regelverket for behandling av personopplysninger på arbeidsplassen.
Dette kommer frem i en rapport fra forskningsstiftelsen Fafo (se faktaboks).
Flere mangler tillit
Systemer som muliggjør økt kontroll og overvåking av ansatte, kan også komme i en annen forpakning og introduseres som for eksempel nye digitale arbeidsverktøy som skal bidra til å gjøre arbeidet mer effektivt og gi høyere produktivitet, skriver Fafo.
Tilliten til at arbeidsgiver etterlever regelverket for behandling av personopplysninger har ifølge Fafo-rapporten blitt vesentlig svekket fra 2010 til 2019. 41 prosent svarte at de i svært stor grad stolte på arbeidsgiver i 2019, mot 52 prosent i 2010.
– Det er kjempeviktig å få fram faktum rundt dette. Det er det området vi får mest henvendelser på, både når det gjelder klagesaker og folk som ønsker veiledning. Det er også det området som er mest besøkt på våre nettsider, sier juridisk fagdirektør Signhild Blekastad i Datatilsynet til Digi.
– Vi bekrefter det rapporten sier om at mange føler seg mer utrygg på arbeidsgiver, legger hun til.
Undersøkelsen viser også at flere arbeidstakere i dag enn i 2010 er bekymret for at personopplysninger om dem i jobbsammenheng skal komme på avveie. Ansatte i privat sektor var i mindre grad bekymret for dette enn i offentlig sektor.
Menn har både mindre tillit til arbeidsgiver enn kvinner, og er mer bekymret for at informasjon om dem skal komme på avveie enn det kvinner er, understreker rapporten.
– Vet ikke hva man kjøper
Arbeidstakere gir et svært varierende inntrykk av hvor opptatt arbeidsgiver har vært av implementeringen av GDPR (EUs personvernforordning), noe som kan tyde på store variasjoner i arbeidsgivernes arbeid med GDPR, heter det i rapporten.
– Mitt inntrykk er at arbeidsgiver selv ikke alltid vet hva de sitter på. At de mangler bestillerkompetanse når de tar i bruk nye verktøy, og at man ikke vet helt hva man kjøper, sier fagdirektør Blekastad.
Rapporten påpeker at tillit kan spille en viktig rolle for legitimiteten til systemene og dessuten for arbeidsmiljøet.
– Hvis du som arbeidsgiver mister tilliten fra arbeidstakerne, mister du også lojaliteten, og da vil sikkert en del arbeidsgivere føle på at de må innføre mer kontrolltiltak. Det er sånn sett flere grunner enn personvernhensyn til å passe på at man holder seg på et fornuftig nivå, sier Blekastad i Datatilsynet.
Kilde til stress
Fafo-rapporten viser at kontroll- og overvåkingssystemer basert på direkte overvåking av ansattes kommunikasjon via e-post, internett, PC-/skjermbruk og interne chattekanaler, oftere oppleves som en kilde til stress.
«Et ikke ubetydelig mindretall» vurderer også bruken som negativ for ulike sider av arbeidsmiljøet, skriver Fafo.
Tradisjonelle systemer basert på kontroll av passering, tidspunkt og produktivitet oppleves ifølge rapporten som mindre ubehagelige.
Skal informere ansatte
Norske arbeidstakere har et lovfestet krav på medvirkning som arbeidstakere, og skal informeres om hva systemene og sine personopplysninger brukes til (se utdrag fra veileder i egen boks).
Rapporten diskuterer derfor også hvor formalisert bruken av de digitale kontroll- og overvåkingssystemene er, og finner at:
- 37 prosent svarer at systemet er drøftet med ansattes tillitsvalgt eller verneombud, slik regelverket krever. Nærmere halvparten svarer at de ikke vet om systemet har blitt drøftet.
- Totalt 63 prosent svarer at arbeidsgiver har informert ansatte om formålet med systemet, og drøyt halvparten svarer at de har fått informasjon om hva opplysningene brukes til.
Transport, lager og post på topp
Et stort flertall av respondentene svarte at de har ett eller flere av de følgende digitale kontroll og overvåkingssystemene:
- Overvåking av telefonsamtaler
- Overvåking av telefonbruk eller annen kommunikasjonsteknologi
- Overvåking av e-post, overvåking av internettsider
- Overvåking av PC-/skjermbruk
- Elektronisk registrering av passering
- Kameraovervåking
- Feltteknologier når arbeidet skjer utenfor arbeidsgivers lokaler
- Biometriske verktøy
- Elektronisk registrering av tidsbruk/produktivitet
- Overvåking av interne chattekanaler.
En kombinasjon av flere ulike systemer vil gi større muligheter for å kontrollere og overvåke ansatte i arbeidet, påpeker rapporten.
Bransjen transport, lager og post ligger på topp med 82 prosent som svarer at de har ett eller flere av disse kontroll- og overvåkingssystemene på jobb. Generelt er disse systemene mer vanlige i privat enn i offentlig sektor.
Fagdirektør Blekastad i Datatilsynet har også inntrykk av at bruken av kontroll- og overvåkingssystemer er mer utbredt i bransjer som allerede bruker verktøy som gjør det enkelt, som GPS, billettsystemer osv.
– Hva med kontorlandskap?
– Absolutt, der har du jo nett, og smarte bygg, der det er lett å få oversikt over hvor folk sitter til enhver tid, sier Blekastad, og legger til at bransjer med svake fagforeninger og lite kunnskap er høyere representert.
1500 henvendelser årlig
Kun 4 prosent av respondentene (238 personer) i Fafo-undersøkelsen svarer at de har tatt kontakt med andre fordi de opplevde kontroll- og overvåkingstiltakene som ubehagelige.
60 prosent av disse svarer at de tok kontakt med en kollega om dette. Andre tok kontakt med tillitsvalgt, verneombud, fagforeningen eller nærmeste leder.
Andelen som hadde tatt kontakt med noen utenfor virksomheten, som Datatilsynet, Arbeidstilsynet eller advokat, er relativt liten, skriver Fafo. Likevel er dette det temaet Datatilsynet får flest henvendelser på.
– Vi får 1500 henvendelser i året om dette. Mange av de som tar kontakt vedrørende sin egen situasjon er usikre på det har skjedd brudd på reglene eller ikke, sier Blekastad.
– Vi får mange klagesaker der vi også konstaterer brudd på reglene, legger hun til.
Relativt få kjente tilfeller av misbruk
Likevel er det «bare» 5 prosent av respondentene i Fafo-undersøkelsen som svarer at de har opplevd at arbeidsgiver har misbrukt personopplysninger. En like stor andel svarer at de har mistanke om at det har skjedd.
– I mange tilfeller kan det være slik at det ikke har vært misbrukssaker, men at det finnes systemer for det og at muligheten er der, sier Blekastad.
– Jeg tror vi kommer til å se flere eksempler på brudd etterhvert, legger hun til.